Globalister / imperialister

I vår moderne tid blir imperialistene ofte kalt globalister.

Globalister, en tysk og to norske © See terms

Imperialister vil lage imperier. Det vil globalistene også, (men de vil ikke si det til "utenforstående"). 

Både imperialister og globalister vil legge land og nasjoner under seg, og de vil styre sine imperier/"sin verden" fra sentralt hold. De vil ikke ha selvstendighet for de enkelte nasjonene eller for nasjonalstater. Mange folk og nasjoner har blitt underkuet og utnyttet av imperialister opp gjennom tidene. Globalistene er fordekte imperialister og vil samle hele verden til ett imperium.  

Det, at ett folk, noen få mennesker eller bare ett menneske, skal herske og regjere over alle andre og over flere nasjoner, er en ide’ og en organisasjonsform som har voldt mye elendighet opp gjennom tidene. Likevel ser vi i dag tydelige utslag av en hensynsløs globalisme fra sentralt hold f.eks. i EU og FN. Globalistene lager overnasjonale regler som overstyrer og eleminerer regler gitt av folkene i nasjonalstatene. Lover og regler gitt på demokratisk vis, må vike. (Jfr. vår såkalte "NAV-skandale"). Demokratiet i alle EUs og i alle FNs medlemsland blir sakte men sikkert tvunget på retur.

Britene har fått nok av det. Etter en løsrivelsesprosess som varte i over tre og et halvt år, går de ut av EU. Nå snakker de om:

• to restore democracy
• to make our own laws
• to control our own borders
• to trade and cooperate as a free nation with any country in the world

Flat organisering, med frie, lilkeverdige og likestilte mennesker og frie og likestilte nasjoner "skulder ved skulder", er ikke noe for imperialister/globalister. Nei, de vil organisere og rangere vertikalt - helst med hele verden i én pyramide - med bare ett menneske, eller noen få, helt der oppe på toppen. Resultatet blir milliarder av mennesker som avmektige treller langt nede på grunnplanet.

Hitler og nazistene respekterte ikke nasjonalstatene. De brøt seg inn over nasjonalstaters landegrenser, avsatte regjeringer og avviklet nasjonal suverenitet i mange land, blant annet i Norge. Nazistene var imperialister og ville, som alle andre og tidligere imperialister, legge andre under seg. De utvidet Tyskland med vold og militærmakt til «Das Grossdeutsche Reich», og de hadde planer om videre utvidelser.

De mest stormannsgale og maktgale av dem var globalister. De så for seg at de / «arierne» skulle herske over hele kloden. Tegningene for den nye «verdenshovedstaden» deres var godkjent av Hitler. Den skulle hete «Welthauptstadt Germania», (Berlin). Hitler likte nok tanken på å bli et globalt midtpunkt og en diktator for hele verden. I dag er det andre som sysler med globalistiske tanker som lilgner stygt på noen av de som Hitler haddde. 

Han ble gjennomskuet av flere, bl.a. av Charles Chaplin:

En globalist, Charles Chaplin, alias Adolf Hitler, i filmen Diktatoren

OBS! Det bor en "skap-Hitler" i mange globalister.

Globalisme – imperialisme.

Globalister  © See terms

Globalilster sysler med tanker om å lage et grenseløst og verdensomspennende imperium styrt av en "elite". Hitler snakket om noe liknende. Han snakket om et "herrefolk" og om "Übermenschen" som var eslet til å styre hele verden.

Ordet «imperialisme» er ikke lenger nøytralt eller positivt. Det evner ikke lenger å holde unna tanker om kolonisering, undertrykkelse, bedrag og utnytting. For å kunne fortsette nokså uforstyrret med slikt, trenger imperialistene et nytt ord til å smykke sine fordekte planer med. Det nye ordet er funnet, og det heter «globalisme». (Les: Grenseløs imperialisme).

Globalistene drømmer, som de fleste andre imperialister og som Hitler og nazistene, om et verdensimperium – og om en global styring over alle land og alle nasjoner i hele verden. Ja, de er sogar universalister. De har tenkt seg ut og laget regler som de sier gjelder for hele universet - (f. eks. reglene for det som kalles "de universelle menneskerettighetene". Globalistene forlanger at alle stater, folk og mennesker skal rette seg etter disse reglene - som de har funnet på.) 

De «toneangivende kretser» i AP og i flere andre partier er både globalister og universalister. De klarer ikke å holde styr på sin trang til å ville bestemme over alt og alle. 

De vil svekke nasjonalstatene og avvikle nasjonal suverenitet til fordel for et globalt styre dominert av en «verdenselite». (Foreløpig samler en del avdenne "eliten" seg i Davos èn gang om året.) For dette globale styret vil våre lokale, norske globalister så gjerne være «premissleverandører». De vil fortelle verdensstyrerne hva de skal gjøre. 

Etter hvert vil de lokale globalistene våre kanskje kunne opparbeide seg en etterlengtet følelse av at de er med på å bestemme over alt og alle - i hele verden.

Med donasjoner fra den norske statskassen prøver "toneangivende" norske politikere å kjøpe / bestikke seg til stillinger og verv i FN og andre internasjonale organisasjoner.

PS.
Berlin skulle bli hovedstaden i det globale verdensriket som Hitler så for seg. Han hadde tegningene klare for "Welthauptstadt Germnia". (Berlin).

Globalisten Adolf Hitler (spilt av Charles Chaplin i filmen Diktatoren).

Skjult budskap

Politikere og de fleste andre kan si én ting, men likevel klare å kommunisere at de mener noe helt annet. 

© See terms

Det er ikke havre, bygg eller rug dama på bildet er mest opptatt av. 

Etter en berømt seanse i en åker under et bryllup i Trøndelag, ble Trine Skei Grande (V) oppnevnt til kulturminister den 17. 1. 2018. Hun var statsråd  i Erna Solbergs regjering fram til 24. januar 2020.

Ved tiltredelsen erklærte Grande at kulturpolitikken hennes skulle bli preget av "raushet". Det er et tøyelig begrep. Sløseri, honorering av kvasikunst og annen misbruk av offentlige midler blir av De Korrekte ofte kalt for «raushet». Den retter seg ikke mot vanlige folk og allmennheten, men mot visse utvalgte.

Du kan lese mer om kulturministerens og andre politikeres "raushet" på facebooksiden til Sløseriombudsmannen. 

FNs "menneskerettigheter" blir merkedsført med bullshit og bløff

Regjeringen Nordli (AP) avga en "Betenkning om menneskerettigheter" i 1977.

De fleste forkjempere for "menneskerettighetene" er i praksis globalister. FNs menneskerettigheter gjør store inngrep i statenes suverenitet og setter til side bestemmelser gitt av de folkevalgte i nasjonalstatene. "Menneskerettighetene" er gefundenes Fressen for globalistene.

I propagandaen for FNs menneskerettigheter kan vi få høre slikt som dette:

«Menneskerettighetene er universelle. De er et sett av normer og finnes i universet (Noe i likhet med den såkalte "naturretten"). De gjelder overalt, for alt og alle og har gyldighet fra evighet og til evighet." 

Men det er rett nok nesten bare i tiden etter den annen verdenskrig at vi her på jorden for alvor har begynt å oppdage dem. Og nå har gode mennesker begynt å implementere disse rettighetene i alle lands lovverk... Alle stater, alle land og alle mennesker skal måtte rette seg etter dem.

Islamske stater har imidlertid reservert seg mot menneskerettighetene. Disse statene har sin sharia og hevder at de ikke har mandat til å lyde andre regler enn de som er gitt av Allah. I en kollisjon mellom FNs menneskerettigheter og islam,  må derfor menneskerettighetene vike. FN har godtatt det. Resultatet blir at islam står over menneskerettighetene - iallfall i muslimske land.

Sannheten er at FNs menneskerettigheter ikke er universelle. De er funnet på, konstruert, laget og formulert av feilbarlige mennesker og bløffmakere. 

Menneskerettighetsforkjempere har i rett nok forskjellige internasjonale fora vedtatt og erklært at menneskerettighetene er universelle,  uforanderlige og udelelige. Men disse rettighetene er bare «vedtatte sannheter». Ennå har ingen sett eller hørt noe direkte fra disse abstrakte normene som ivrige sjarlataner vil ha oss til å tro har sitt opphav et eller annet sted, eller overalt, i universet.

Derimot finnes det jo så absolutt såkalte menneskerettigheter skrevet på papir – i tjukke lag med dokumenter. Et av de viktigste dokumentene er FNs menneskerettserklæring av 1948. Den er laget, ikke av universet, men i New York av en forsamling utsendte mennesker fra mange land. Etter lange diskusjoner og tautrekking ble de enige om noen formuleringer som de til slutt vedtok.

Det var ikke mange som sa så mye om disse menneskerettighetene i de første etterkrigsårene. Først i 1977 da regjeringen Nordli (AP) la en melding med en «Betenkning om menneskerettigheter» fram for Stortinget, begynte disse «rettighetene» å få en viss oppmerksomhet her i landet.

Nå vil altså globalistene ha det til at det de kaller menneskerettighetene gjelder for alle mennesker og alle nasjoner. De vil ha oss til å tro at vi ikke kan gjøre noe annet enn å rette oss etter regler som de selv har tenkt ut og laget. Globalistene bløffer og vil styre hele verden med sin bløff, men vi trenger ikke å tro verken på dem eller andre bløffmakere.

Hvis vi likevel lar oss bløffe, blir de svært fornøyde. Det er rangering det gjelder: "Jeg bløffer og lurer deg; altså er jeg smartere enn deg og du er dummere enn meg." Smålige bløffmakere kan få svært sterke "kick" av slikt, og de kan føle seg umåtelig viktige og suksessfulle etter å ha lurt og bedradd en hel verden.

Overnasjonale regler som FNs "menneskerettigheter" truer demokratiet

At "menneskerettighetene" er evige og universelle, er en big bløff. De er "hjemmelaget" av folk i interessegrupper med tilslutning til FN.

Vi har et Storting og vi sier vi har et demokrati (folkestyre). Likevel får vi rett som det er se at at lover og regler som Stortinget og andre norske myndigheter har gitt, ikke gjelder. For når norske bestemmelser kommer i strid med regler gitt på et utenlandsk språk og av et "overnasjonalt" organ, er det ofte de utenlandsk reglene som gjelder. Lover som Stortinget har vedtatt etter årevis med høringer og nærmest endeløse "debatter" blir null verd.

Det har vi fått se f.eks. i den såkalte NAV-skandalen, og det er ingen liten skandale.

Har vi virkelig skikkelig demokrati i Norge når, ikke vi, men organer i utlandet skal bestemme hvem som skal få penger fra den norske statskassen?

EØS-reglene fratar oss mye av selvstyret, og de såkalte "menneskerettighetene" til FN fratar oss kanskje mer. Stortinget kan ikke lenger fritt bestemme hvilke rettigheter mennesker skal ha - og hvilke de ikke skal ha - her i Norge.

Vi bør ta vare på friheten og demokratiet vårt. For det kan bære helt galt av gårde når grupper av ikke folkevalgte personer i utlandet, i FN og EU, begynner å bestemme hvilke rettigheter vi skal ha - og hvilke vi ikke skal ha - her i Norge.

Det er ikke bare Norges frihet som er i fare. Globalistene har et dårlig skjult ønske om styring og utnyttelse av verden.

© See terms

Utvidede begreper, mye brukt

Løgnerske og villedende utsagn kan man også i politikken lage ved å "utvide begreper". Teknikken er enkel, primitiv og mye brukt. Man lyver og kaller noe for noe det ikke er.

© See terms

Man kan for eksempel ta et begrep som hat; så kan man på løgnersk vis, utvide det til også å omfatte tvil. Man kaller ganske enkelt også tvilen for hat. Så beskylder man også de som ikke hater, men som bare tviler, for å være fulle av ... hat.

Man kan så gå til lovgiverne og foreslå at også de skal kalle tvilen for hat, eller at tvilen i visse tilfeller "er" et hat, som må straffes. På den måten kan man få kriminalisert, truet, straffet og trakassert mange flere enn før. Man får straffen til å falle ikke bare over de egentlige haterne, men også over uskyldige tvilere. Løgnen vinner fram.

I våre dager er det ikke lang veg mellom lovgiverne og diverse pressgrupper eller aktivister som båre hvisker, maser og gauler om hat, hat og straff, straff. De hører alle stort sett til i de samme politisk korrekte miljøene.

Utallige begreper kan utvides. Man kan for eksempel utvide begrepet flyktning til å omfatte migranter av alle slag. Det gjør man ganske enkelt ved å kalle migranter av alle slag for flykktninger. Begrepet nordmann kan løgnere og kodetalere glatt utvide til å omfatte personer fra alle verdensdeler. (Ordet nordmann brukt i betydningen norsk statsborger er politisk nytale).

Utvidede begreper kan naturligvis brukes til mer enn falske anklager mot uskyldige. De kan, som all annen kodetale og nytale, brukes til svindel, bedrag og trakassering av alle slag. 

Flere eksempler: Se for eksempel inlegget om "Det utvidede kulturbegrep" 

Det utvidede kulturbegrep

"Det utvidede kulturbegrep" ble gjort gjeldende ved stortingsvedtak for over 50 år siden. Mye har sklidd ut siden den gang.

© See terms

(Lenger nede på denne siden kan du lese mer om "kunstneren" som tok avtrykk av bakenden sin.)

Etter et par «kulturmeldinger» fra regjeringen i 1960/-70 årene, vedtok Stortinget en kraftig utvidelse av begrepet «kultur». Norge «fikk» «det utvidede kulturbegrep» til stor applaus fra samfunnstoppene. (Løgnere og kodetalere, f. eks. på Stortinget, kan bli enige om å utvide ethvert begrep; akkurat som de vil). Utvidelsen av kulturbegrepet førte til mye rart. Mangt og mye som knapt noen før ville finne på å kalle for kunst eller kultur, ble nå for kultur å regne - iallfall i stat, kommune og i de politisk korrekte og bevilgende kretser.

Det nye kulturbegrepet førte med seg en strøm av penger til slikt (eller egentlig slike) som hadde svært lite med egentlig kultur å gjøre. Det var først og fremst "venstresiden" som gikk inn for de store pengeoverføringene. De har alltid likt å vise sin "styringsdyktighet" med et høyest mulig forbruk av skattebetalernes penger.

Etter dette ser det ut til at folk i "kultursektoren" ble evig takknemmelige overfor den rause "venstresiden". Det er ikke mange "kunstnere" eller "kulturpersonligheter" som i dag unnlater å lovprise nesten enhver idé og ethvert tiltak som kommer fra de såkalte "venstreorienterte" politikerne.

For her er fortsatt penger å hente: I dag kan du stille naken på geledd i Bodø - eller smøre inn din egen bakende for så å gjøre det kunststykket å sette deg på et papir. Så får du avtrykk av bakenden din på papiret. Deretter kan du stille ut rævabildet slik «kunstneren» Lars Morten Spånberg gjorde i 2019. Et slikt stunt kan komme inn under det utvidede kulturbegrepet. Spånberg ble tildelt kr. 750.000,- i tilskottsmidler fra Det norske kulturrådet etter anusbildet og tukling med noe som skulle se ut som kjønnsorganer.

(Tilskottsmidler er forresten et gammelt og tildekkende kodeord. Det betyr penger, penger som offentlige organer gir bort; «gi-bort-penger», altså).

Trine Skei Grande (V) ble kulturminister i januar 2018.

Rasisme; et ord som er mye misbrukt

© See terms

«Venstresidens» frontfigurer liker godt å tøye begreper slik at de får en annen eller mer vidtrekkende betydning enn før. De kan kalle vanlige, fredsæle og omgjengelige mennesker for rasister, selv om vanlige kvinner og menn opplagt ikke er det. Den som lager slike løgner eller ordutvidelser, får vist sin forakt for ordenes rette betydning, for det norske språket og for sann og ærlig tale. I et miljø dominert av nytalere, kodetalere og bedragere, vil han høste beundring og respekt.

De som i noen år har fulgt med i språkutviklingen, vet at et sterkt utvidet rasismebegrep lenge har vært brukt av talsmenn for «venstresiden»; radio, TV og papiravisene inkludert. Tilhengerne av begrepsutvidelsen, som også er en begrepsforfalskning, klarer å se «rasisme» så å si i alt og alle, over alt, også i slikt hvor det ingen rasisme finnes. Stortingsvedtaket fra 1970 årene om å utvide "kulturbegrepet", har banet vegen for mange andre utvidelser.

Politisk korrekte og falske anklager om rasisme, kan være ødeleggende for dem det går ut over. Det har vi sett flere eksempler på. Men å se enkelte mennesker gå til grunne, ser ut til å være en inspirasjon for både små og store aktivister på «venstresiden».

Fra sin redaktørstol i Dagbladet, langt oppe i etasjene i Akersgata, «så» Marie Simonsen rasisme da ambulansesjåfør Erik Schenken skulle hente en somalisk mann som hadde falt om i Sofienbergparken. Med trykksverte, falske anklager, bullshit og usannheter i hundretusenvis av eksemplarer, klarte den selvrettferdige Marie Simonsen og andre fra «venstresiden» å drive ambulansesjåføren inn i så dyp fortvilelse at han holdt på å ta livet av seg. «Det verste er når man sitter med hagla i munnen og lurer på hvorfor man ikke trekker av», sa han etterpå.

Han var ingen rasist. Dagbladet ble felt i Den europeiske menneskerettsdomstol. Bladet, som ellers er svært opptatt av menneskerettigheter og menneskerettsdomstolen, skrev lite om denne fellelsen. (Mer om saken i en artikkel av frilansjournalist Anki Gerhardsen i Aftenposten 27.3.2018).

Utvidet rasismebegrep

Lars Gule, en talsmann for "venstresiden", er en ivrig tilhenger av det utvidede rasismebegrep som gir muligheter for utskjelling og straffeforfølgning av meningsmotstandere. Han har kommet med en romslig definisjon av rasismebegrepet:

«Rasisme er å krenke noens menneskeverd på grunn av deres antatte rase, etniske (og dermed også kulturelle) eller nasjonale bakgrunn».

Gule prøver her å fortelle oss hva rasisme «er» for noe, men rasismebegrepet hans er sterkt utvidet sammenliknet med det egentlige og ekte. Ved å trekke inn begrepet «kultur» utvider han rasismebegrepet kolossalt. (Jfr. «Det utvidede kulturbegrep» som kan omfatte nesten hva som helst). Kritikk av kultur og levevaner kan bli «rasisme». Et slikt rasismebegrep er en et påfunn og en forfalskning. Det skiller seg sterkt fra det ekte rasismebegrepet som vi bruker i daglig norsk tale. 

Forskjellen kan forklares ved at Gule, «venstresiden» og «eliten» lager seg sitt eget språk. (Nytale/kodetale med nye og selvvalgte betydninger av mange ord og begreper). Jeg kaller språket deres for kodenorsk – til forskjell fra vanlig norsk.

Det ekte rasismebegrepet lever selvsagt ennå. «Rasisme» er fortsatt et ord i det ekte og vanlige norske språket. Vi mener noe med ordet. På vårt eget språk, alminnelig godt norsk, mener vi med «rasisme», noe som har med rase(r) å gjøre.

Hvis Gule og resten av etablissementet ville gå inn for ekte og ærlig kommunikasjon, burde de interessere seg for hva vi, alminnelige nordmenn, mener - med ordet «rasisme» og med andre ord, som for eksempel rase. Men Gule og hans «elite», har overhodet ingen interesse eller respekt for hva vi andremåtte mene. De trives best i rollen som orakler, allvitere, vill-ledere og utøvere av en selverklært definisjonsmakt.

Hvis de virkelig tror at de kan bestemme hva vi, ca. 5 millioner nordmenn, mener med de ordene som vi lar komme ut av våre munner, så tror jeg likevel at de sterkt overvurderer seg selv.

Sjikane og sverting med et utvidet rasismebegrep

Sjikane og sverting av meningsmotstandere ser ut til å gi mange aktivister fra «venstresiden» økt selvfølelse. Mange av disse aktivistene kommer da også fra den såkalte "upper class". De har en litt annen identitet enn folk flest, og identifiserer seg ikke med "hvem som helst". "Venstresidens" såkalte elite har alltid likt ta seg ut i rollen (obs rollen!) som sosialt og moralsk overlegne, og det gjør de ved å hakke ned på helt vanlige mennesker.  

Etter at man på "venstresiden" nå har utvidet rasist- og rasismebegrepet til det ugjenkjennelige, er det ikke vanskelig å finne noen å hakke ned på. Etter utvidelsen kan de beskylde de fleste helt vanlige mennesker for å være rasister.

I flokk og i «fellesskap» kommer «venstresiden» på hugget. Det ikke bare Blitzere og «antirasister» men også flere av «venstresidens» «åndshøvdinger» som letter seg med å la skjellsord hagle.

Forleden fant jeg noe på resett.no. Det er en kjent frontfigur og politisk korrekt prektighet fra «venstresiden», Lars Gule, som ytrer seg. Han er en ivrig tilhenger av et sterkt utvidet rasismebegrep og bruker følgende gloser om det innvandringskritiske nettstedet resett.no, om nettstedets virksomhet og om redaktøren, Helge Lurås: 

·                   «redaktør» (i gåseøyne)

·                   Kloakk

·                   Nedrig og hyklersk

·                   Rasisme

·                   Hets

·                   Trakassering

·                   Nedrighet

·                   Mobbe

·                   True

·                   Dobbeltmoralsk

·                   Nedrig person

·                   Høyreekstremt

·                   Oppfatninger som hører gårsdagen til

·                   Rasismen

·                   Rasistisk tilsnitt

·                   Uegnet til å være redaktør for noe som helst

·                   Mangler kompetanse og nødvendige innsikter

·                   Moralsk nedrig

·                   Hykler

·                   Sjofelhet

Dette var noen av de karakteristikkene som Gule hadde klart å få satt ned på godt og vel en halv A4-side. Der var mer, men det har lite for seg å sitere alt hva Gule sier.

Lovbestemmelser om «rasisme», hatefulle ytringer og mer

Politikere og aktivister fra den politisk korrekte «venstresiden» har stor innflytelse på lovgivingen og har laget lover som skal "bekjempe rasisme og hat". («Rasismeparagrafen», Straffelovens gamle paragraf 135a, og gjeldende lovs paragraf 185 om hatefulle ytringer). I paragraf 185 er det brukt romslige formuleringer som rammer langt mer enn det som vanlige mennesker anser som rasisme og hat.

Ordene «rase», «rasisme» og «kultur» er ikke uttrykkelig nevnt i paragrafen, men begrepene ligger der underforstått.  Paragrafen nevner «hudfarge» og «nasjonal eller etnisk opprinnelse». Uttrykket «etnisk opprinnelse» skal tolkes slik at det også omfatter kultur. Kritikk av kultur, f.eks. matkultur, hevnkultur eller ordningen med barnebruder, kan tolkes som kritikk av «etniske opprinnelse». En slik kritikk kan nytalerne kalle for hatefulle ytringer eller rasisme. Mange av dem vil nok ønske seg at slik kritikk blir straffet.

Etter utvidelsene av begrepene hat og rasisme, kan du i Norge i dag bli straffet for noe du egentlig ikke har gjort. Du kan f.eks. bli straffet for hat selv om du egentlig verken har følt eller utvist noe hat. Du kan bli straffet fordi et flertall av usannferdige politikere, med trang til å fordømme andre, har funnet det beleilig å kalle det du gjorde for - «hat».

Eller du kan bli dømt for rasisme fordi de fant det beleilig å kalle det du gjorde for rasisme.

Hat, hat og hatparagrafen om hatefulle ytringer

De politisk korrekte retter sin anklager om fordommer og hat nesten alltid mot oss vanlige nordmenn. 

© See terms

En sterkt utvidet og forfalsket versjon av ordet hat har lenge vært populær i politisk korrekte kretser. Vi, alminnelige nordmenn, er fulle av fordommer og hat! Dette blir banket inn i oss og i innvandrerbefolkningen som naturligvis har lett for å tro det de hører - fra de statsbærende og "toneangivende kretser" som behersker NRK, TV, radio og de store avisene. 

De politsik korrekte sår mistro og hat blant innvandrere mot oss vanlige nordmenn. Splitt og hersk!

Små og store politikere overgår hverandre i å se hat, hat, hat nesten overalt. Jo mer "hat" de kan se, jo mer "korrekt" er de. Nå har de tatt ordet hat inn som et nøkkelord bl.a. i en lovbestemmelse om “hatefulle ytringer” (paragraf 185 i straffeloven).

Paragrafen retter seg mot ytringer av ymse slag. Den innskrenker ytringsfriheten og gjør “etnisk opprinnelse” (og dermed også innvandreres kultur(!)), til noe som man skal passe seg for å si noe om.

Paragrafen avløser det som før ble kalt “rasismeparagrafen”. Hovedhensikten med den er å frata innvandringsmotstandere ord og argumenter i innvandringsdebatten. Paragrafen kan også brukes til å kneble kritikk mot politikere i mange andre sammenhenger.

"Voldtekt" uten vold - utvidelse av begrepet voldtekt

© See terms

Amnesty Intarnational Norge og aktivister som står lovgiverne nær, arbeider for tiden for å gi begrepet voldtekt en ny og utvidet betydning. Noe som før ikke var straffbart, skal nå bli en straffbar voldtekt.

I politisk korrekte kretser har ordet voldtekt lenge vært brukt om visse handliner uten spor av vold. Det er mange år siden de utvidet begrepet «voldtekt» til også å omfatte såkalte «sovevoldtekter». 

"Nettvoldtekter" har man av og til kunnet lese om på NRK tekst-TV. Uskyldige ofre kan bli "voldtatt" over nettet av forbrytere som sitter i nabolaget eller på den andre siden av kloden! 

"Stirrevoldtekter" skal også være en form for voldtekt. Man voldtar noen med blikket.

«Seksuelt ladet stirring» er en uting og en av de vanligste formene for seksuell trakassering, ifølge I følge Djupedalsutvalget som var oppnevnt av regjeringen. (Øystein Djupedal var fra SV). Utvalget slo fast at "seksuelt ladet stirring" er en krenkelse som bør få følger. 

Aktivister i hovedstaden har begynt å følge opp. Ungdomsgjenger i Oslo har tatt «politioppgaver» i egne hender og begynt å gi straff i form av «bøter» til «stirrere»; dvs. til alle som ikke vil slå blikket ned, "voldtektsmenn" eller ikke. 

Utvidelsen av voldtektsbegrepet er "gefundenes Fressen" for alle som vil ta seg ut med å true sine medborgere med hyppige politianmeldelser og straff for noe som  mennesker hittil aldri har regnet for straffbart. 

Amnesty International Norge er en av de ivrigste forkjemperne for utvidet straff, straff og mere straff. Dette til tross for at amnesty er et ord som betyr straff-frihet. De skjuler altså en rå og gemen agenda under et fint om misvisende navn! Slikt er typisk for organisasjoner og "fellesskap" med sans for hykleri og kodetale - som de bruker for å ramme endre.

De Korrekte, med "venstresiden" i spissen, er for tiden svært opptatt av kvasivoldtekter: "voldtekter" uten vold. Så lenge de holder praten gående om "nettvoldtektene" og andre kvasivoldtekter, slipper de å vende oppmerksomheten mot det som virkelig er voldtekter. De simpelthen elsker å tumle med ord, ytringer, definisjoner, retorikk og begreper for på den måten å kunne la virkeligheten gå sin skjeve gang.

For tiden ser det ut til at nye typer av ikke-voldelig adferd, eller ren passivitet, kan bli føyd inn under straffelovens begrep voldtekt. Flere pressgrupper går inn for det. Det blir lagt opp til at avtale må inngås før lovlig samleie kan finne sted. Om det går etter planen, vil du kunne bli dømt for voldtekt hvis dere ikke fører noen «dialog», ordveksling eller samtale før hvert samleie. Pressgrupper vil ha storsamfunnet til å kreve at begge i senga må si høyt og tydelig ja før hvert samleie kommer igang.

Hun traff han i baren. Hun ble med på rommet, la seg på senga, gjorde ingen motstand, var helt passiv, sa ingenting. Etterpå begynte hun å føle seg dum og krenket, gikk til politiet, fikk han dømt for voldtekt, 5 år i fengsel.

Neste gang han så henne satt hun midt inne i en flokk av fnisende damer. "Der kommer voldtektsforbryteren", sa hun. Det utnavnet måtte han leve med resten av livet.

Her kan vi reise flere spørsmål; f.eks:

1. Bør det han (eller eventuelt det hun) gjorde være straffbart?

2. Bør det kalles for voldtekt?

3. Bør det straffes med mange år i fengsel?

Svaret på de to siste spørsmålene bør være et klart nei, for det ble ikke utøvet noen vold.

Støre med rettsprinsipper fra lenge før hekseprosessenes tid

Ifølge «venstresidens» nye rettsprinsipper («Lex Jonas Gahr Støre») skal den som varsler eller anmelder seksuell trakassering eller en «voldtekt», bli trodd på at noe galt eller ulovlig har funnet sted. (Voldtekt kan være så mangt. Begrepet er blitt sterktutvidet i det siste.) Etter en klage eller anmeldelse (for voldtekt, drap, terrorisme eller hva det måtte være), skal det bli opp til den arme anklagede eventuelt å bevise sin uskyld.

At hvem som helst kan anklage, at hvem som helst kan anklages, og at den anklagede må bevise sin uskyld for å unngå straff, er en barbarisk rettsordning som vi ikke har hatt i Norge siden lenge før hekseprosessenes tid.

Dette forferdelige prinsippet, at den anklagede skal regnes for skyldig, var noe Jonas kom med da det kokte som verst under #MeToo-kampanjen og Giske-saken. Han hevdet at #MeToo førte til et paradigmeskifte og var som vanlig veldig veldig snar til å snu kappen etter vinden. Et paradigmeskifte vil vi få hvis «Lex Jonas Gahr Støre» blir stående. Det vil bli et paradigmeskifte fra det siviliserte til det barbariske.

Støres nye rettsregel vil kunne gjøre ende på en av grunnpilarene i et sivilisert samfunn – nemlig prinsippet om at samfunnet skal regne den anklagede for uskyldig til det motsatte er bevist. Etter Støres prinsipper vil dommerne bare i liten grad måtte interessere seg for om den tiltalte virkelig har gjort det han blir beskyldt for. Det interessante blir om han klarer å bevise at han er uskyldig.

Den nye regelen vil lett slå ut i et økende antall falske anmeldelser med et økende antall forfølgelser på falskt grunnlag som resultat.  Rettsapparatet og straffeforfølgelsen blir i stor grad stilt til rådighet for løgnere; et sikkert tegn på et samfunn i forfall.

Idretten; et kodeord for NIF, Børre Rognlien, Berit Kjøll, osv.

"Idretten" har stukket av og tatt pengene med seg. © See terms

Når man snakker ekte og ordentlig norsk og sier «idrett», så mener man jo aktiviteter, slikt som løping, hopping, sykling osv. Idrett er bra. Hvem tør si noe stygt om idretten?

I de politisk korrekte og bedragerske kretser bruker de likevel ofte ordet om noe helt annet; nemlig om personer, om en «elite», som har verv i idrettsorganisasjonene og som får disponere over enorme pengesummer. Når politikerne og media forteller at det offentlige gir penger til «idretten», så betyr det at det offentlige i praksis gir penger til / stiller penger til disposisjon for, disse personene.  

Ved å bruke kodeordet «idretten» kan politikerne og idrettspampene dysse ned eller skjule at det i virkeligheten er visse utvalgte personer som får adgang til å rutte med disse millionene eller milliardene fra det offentlige.

Her er noen eksempler på kodetaleres bruk av ordet «idretten»:

1.

«Idretten har vært tydelig på at alkohol på arrangementene, det ønsker vi ikke,» (sa formannen i NIF på TV den 17.12.2018).

2.

«Idretten avsetter større og større arealer med alkoholservering til VIPs når nye anlegg skal bygges».

3.

«De siste årene har idretten brukt flere hundre millioner kroner på OL-søknader som det ikke har blitt noe av.»

4.

«Hva sier idretten til et nytt OL på Lillehammer?» (Spørsmålet ble stilt til Tom Tvedt på NRK, dagsrevyen den 12. 2. 19. Han svarte uten å blunke. Tom Tvedt tok det helt selvfølgelig at han ble kalt «idretten»).

«Idretten» har vært et svært effektivt kodeord som har bragt milliarder av kroner i hendene på en «elite» av tillitsvalgte og ansatte i idrettsorganisasjonene. Den som har fulgt med, vet at de har beriket seg og sine, misbrukt og sløst vekk enorme summer. Pengebruken har vært lite egnet til å tilgodese andre enn pamper og toppidrettsutøvere. Politikerne har visst om det, men har svært lenge funnet det ok at pamper og «elite» får bedra oss alle og more seg med samfunnets midler.

Helt nede på grunnplanet i idrettsorganisasjonene steiker og selger de fortsatt vafler å skaffe inntekter - slik at lille Kari og lille Ole skal få ha det litt gøy med handball, fotball eller andre aktiviteter som virkelig er idrett. Den nye idrettspresidenten, Berit Kjøll, sa imidlertid at «ikke en vaffelkrone ble brukt» da toppene i håndballforbundet i all hemmelighet betalte ca. kr 100.000,- til et PR-byrå for å få henne valgt.

At "eliten" i håndballforbundet ville ha henne til president, er ikke til å unders over. Med sin uttalelse om "vaffelkroner" fikk hun iallfall gitt et lite vink om at småbeløp og "vaffelkroner" er ikke noe for Berit Kjøll.

Det er forresten nære forbindelser mellom toppene i idrettsorganisasjonene og toppene i politikken. Aps partisekretær, Kjersti Stenseng, er f.eks. samboer med Tom Tvedt som var president i Norges idrettsforbund.

Politikerne bedrar oss fremdeles ved å fortsette med å gi penger til noe / noen de kaller «idretten». Men de lyver. Det de kaller «idretten» er ikke idrett, men noe helt annet.

Idrettsmilliardene; hvor tar de vegen?

NRK lager nytale av ordet «propaganda».

Om morgenen har NRK ofte programmer med politisk korrekt og sløvende koseprat om viktige temaer. Den 2.10.19 gjaldt det ordet “propaganda”.

“Begrepet propaganda har fått en ny betydning, noe de fleste ikke vet”, kunne NRK fortelle. (Ja, de sa virkelig det!)

Når vi hittil har snakket om propaganda, har vi oftest siktet til slikt som massespredning av indoktrinerende budskap fra store og mektige aktører som stater, store politiske partier og andre mektige organisasjoner. Nazistene og nazistenes NSDAP (Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei) med nazipampen Goebbels i spissen drev intens propaganda gjennom massemedia.

Men nå har begrepet “propaganda” blitt utvidet. En ny betydning kommer i tillegg til den gamle, sier NRK. Det nye er at heretter vil ordet “propaganda” (også) ramme ytringer fra “den lille mann”. Eller fra “enkeltmennesker”, som de politisk korrekte ofte sier for å markere sin avstand til oss enkle og enfoldige.

Utvidelsen åpner for løgn og misbruk av ordet. Den er trolig laget i en eller annen politisk korrekt tenketank og tar først og fremst sikte på å ramme/kneble de mange selvstendige og frittenkende menneskene som tør ytre seg på Internett. 

Hvis du ikke er politisk korrekt, men tør bruke vår skrantende ytringsfrihet til å si din sanne mening i for eksempel et kommentarfelt, vil ytringen din nå kunne bli stemplet som propaganda. Følgene av slikt er det opp til våre makthavere å bestemme. Så bare pass deg!

Det vi nå kan vente oss, er at massemedia begynner å bruke ordet «propaganda» oftere og oftere om sånt som «den lille mann» driver med. Den nye «betydningen» skal prentes inn i folket. (Jfr. Joseph Goebbels).

Når en anselig del av befolkningen har begynt å bruke ordet om «de små» og om hverandre, har ordmanipulatorene klart å etablere nytale i vide kretser. “Den lille mann”, de evige ofrene for den virkelige propagandaen, vil da stadig oftere måtte tåle å bli beskyldt for å komme med propaganda. Deres tanker, meninger og ytringer vil kunne bli mobbet ned og griset til med løgnaktig språkbruk fra "de Korrekte". Sverting og løgn fra makthavere har alltid vært et viktig redskap for undertrykkelse.

Om det går som de ønsker, vil ordet “propaganda” sjeldnere og sjeldnere bli brukt om den ekte propagandaen; om slikt som makthaverne selv driver med. Språkutviklingen kan gå sakte, men TV og massemedia er kraftige redskaper. Om ikke så svært mange år vil vi fra toppene i staten og partiene kanskje kunne høre noe slikt som dette: «Propaganda? Vi? Nei! Propaganda er noe som mange små troll driver med på internett!»

Minkende forståelse

Nytale og kodetale undergraver samforståelse og samhold i samfunnet.

Vi nordmenn har et språk, norsk, og det er utvilsomt en av de viktigste delene av vår kultur. Ordene i språket vårt har stort sett samme betydning for de aller fleste av oss. Derfor kan det norske språket brukes til å lage samforståelse og samhold mellom oss. Dette er en fordel for de fleste av oss - men ikke for dem som med løgn og misbruk av ord vil lure og bedra oss, forvirre oss, splitte og sette oss opp mot hverandre.

Politiske partier og grupperinger står mot hverandre og vil dra oss i forskjellige retninger. De fleste av dem har liten respekt for det alminnelige norske språket og for sann og tydelig tale. De velger ord og talemåter som tjener partienes og ideologienes sak. At det går på bekostning av redelighet og samforståelsen i samfunnet vårt, bryr de seg lite om.
Forvirring, frustrasjon og polarisering brer seg.

Er de på veg ut av det norske språkfellesskapet?

«Eliten», AP, SV m.fl., kan sakte men sikkert komme til å definere seg ut av det alminnelige, norske språkfellesskapet.

En overproduksjon av kodeord, nyord, floskler og omdefineringer kan bli et problem også for «eliten». Rett nok kan de klare å få demonstrert sin forakt og avstand til folk flest og til folkemålet ved å legge seg til med en egen «sjargong», ved ikke å «kalle en spade for en spade»; men politikerne og en krets rundt dem, kan være i ferd med å lage store vansker for seg selv. (Eller de kan være i ferd med å smi ris til sin egen bak, som vi av og til sier her på bjerget). 

Politikerne og resten av den "korrekte eliten" kan risikere at mange av dem til slutt fremstår som de rene vrøvlere med et språk («kodenorsk») som “undersåttene” stort sett vil regne som oppstyltet tøv og uforståelig abrakadabra. APs Jonas Gahr Støre m.fl. er etter min mening i faresonen.

Maktspråket til politikerne fjerner seg iallfall mer og mer fra alminnelig, ujålet norsk. Økende språklig avstand gir mindre samforståelse mellom politikerne/»eliten» og folk flest. Det vil skape masse frustrasjoner og problemer. På de politisk korrektes språk heter det forresten ikke problemer, men «utfordringer». For et par tiår siden utvidet kodemakerne begrepet utfordring til også å omfatte begrepet problemer. Makthaverne slipper nå å nevne problemer - som de har en god del av. På deres språk, kodenorsk, snakker de bare om «utfordringer». Alle problemer er som tryllet vekk!

Nytale, kodetale og hjernevask

De «politisk korrekte» tar ord fra språket vårt og legger nye betydninger i dem. På den måten lager de seg kodeord. Når de finner det hensiktsmessig, vil de senere prøve å prakke sin forvridde fortolkning av ordene inn på oss andre. Når folk flest har begynt å bruke et ord i kodetalernes unaturlige og tilgjorte betydning, har det oppstått en slags nytale og tankeforskyvning i vide kretser. Da har vi blitt manipulert. (Jfr. George Orwell og «new speech»).

Politikerne og de politisk korrekte er ikke alene om bevisst forvrengning av språket. Her er et par elementære eksempler på kodemakeri og ordforfalskning:

1.

En smuglerbande kan begynne å kalle heroin for «snø». Internt i banden får ordet snø betydningen heroin.

2.

I AP og SV, kan de begynne å kalle en forsamling av mangemilliardærer, utleiebaroner og forunderlig oppstasede og AP-oppnevnte biskoper for «venstresiden». Når fjesene til disse milliardærene og spekulantene så dukker opp på TV-skjermen, skal hele Norges befolkning tro at det virkelig er «venstresiden» vi ser; og vi skal tro at denne «venstresidens» frontfigurer består av altruistiske og hjelpsomme milliardærer som aldri kunne tenkt seg å tuske til seg en krone ekstra på bekostning av alle dem som har sørgelig lite å leve av.

Svært stolte og tilfredse vil kodemakerne og bedragerne i AP og SV bli hvis vi vanlige nordmenn tror så mye på propagandaen og ordmanipuleringen deres at også vi begynner å kalle milliardærene og biskopene for «venstresiden». For når vi gjør det, har vi blitt grundig hjernevasket og lurt.

Vanskelig å diskutere realpolitikk

Politikernes bruk av nytale og kodetale gjør diskusjoner vanskelige; og det vet de.

© See terms

Et av problemene, som «venstresidens» og andre politikeres bruk av kodenorsk fører med seg, er at det knapt er mulig å få til en skikkelig diskusjon om realpolitikk. Når partene ikke vil snakke samme språk, eller når den ene part stadig vil korrigere eller forby den annens ordbruk, kan man ikke vente en fruktbar diskusjon.

Mangel på en fruktbar diskusjon kan forresten være en fordel for dem som ikke vil ha en fruktbar diskusjon om viktige realpolitiske spørsmål. Legg merke til at det er de politisk korrekte med «venstresiden» i spissen som stadig gjør ord og ordbruk (også kalt “retorikk”) til et diskusjonstema. De vet at diskusjonen om “retorikken” fortrenger diskusjoner om viktige realpolitiske problemer som skeivfordeling innvandring. 

Nå unngår de forresten å snakke om problemer; det er liksom bare utfordringer de er opptatt av. Problemer finnes liksom ikke. Resultatet er at problemene stadig vokser; godt skjult, neddysset og halvt glemt under de korrektes kodebenevnelse: utfordringer.

 «Samfunnsdebatten», f. eks. på TV utarter seg stadig til en krangel om retorikk, om ord, om ords rette betydning, om hvilke ord som «i anstendighetens navn» kan brukes osv. Dette gjelder ikke minst når man skal diskutere innvandringspolitikk.

Retorikkdebatten, en sabotasje av realpolitisk debatt

Fra Støre og andre kodetalere får vi stadig høre slikt som: «Jeg ville ikke sagt det slik». «Jeg ville ikke brukt de ordene», osv. Ved stadig å gjøre enhver diskusjon om til en “retorikkdebatt”, kan “venstresiden” sørge for at virkelige og viktige samfunnsproblemer, som skeivfordeling og innvandring, ikke får komme opp til reell diskusjon.

En seriøs debatt blir sabotert og blokkert med bevisste misforståelser av ord og argumenter, gauling og iherdige forsøk på å forby visse ord og uttrykk. Dette har de “politisk korrekte” på “venstresiden” holdt på med i ca. 50 år; helt siden 68-ernes dager.

Sabotasjen har vært stort sett vellykket – for dem. Noen ord har de klart å forby ved lov. Andre, som for eksempel gullstol, hettemåke og snikislamisering, vekker ville protester – og det fra «retorikere» som alltid ved passende anledninger lovpriser ytringsfrihet. Ord som folkestyre blir forsøkt tiet ihjel. Ordet nordmann bruker de helst ikke om ekte nordmenn, men om utlendinger – som for eksempel om en viss Maria Amelie som i 2010 ble kåret til «Årets Nordmann» av redaksjonen i Ny Tid eller Dagbladet. (Redaksjonene i disse bladene tedde seg for anldningen omtrent som oppskjørtede fjortisser fra 1970-åfra.)

«Maria Amelie» var forresten bare et kodenavn, et dekknavn. Egentlig het hun Madina Salamova. Media fortalte at hun hadde jukset seg til en studieplass på universitetet og at hun hadde oppholdt seg ulovlig i Norge i åtte år. Altså nok en bedrager som ga seg ut for å være noe hun ikke var. Dagbladet, AP, Jonas Gahr Støre og resten av etablissementet var fra seg av begeistring. Endelig nok en juksemaker av edel klasse og "godt" kaliber! De kom lovbryteren til unnsetning ved å vedta en ny forskrift som premierte den slette oppførselen hennes med et lovlig opphold i Norge.

De politisk korrektes opplegg med å forby ord og ytringer de ikke liker, innskrenker både ytringsfriheten og ordforrådet vårt. Fordummelse av befolkningen ved hjelp av vansiring, ødeleggelse eller “drap” av ord, tanker og ideer, står høyt i kurs. Men i festtaler og ved andre passende anledninger lovpriser de ytringsfriheten. I teorien ja til ytringsfrihet, i praksis nei. Det er virkelig hykleri.