Lovbestemmelser om «rasisme», hatefulle ytringer og mer

Politikere og aktivister fra den politisk korrekte «venstresiden» har stor innflytelse på lovgivingen og har laget lover som skal "bekjempe rasisme og hat". («Rasismeparagrafen», Straffelovens gamle paragraf 135a, og gjeldende lovs paragraf 185 om hatefulle ytringer). I paragraf 185 er det brukt romslige formuleringer som rammer langt mer enn det som vanlige mennesker anser som rasisme og hat.

Ordene «rase», «rasisme» og «kultur» er ikke uttrykkelig nevnt i paragrafen, men begrepene ligger der underforstått.  Paragrafen nevner «hudfarge» og «nasjonal eller etnisk opprinnelse». Uttrykket «etnisk opprinnelse» skal tolkes slik at det også omfatter kultur. Kritikk av kultur, f.eks. matkultur, hevnkultur eller ordningen med barnebruder, kan tolkes som kritikk av «etniske opprinnelse». En slik kritikk kan nytalerne kalle for hatefulle ytringer eller rasisme. Mange av dem vil nok ønske seg at slik kritikk blir straffet.

Etter utvidelsene av begrepene hat og rasisme, kan du i Norge i dag bli straffet for noe du egentlig ikke har gjort. Du kan f.eks. bli straffet for hat selv om du egentlig verken har følt eller utvist noe hat. Du kan bli straffet fordi et flertall av usannferdige politikere, med trang til å fordømme andre, har funnet det beleilig å kalle det du gjorde for - «hat».

Eller du kan bli dømt for rasisme fordi de fant det beleilig å kalle det du gjorde for rasisme.

Se mer om "hatparagrafen": "Hatparagrafen" verner visse "minoriteter", men ikke vanlige nordmenn