Lars Gule, en talsmann for "venstresiden", er en ivrig tilhenger av det
utvidede rasismebegrep som gir muligheter for utskjelling og straffeforfølgning av meningsmotstandere. Han har kommet med en romslig definisjon av rasismebegrepet:
«Rasisme er å krenke noens
menneskeverd på grunn av deres antatte rase, etniske (og dermed også kulturelle) eller
nasjonale bakgrunn».
Gule prøver her å fortelle oss hva
rasisme «er» for noe, men rasismebegrepet hans er sterkt utvidet sammenliknet
med det egentlige og ekte. Ved å trekke inn begrepet «kultur» utvider han
rasismebegrepet kolossalt. (Jfr. «Det utvidede kulturbegrep» som kan omfatte
nesten hva som helst). Kritikk av kultur og levevaner kan bli «rasisme». Et slikt rasismebegrep er en et påfunn og en forfalskning. Det skiller seg sterkt fra
det ekte rasismebegrepet som vi bruker i daglig norsk tale.
Forskjellen kan
forklares ved at Gule, «venstresiden» og «eliten» lager seg sitt eget språk.
(Nytale/kodetale med nye og selvvalgte betydninger av mange ord og begreper).
Jeg kaller språket deres for kodenorsk – til forskjell fra vanlig norsk.
Det ekte rasismebegrepet lever selvsagt
ennå. «Rasisme» er fortsatt et ord i det ekte og vanlige norske språket. Vi
mener noe med ordet. På vårt eget språk, alminnelig godt norsk, mener vi med
«rasisme», noe som har med rase(r) å gjøre.
Hvis Gule og resten av etablissementet
ville gå inn for ekte og ærlig kommunikasjon, burde de interessere seg for
hva vi, alminnelige nordmenn, mener - med ordet «rasisme» og med andre ord, som for eksempel rase. Men
Gule og hans «elite», har overhodet ingen interesse eller respekt for hva vi andremåtte mene. De trives best i rollen som orakler,
allvitere, vill-ledere og utøvere av en selverklært definisjonsmakt.
Hvis de virkelig tror at de kan bestemme
hva vi, ca. 5 millioner nordmenn, mener med de ordene som vi lar komme ut av
våre munner, så tror jeg likevel at de sterkt overvurderer seg selv.