George Orwell skrev om det han kalte nytale ("newspeak") i sin berømte bok 1984. Boka kom ut i 1949. Han kritiserte myndighetenes og makthavernes bruk av nytale. (Også kalt nysnakk, nyspråk). Se mer om Orwell og hans bruk av begrepet nytale på Wikipedia.
Å bruke ord og vendinger på nye måter og med nye betydninger, kan vi kalle nytale. Nytalen kan være mer eller mindre forståelig eller uforståelig for de fleste.
Kodetale er en slags nytale.
Det er en form for nytale som ikke alle fullt ut skal forstå. Kodetale er utsagn og ytringer som bare skal bare forstås skikkelig av en viss indre krets. Opplegget går ut på at de «utenforstående» ikke skal forstå, iallfall ikke alt, eller at de skal misforstå. De skal bli "holdt utenfor", fremmedgjorte, utstøtte og narret - av kodetalerne.
Smuglere kan f.eks. si «snø» for at «utenforstående», dvs. «purken» og andre, ikke skal skjønne at de snakker om narkotika. «Snø» er et kodeord for heroin, og «purken» er et gammelt og nesten utslitt slang- og kodeord for «politiet». I dag vet nesten alle at «purken» betyr politiet.
Noe skarpt skille mellom kodetale og annen nytale, har vi selvsagt ikke ikke. Enkelte floskler og kodeord er og blir temmelig uforståelige for de fleste over lang, lang tid. Andre og mye brukte kodeord kan etter hvert bli avslørt, tape sin forførende kraft og bli forståelige i all sin platthet for alle og enhver.
Flere og flere skjønner f.eks. hva APs kodebegrep "venstresiden" forlengst har begynt å bety. Det omfatter ikke lenger bare underbetalte arbeidere, men også slikt som grunnrike bedriftseiere, aksjekonger, utleiebaroner, direktører fra media og banksektoren osv. Ja, mange av oss vanlige mennesker vil nok kunne si at personer fra en slik priviligert "upper class" i våre dager er den såkalte "venstresiden".
Overdreven bruk av fremmedord, faguttrykk og forkortelser kan vi også kalle kodetale. Slik bruk er iallfall egnet til å holde folk utenfor i diskusjoner, samtidig som det kan imponere en viss indre krets av "kloke hoder" og "vitere". AAR, AAVE, ABA, ACA. ACAPS, ACE, ACTH, AD, ADD, ADH, ADHD. Det var noen forkortelser på A. Ikke alle vet hva de betyr.
Kodetale, manipulering og forakt:
Den som bruker kodeord og kodetale, vil ofte prøve å skape misforståelser, usikkerhet, grunnløs frykt eller overdrevne forventninger. Han prøver å manipulere sitt «offer».
Offeret vil jeg av og til kalle «den foraktede». Jeg mener det oftest ligger forakt bak når man sier noe til andre i den hensikt at de skal misforstå eller ikke forstå - eller for at de skal bedras, forledes og indoktrineres med gale og forvrengte fortolkninger av ord og begreper.
Kodetale med løgn eller halvsannheter kan selvsagt bli brukt av politikere og kretsene rundt dem når de henvender seg til befolkningen. Da er det vanlige folk som er de foraktede «ofrene».
Å vise forakt for «de utenforstående» kan gi status i en flokk og adgang til økt innflytelse. Ved å vise forakt for "de andre", for "de utenforstående", kan man avansere oppover i et hierarki og vinne innpass i kretser hvor man før ikke var velsett.
Velkommen i Skurkeklubben!
Kodetale og løgn for å fornedre og bedra den foraktede.
Bruk av kodetale er en urgammel foreteelse, sikkert like gammel som løgnen selv.
Rødhette og ulven. Han løy og lurte henne.
Rødhette er et folke-eventyr og en fortelling om falskhet, løgn og bedrageri. Det kan spores tilbake til urindoeuropeisk tid og er trolig flere tusen år gammelt. Et hovedbudskap i eventyret er: Pass deg for falskhet og løgn. Det er ikke sikkert at de som gir seg ut for å ville hjelpe deg, alltid er til å stole på. Om du har blitt lurt og bragt til fortvilelse, så gi ikke opp. Hjelpen kan være like rundt hjørnet.
Man kan naturligvis lure, fornedre og bedra et offer med rå og simpel løgn. Men den som vil bedra, kan også bruke kodetale og kodeord med dobbelt betydning: En spesiell, intern betydning for kodetaleren og medspillerne i hans flokk, og en annen betydning for offeret som selvfølgelig helst tror at meningen med ordene er den som de vanligvis har i alminnelig daglig tale.
Skjuleri
Kodetalen (og mangt annet) går ut på å skjule noe. Den skal lede dine tanker, anelser og oppfatning vekk fra noe som skal skjules for deg. Du skal ikke tenke på det; ikke oppfatte det.
En politiker med bedrageri-instinkt kan, med økende intensitet, til stadighet snakke om f.eks. vindparker. Dette ordet skal lede tankene våre hen mot parker - gjerne med grønt gras, grønne lauvtrær, velduftende blomster og fuglesang. Det politikeren vil skjule er realitetene; sannheten: "Vindparker" er ikke parker, men digre ansamlinger av kolossale og forferdelige "vindmøller" eller "vindturbiner" som rager høgt til værs. De sveiver rundt når det blåser, lager ekle, lavfrekvente lyder og forsemrer natur og omgivelser for folk og dyr i mange mils omkrets. (Politikerne prøver å lure oss ved å bruke det skjønne begrepet park om slikt noe).
Skjuleriet går ofte ut på å gi råttenskap og uhyrligheter en fin innpakning med floskler og vakre ord. Åger av verste merket, med 100 % årlig rente, kan de i beste kremmerstil kalle for profittmaksimering eller verdiskaping. (Det skaper jo verdier/inntekter for dem som står bak ågringen selv om andre nærmest blir ranet). Krig med all sin død og gru kan man som Putin kalle militære spesialoperasjoner, eller man kan gjøre som norske politikere under bombingen av Serbia og Libya: De kalte det for fredsbevarende- og fredsopprettende operasjoner.
Gode, riktige og interessante tanker og teorier fra annerledes tenkende kan de politisk korrekte skjule, døyve eller presse i bakgrunnen f.eks. med drittpakker og kampanjejournalistikk eller med fortielse og boikott i media.
Skjuleri er forresten et lite brukt ord. De som driver med slikt i stor stil snakker ikke mye om det; de snakker heller en god del om åpenhet. (Hvem skulle tor at den som stadig snakker om åpenhet, ofte er en mester i skjuleri?) Sekretesse er et pent ord og et fremmedord for skjuleri. Banksekretesse er noe man av og til får høre om. I ly av banksekretessen kan forbrytere holde ufattelig mange milliarder skjult på «svarte» konti. (jf. Panama papers).
Propaganda og Indoktrinering
Når et helt samfunn skal bedras, gjelder det å slippe velegnede løgner, kodetale og nytale løs over så mange som mulig. Jo flere som får høre propagandaen, jo større er sjansen for å lykkes med den.
Det gjelder å få folket med seg. Fra manipulatorenes synspunkt vil det være en fordel om så mange som mulig, bevisst eller ubevisst, begynte å spre løgner, kodetale og nytale til hverandre. Det er ikke alltid så vanskelig å få til. Massemedia er med på leken. Folk har en tendens til «å ape etter», til å være enig med «sist ærede taler», og når en løgn blir gjentatt ofte nok, blir den etter hvert godtatt som en sannhet; ja, den blir en sannhet. Det sa iallfall Joseph Goebbels. Han var Hitlers propagandaminister og en dyktig mann på sitt felt.
Kodetalen eller nytalen, som inneholder fordekte løgner og vill-ledende fortielser, kan bli spredt i vide kretser f.eks. via media og utdanningsinstitusjoner. Etter hvert som folk blir vant til ordene, vil de ta dem i bruk. Det som opprinnelig var et kodeord, kan etter hvert få preg av å være etablert dagligtale/nytale – som «alle» kan forstå, eller misforstå.
Denne nytalen kan fortrenge ord og vendinger som ble brukt før. Man bytter ut et bra ord med et annet som er mer diffust eller misvisende.
Mange gode og treffende ord og tanker har blitt byttet ut eller «vasket vekk» på den måten. Ta for eksempel ordet folkestyre. Det har "eliten" i stor grad klart å bytte ut med det mer diffuse fremmedordet demokrati. (Dette fremmedordet får mer og mer preg av å være et kodeord. «Eliten» kommer med merkelige definisjoner. sår tvil om meningsinnholdet og vil gjerne fortelle oss hva ordet demokrati betyr. Ordet folkestyre forstår vi selv). I stedet for problemer sier man utfordringer, og i stedet for drap og forbrytelser snakker man om hendelser. Vindmøller til havs heter flytende havvind, Berit Kjøll kan hete idretten, osv. osv.
Obligatorisk kodetale og hykleri
En stor gruppe mennesker som vi kan kalle de politisk korrekte har en tendens til å «digge» den til enhver tid regjerende «elite». De pleier å etterlikne makthaverne og deres kjendiser i nært sagt ett og alt; ikke minst når det gjelder språkbruken.
"Elitens" kode- og nytale blir svært hurtig godtatt og tatt i bruk av de som er politisk korrekte. De er et svært viktig redskap for makthaverne når det gjelder indoktrinering og spredning av propaganda. I de politisk korrekte kretser heter det forresten ikke propaganda og indoktrinering, men Informasjon og holdningskampanjer).
Motstand mot eller kritikk av politisk korrekt nytale og kodeord blir kategorisert som illojalitet mot demokratiet, samfunnet eller «fellesskapet». Det er forresten ikke nok å la være å kritisere. Ettertenksomhet, taushet og passivitet blir ansett som et tegn på at man ikke støtter opp om makthaverne og deres prosjekter. Det forventes at man aktivt applauderer, hyller og snakker godt om vår vanstyrende «elite» og deres merkelige prosjekter og nytale. I Norge som i Nord-Korea.
Noen forventer at man skal lyge, hykle og ty til en ordbruk som man vet er usann og misvisende. Dette gjelder ikke minst i betente saker som seksualpolitikk og innvandring.
Mange anser det som en «samfunnsplikt» og god takt og tone å bruke styrerklassens ord og vendinger. Andre later som om de tror det er god takt og tone. For ikke å risikere represalier, finner mange det klokest å jatte med. Kodetalen sprer seg.
Frykten for represalier er høyst reell og har ført til det man kan kalle obligatorisk kodetale og obligatorisk hykleri (Se eksempel).
Grupper med forskjellige koder og forskjellig "sjargong".
Istedenfor klar tale kan man ty til tåketale og generelle vendinger, til et utpreget diskret ordvalg, til underforståtte betydninger og til mer eller mindre godt kodede budskap.
Berømte kodetalere og døden for langt over 100 millioner mennesker
Hitler, Stalin, Mao, Pol Pot |
Deres ord, tanker og ideer forårsaket døden for langt over hundre millioner mennesker
Kodetale; tilnærming og økt samspill mellom grupper
Den som får høre hykleri og kodetale, kan etter hvert begynne å forstå den mer eller mindre godt skjulte betydningen av det som blir sagt. Han kan kanskje like skjuleriet og den fordekte betydningen av ordene, selv om han ikke er en del av den gruppen som kodetalen kommer fra.
Hvis han liker talen eller «sjargongen», vil han lett selv kunne ta «sjargongen» i bruk. Det betyr en tilnærming til kodetalerne, og de kan lett oppfatte etterapingen som en slags diskret søknad om medlemskap i «klubben». Kodetalen griper om seg, og «klubben» vokser.
Grupper og flokker som liker andre flokkers «sjargong» vil naturligvis lett ta deler av de andres «sjargong» i bruk. Dette fører til en tilnærming, økt samforståelse og økt samspill mellom gruppene.
Pressgrupper som vil ha bevilgninger eller annen hjelp fra politikerne, tar derfor så gjerne politikernes kodetale, svada og nytale i bruk - ikke minst når de søker om tilskott eller annen bistand fra det offentlige. Politikernes kodesnakk har derfor en tendens til lett å spre seg i pressgrupper og interesseorganisasjoner. Det samme har pengene fra skattebetalerne.
Økende samforståelse, forbrødring, felles kodetale og felles forakt for skattebetalere flest har bidradd til at politikerne har kanalisert milliarder av skattebetalernes penger til interesseorganisasjoner som bærer mer og mer preg av å være offentlige institusjoner og talerør for de mest "gavmilde" politiske partiene, AP og SV.
Frank slapp til med et lite pip i VG:
Samfunnets øvre sjikt som en egen gruppe
I våre dager skal det ikke mye til før man blir utsatt for «de dannedes» forfølgelser og trakassering.
Ekstase; kodetalens henrivende kraft
Av og til, og helst når et ikke ubetydelig antall av «klubbmedlemmer» er til stede, kan rikelig bruk av kodetale gjøre både taleren og mange av tilhørerne henrykte av begeistring.
Når begeistringen er blitt stor nok, kan man til og med ta et steg videre og ta i bruk «ord» og uttrykk som verken taleren, tilhørerne eller noe annet menneske i hele verden kan forstå. Når «moralen» virkelig skal styrkes og når gruppen virkelig skal sveises sammen, trengs det ikke være snev av fornuft eller forståelige ord i det som taleren lirer av seg. I enkelte taler kunne f.eks. Hitler gli over i noe som lignet ren gurgling, grynting eller fresing, pyntet med tyske gloser.
Jo mer uforståelig talen er, jo mer henrykkende og forrykkende kan den virke. Det rene babbel kan føre både bableren og tilhørerne inn i en ekstase som kan vaske vekk all vanlig logikk og fornuft.
Man beveger seg da over i noe som kan oppfattes som en slags okkultisme, og det kan sette sterke krefter i sving.
«Okkult» kommer av et ord som betyr skjult, hemmelig, ukjent; og det er nettopp skjuleri, hemmelighetshold og etterfølgende misforståelse kodetalerne oftest legger opp til.
Pinsevenner og tungetale
Abrakadabra og uforståelig snakk fra sjamaner, alkymister m.v.
Kodesnakk i skurkeklubber og i politikken
Vi kan være på veg tilbake til et føydalsamfunn med, storgodseiere, kjempesvære boligbaroner og millioner av undertrykte leietakere som må betale for å få lov til å oppholde seg i sine hjem.
Det er snakk om en flyktningebølge. Flyktninger og andre har strømmet inn over grensene til land i Europa. Mange har også kommet til Norge.
Hvis du kommer med noe som er både diskret og rått manipulerende, er jeg sikker på at partiene vil være deg svært takknemlige.
For et skikkelig lygeord som kan brukes til å vill-lede og bedra millioner av oss, kan politikere i KrF komme til å love deg en lønn i himmelen.
P.S.
Her har du linkene til partiene:
Knekke koder, avsløre svada og usannheter
Å knekke koder slik at man får full klarhet i hva en kodetalers utsagn egentlig betyr, er ikke alltid lett.
Et viktig steg på vegen mot å avsløre bløff og kodetale er å finne ut om det som sies, er sant.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.