Om kodetale og nytale

George Orwell skrev om det han kalte nytale ("newspeak") i sin berømte bok 1984. Boka kom ut i England i 1949. Orwell kritiserte myndighetenes og makthavernes bruk av nytale. (Også kalt nysnakk, nyspråk). Se mer om Orwell og hans bruk av begrepet nytale på Wikipedia. 

På dette nettstedet bruker vi ordet nytale i en litt videre betydning enn det Orwell gjorde. Vi skriver bl.a. om en slags nytale som vi kan kalle kodetale:

Kodetale er en slags nytale som ikke alle skal forstå

Innhold på denne siden:

Nærmere om nytale og kodetale / kodesnakk
Dobbelt betydning, sannhet og løgn
Integrert / allment godtatt kodetale gjør stor skade
Kodetale, manipulering og forakt
Kodetale og sjargong for å oppnå status i flokken
Kodetale og løgn for å fornedre og bedra den foraktede
Skjuleri og hemmelighold
Propaganda og Indoktrinering
Obligatorisk kodetale og hykleri
Kodetaleren - en statusjeger og en selvnytende bedrager
Grupper med forskjellige koder og forskjellig sjargong
Berømte kodetalere og døden for langt over 100 millioner mennesker
Kodetale; tilnærming og økt samspill mellom grupper
Samfunnets øvre sjikt som en egen gruppe
Ekstase; kodetalens henrivende kraft
Pinsevenner og tungetale
Abrakadabra og uforståelig snakk fra sjamaner, alkymister m.v.
Kodemakeri, hvordan kodeord og kodeuttrykk blir til
Kodesnakk i skurkeklubber og i politikken
Prøv deg som kodemaker. Ikke flyktningebølge, men ???
Knekke koder, avsløre svada og usannheter
Finn ut om utsagnet er sant
"Husk: Sannheten er alltid konkret!"

Nærmere om nytale og kodetale / kodesnakk

 Å bruke ord og vendinger med nye eller og vill-ledende betydninger, kan vi kalle nytale. Nytalen kan være mer eller mindre forståelig eller uforståelig for de fleste.

Kodetale er en slags nytale.

Det er en form for nytale som ikke alle fullt ut skal forstå. Kodetale er utsagn og ytringer som bare skal bare forstås skikkelig av en viss indre krets. Opplegget går ut på at de «utenforstående»/ofrene ikke skal forstå, iallfall ikke alt, eller at de skal misforstå. De skal bli "holdt utenfor", fremmedgjorte, utstøtte og narret - av kodetalerne.

Smuglere kan f.eks. si «snø» for at «utenforstående», dvs. «purken» og andre, ikke skal skjønne at de snakker om narkotika (heroin). «Purken» er et slanguttrykk og et gammelt og for lengst «utbrukt» kodeord for politiet. I dag vet nesten alle hva det betyr.

Dobbelt betydning, sannhet og løgn

Vi kan si at typisk kodetale har to betydninger, minst. En for kodetaleren og hans medløpere (de innvidde og kodekyndige) og en annen for de utenforstående som skal lures og bedras («ofrene»).

Kodetale kan med litt velvilje sies å være en slags sannhet og løgn på samme tid. Kodetalen formidler en sannhet eller samforståelse mellom de kodekyndige i den indre krets, men den er rå løgn overfor de utenforstående ofrene.

En kodetaler kan f.eks. si: «I morgen skal vi dele de 50 millioner kronene som vi har fått av staten.» Den indre krets, de kodekyndige, kan da forstå at han med ordet «vi» ikke sikter til alle som er til stede, men til «vi i den indre krets», «vi som forstår hva slags deling det er snakk om». Når de så, ved utdelingen neste dag, får sin del, kan vi kanskje si at kodetalerens utsagn «i morgen skal vi dele...» var sant for så vidt det angikk de innvidde.

 Men de «utenforstående» fikk også høre at «vi» skulle dele og møtte kanskje forhåpningsfulle opp til utdelingen neste dag. Men de fikk ikke noe. De ble lurt.

Løgneren/kodetaleren og medspillerne hans kunne så hovere. De hadde klart å skape en misforståelse ved å misbruke det enkle ordet «vi». De hadde også klart å lure og bedra andre mennesker, og de hadde gjort seg rikere. Etter en slik opptur vil medlemmene i en kodeflokk kunne kjenne seg mer ovenpå og sammensveiset enn før. I kodetalernes kretser kan et vellykket bedrageri gi selvbildet et løft.

 Noe skarpt skille mellom typisk kodetale og annen, mer forståelig nytale, har vi ikke.

Mye brukte kodeord kan etter hvert bli avslørt, tape sin forførende kraft og bli forståelige i all sin platthet for alle og enhver. Flere og flere skjønner f.eks. hva APs kodebegrep "venstresiden" for lengst har begynt å bety. Det omfatter ikke lenger bare underbetalte arbeidere og husmenn, men også slikt som grunnrike bedriftseiere, aksjekonger, utleiebaroner, direktører fra media og banksektoren osv. Ja, mange av oss vanlige mennesker vil nok kunne si at personer fra en slik privilegert "upper class" i våre dager er den såkalte "venstresiden". 

Andre floskler og kodeord er og forblir temmelig uforståelige for de fleste, over lang, lang tid. Jeg – for eksempel - har fremdeles vansker med å forstå hva kodefloskelen det grønne skiftet skal bety.

Overdreven bruk av fremmedord, faguttrykk og forkortelser kan vi også kalle kodetale. Slik bruk er iallfall egnet til å holde folk utenfor i mange diskusjoner, samtidig som det kan imponere en viss indre krets av "kloke hoder" og "vitere" («kodekyndige»).

Av og til kan det være altfor inkluderende å nevne tingene ved sitt rette navn.  Det gjelder å holde folk utenfor. Da kan man ty til forkortelser:

AAR, AAVE, ABA, ACA. ACAPS, ACE, ACTH, AD, ADD, ADH, ADHD. Det var noen forkortelser på A. Ikke alle vet hva de betyr.

I et parti som ikke er et arbeiderparti, kan det stundom være pinlig å bruke partiet sitt fulle navn. Da bruker man ikke navnet, Arbeiderpartiet, men den mer diskrete og kodepregede forkortelsen AP.

En ufyselig sykdom ble før kalt apekopper. På engelsk het den monkeypox. NRK og resten av våre «korrekte» media har nå gått over til å bruke den mer tildekkende og kodepregede forkortelsen m-pox.

Det er FN som er årsaken til at våre media har sluttet å bruke forståelig norsk i dette tilfellet.

FN lyste for et par år siden ut en verdensomspennende konkurranse for å kåre det beste dekkordet / «erstatningsordet» / «forbedringsordet» eller kodeordet for monkeypox (apekopper). Så vidt jeg vet var det første gang noen forsøkte å få hele verden til å engasjere seg i kodemakeri. Vinneren av seansen ble nyordet M-pox.

Hvor mange som i praksis deltok i konkurransen, vet jeg ikke, men det kan bli flere neste gang. 

P,S.:

Slike konkurranser kan være et snedig verktøy for masserekruttering av kodemakere og kodetalere.

Integrert / allment godtatt kodetale gjør stor skade  

Kodetale som blir mye brukt, kan etter hvert bli «avslørt» og forstått av de fleste. Ord som folk forstår, har de også lett for å bruke. Ord og vendinger, som egentlig er misvisende, glir inn og blir en integrert del av allmenn dagligtale. Det som en gang, kanskje for lenge, lenge siden, var kodetale, kan ha blitt godtatt som en integrert del av språket.

Integreringen kan også gå temmelig raskt. Det er ikke mange årene siden en fremtredende politiker forbannet nyordet / kodeordet utfordring. Se avisklipp med kommentar fra tidligere justisminister Anne Holt. I dag er det vel svært mange politikere, og mange andre, som konsekvent sier utfordring i stedet for problem. 

Et annet eksempel: Svært mange har vel etter hvert forstått at kodeuttrykket «flytende hav-vind» skal bety noe som ligner svære vindmøller som skal flyte på havet. En årsak til at mange har «dekodet» og forstått denne floskelen, er trolig at den har blitt så mye brukt. Vi blir indoktrinert og lærer etter hvert både å forstå og å bruke dette uttrykket. Kodefloskelen flytende hav-vind har dermed blitt integrert i dagligtalen vår.

Gamle kodeord / gammel kodetale som har blitt «integrert», kan ha en svært negativ virkning. Disse ordene skjuler sannheter, bevarer og «hermetiserer» løgner og vrangforestillinger, og hjelper til med å holde majoriteten av befolkningen nede.

Også ordet «Norge», ordet for vårt kjære fedreland, har vår «upper class» misbrukt, og lært oss til å misbruke, i hundrevis av år.

Vi tar et eksempel: «Norge meldte seg inn i EØS en gang i 1990-årene.» Dette utsagnet kan ved første øyekast virke både sant og forståelig. Men her står vi overfor gammel, etablert og allment godtatt eller innterpet kodetale.

Var det virkelig Norge som meldte Norge inn i EØS? Nei, det var ikke det. Det var i virkeligheten noen politikere på toppen av samfunnspyramiden, Gro Harlem Brundtland og andre, som «meldte oss inn». Men kodetalerne ser gjerne at vi alle blir vant til og godtar den gale forestillingen om at det var Norge, fedrelandet, eller hele den norske nasjon, som foretok denne innmeldingen. På den måten kan «eliten» og topp-politikere komme unna ansvaret sitt.

De gir oss alle skylden for det gale som de selv har gjort. Tenk å gi oss alle, eller hele Norge, skylden for noe så dumt som å melde Norge inn i EØS!

Andre eksempler (blant mange tusen) på godt etablert misbruk av ordet Norge:

Norge fører samtaler med Taliban. (Norge er her et kodeord for tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt).

Norge fører fredssamtaler med PLO via bakkanaler.

Norge ønsker seg et nytt VM i skiskyting i Holmenkollen; ble det sagt av NRKs medarbeider på Dagsrevyen 25.9.24. Like etterpå fikk vi se bilde av Oslos ordfører som sa at Oslo ønsket seg et nytt VM i skiskyting i Holmenkollen. Hvorfor lyge og misbruke ordet Norge her slik NRK gjorde? Forklaringen er trolig at de legger opp til dette: Norge/staten/skattebetalerne skal betale for moroa, og Oslo/Oslo-området skal få skiskyting-VM med alle inntekter og statlige tilskott som følger med.

Ved siden av ordet Norge er det mange andre ord som har blitt misbrukt i generasjoner på liknende vis.

Kodetale, manipulering og forakt:

Den som bruker kodeord og kodetale, vil ofte prøve å skape misforståelser, usikkerhet, frykt eller overdrevne forventninger. Han prøver å manipulere sitt «offer».

Offeret vil jeg av og til kalle «den foraktede». Jeg mener det oftest ligger forakt bak når man sier noe til andre i den hensikt at de skal misforstå eller ikke forstå - eller for at de skal bedras, forledes og indoktrineres med gale og forvrengte fortolkninger av ord og begreper.

Kodetale med løgn eller halvsannheter kan selvsagt bli brukt av politikere og kretsene rundt dem når de henvender seg til befolkningen. Da er det vanlige folk som er de foraktede «ofrene».

Å vise forakt for «de utenforstående» kan gi status i en flokk og adgang til økt innflytelse. Ved å vise forakt for "de andre", for "de utenforstående", kan man avansere oppover i et hierarki og vinne innpass i kretser hvor man før ikke var velsett.

Når f.eks. en pressgruppe - eller noviser, som vil gjøre karriere i politikken, har tatt politikernes kodetale i bruk, har de også gitt et diskret, men tydelig signal om forakt for alminnelig tale og for dem som bruker alminnelig tale; nemlig den alminnelige kvinne og mann. 

Slike underfundige (eller «kodede») erklæringer om avsky kan lett føre til en viss anerkjennelse og sympati i ledende kretser i politiske miljøer. Der vil de fleste anse underfundige avskyerklæringer som god retorikk og som et tegn på at man har ambisjoner om å bli en "ansvarlig" politiker.

Hvis du av en eller annen grunn vil begi deg innover i politikermaktens korridorer, så bruk kodetale med fordekte avskysignaler. Det virker som en døråpner og er meget inkluderende. Lir av deg noe om «forebyggende tiltak», «holdningskampanjer» og «konkrete målsettinger», så vil ansiktet til de fleste uærlige maktpersoner legge seg i de rette og blide folder.  Fortsett så med babbel om «å ta ansvar», om «rollemodeller», og «demokratiske prosesser» - og - abrakadabra: Du er «in»! 

Velkommen i Skurkeklubben!

 

Kodetale og sjargong for å oppnå status i flokken

Hovedhensikten med kodesnakk er ikke alltid å lure tredjemann. Man kan oppnå store fordeler, som god aksept og høy status, ved å bruke de rette koder internt i en gruppe selv om ingen «utenforstående ofre» er til stede.

Enhver kodetaler, ja faktisk nesten ethvert menneske, vil alt som barn ha merket at det å bruke «stammens språk» kan gi en positiv respons fra mennesker i de nære omgivelser. God respons er inspirerende og frister til gjentagelse.

 Bruken av kodetale og «stammens språk» har en inkluderende og forenende effekt i de fleste miljøer. Så også i politiske partier. (Haken ved det er at politikerne skiller seg ut fra folket som forstår mindre og mindre av hva de sier og av hva de holder på med).

Vil du være med ulver, må du tute som en ulv. Det sier et gammelt, folkelig ordspråk som bygger på visdom og mange, mange generasjoners erfaringer.

Kodetale og løgn for å fornedre og bedra den foraktede

Bruk av kodetale er en urgammel foreteelse, sikkert like gammel som løgnen selv. 

Rødhette og ulven. Han løy og lurte henne.

Rødhette er et folke-eventyr og en fortelling om falskhet, løgn og bedrageri. Det kan spores tilbake til urindoeuropeisk tid og er trolig flere tusen år gammelt. Et hovedbudskap i eventyret er: Pass deg for falskhet og løgn. Det er ikke sikkert at de som gir seg ut for å ville hjelpe deg, alltid er til å stole på. Om du har blitt lurt og bragt til fortvilelse, så gi ikke opp. Hjelpen kan være like rundt hjørnet.

Man kan naturligvis lure, fornedre og bedra et offer med rå og simpel løgn. Men den som vil bedra, kan også bruke kodetale og kodeord med dobbelt betydning: En spesiell, intern betydning for kodetaleren og medspillerne i hans flokk, og en annen betydning for offeret som selvfølgelig helst tror at meningen med ordene er den som de vanligvis har i alminnelig daglig tale.

Etter at offeret er blitt lurt, og dermed også fornedret, kan kodetaleren ofte med stor fryd hevde: «Du har misforstått. Jeg mente det ikke slik. Det jeg sa, var at ….osv.».

Et eksempel:

SV gikk for noen år siden til valg under en hovedparole med løfte om at: «Vi skal utrydde fattigdommen». Senere viste det seg at parolen var en kodefloskel. Internt i SV opererte man med en «mer presis forståelse». Den lød slik: «Vi skal utrydde fattigdom».

Etter noen år med SV i regjering, viste det seg at fattigdommen ikke ble utryddet, snarere tvert imot. SV ble beskylt for løftebrudd, men svarte: Velgerne har misforstått! Vi mente det ikke slik! Vi sa ikke at all fattigdom skulle utryddes. Det vi prøvde å si var at fattigdom, det vil si iallfall noe eller litt fattigdom, skulle utryddes.

Når et par sosialklienter i Oslo hadde fått et par kroner mer til brød, kunne man i SV hevde at løftet om å utrydde (litt) fattigdom i og for seg var oppfylt.

Jeg mener velgerne ble kraftig fornedret og bedradd av SVs dobbeltkommunikasjon og kodetale i dette tilfellet, men svindelen var med på å gi SV posisjoner i regjeringen.

Skjuleri og hemmelighold

Kodetalen (og mangt annet) går ut på å skjule noe. Den skal lede dine tanker, anelser og oppfatning vekk fra noe som skal skjules for deg. Du skal ikke tenke på det; ikke oppfatte det.

En politiker med bedrageri-instinkt kan, med økende intensitet, til stadighet snakke om f.eks. vindparker. Dette ordet skal lede tankene våre hen mot parker - gjerne med grønt gras, grønne lauvtrær, velduftende blomster og fuglesang. Det politikeren vil skjule er realitetene; sannheten: "Vindparker" er ikke parker, men digre ansamlinger av kolossale og forferdelige "vindmøller" eller "vindturbiner" som rager høgt til værs. De sveiver rundt når det blåser, lager ekle, lavfrekvente lyder  og forsemrer natur og omgivelser for folk og dyr i mange mils omkrets. (Politikerne prøver å lure oss ved å bruke det skjønne begrepet park om slikt noe).

Skjuleriet går ofte ut på å gi råttenskap og uhyrligheter en fin innpakning med floskler og vakre ord. Åger av verste merket, med 100 % årlig rente, kan de i beste kremmerstil kalle for profittmaksimering eller verdiskaping. (Det skaper jo verdier/inntekter for dem som står bak ågringen selv om andre nærmest blir ranet). Krig med all sin død og gru kan man som Putin kalle militære spesialoperasjoner, eller man kan gjøre som norske politikere under bombingen av Serbia og Libya: De kalte det for fredsbevarende- og fredsopprettende operasjoner.

Gode, riktige og interessante tanker og teorier fra annerledes tenkende kan de politisk korrekte skjule, døyve eller presse i bakgrunnen f.eks. med drittpakker og kampanjejournalistikk eller med fortielse og boikott i media.

Skjuleri er forresten et lite brukt ord. De som driver med slikt i stor stil snakker ikke mye om det; de snakker heller en god del om åpenhet. (Hvem skulle tor at den som stadig snakker om åpenhet, ofte er en mester i skjuleri?)  Sekretesse er et pent ord og et fremmedord for skjuleri. Banksekretesse er noe man av og til får høre om. I ly av banksekretessen kan forbrytere holde ufattelig mange milliarder skjult på «svarte» konti. (jf. Panama papers).

Propaganda og Indoktrinering 

Når et helt samfunn skal bedras, gjelder det å slippe velegnede løgner, kodetale og nytale løs over så mange som mulig. Jo flere som får høre propagandaen, jo større er sjansen for å lykkes med den.

Det gjelder å få folket med seg. Fra manipulatorenes synspunkt vil det være en fordel om så mange som mulig, bevisst eller ubevisst, begynte å spre løgner, kodetale og nytale til hverandre. Det er ikke alltid så vanskelig å få til. Massemedia er med på leken. Folk har en tendens til «å ape etter», til å være enig med «sist ærede taler», og når en løgn blir gjentatt ofte nok, blir den etter hvert godtatt som en sannhet; ja, den blir en sannhet. Det sa iallfall Joseph Goebbels. Han var Hitlers propagandaminister og en dyktig mann på sitt felt.

Kodetalen eller nytalen, som inneholder fordekte løgner og vill-ledende fortielser, kan bli spredt i vide kretser f.eks. via media og utdanningsinstitusjoner.  Etter hvert som folk blir vant til ordene, vil de ta dem i bruk.  Det som opprinnelig var et kodeord, kan etter hvert få preg av å være etablert dagligtale/nytale – som «alle» kan forstå, eller misforstå.

Denne nytalen kan fortrenge ord og vendinger som ble brukt før. Man bytter ut et bra ord med et annet som er mer diffust eller misvisende.

Mange gode og treffende ord og tanker har blitt byttet ut eller «vasket vekk» på den måten. Ta for eksempel ordet folkestyre. Det har "eliten" i stor grad klart å bytte ut med det mer diffuse fremmedordet demokrati. (Dette fremmedordet får mer og mer preg av å være et kodeord. «Eliten» kommer med merkelige definisjoner. sår tvil om meningsinnholdet og vil gjerne fortelle oss hva ordet demokrati betyr. Ordet folkestyre forstår vi selv). I stedet for problemer sier man utfordringer, og i stedet for drap og forbrytelser snakker man om hendelser. Vindmøller til havs heter flytende havvind, Berit Kjøll kan hete idretten, osv. osv.

Obligatorisk kodetale og hykleri

En stor gruppe mennesker som vi kan kalle de politisk korrekte har en tendens til å «digge» den til enhver tid regjerende «elite». De pleier å etterlikne makthaverne og deres kjendiser i nært sagt ett og alt; ikke minst når det gjelder språkbruken.

"Elitens" kode- og nytale blir svært hurtig godtatt og tatt i bruk av de som er politisk korrekte. De er et svært viktig redskap for makthaverne når det gjelder indoktrinering og spredning av propaganda. I de politisk korrekte kretser heter det forresten ikke propaganda og indoktrinering, men Informasjon og  holdningskampanjer).

Motstand mot eller kritikk av politisk korrekt nytale og kodeord blir kategorisert som illojalitet mot demokratiet, samfunnet eller «fellesskapet». Det er forresten ikke nok å la være å kritisere. Ettertenksomhet, taushet og passivitet blir ansett som et tegn på at man ikke støtter opp om makthaverne og deres prosjekter. Det forventes at man aktivt applauderer, hyller og snakker godt om vår vanstyrende «elite» og deres merkelige prosjekter og nytale. I Norge som i Nord-Korea.

Noen forventer at man skal lyge, hykle og ty til en ordbruk som man vet er usann og misvisende. Dette gjelder ikke minst i betente saker som seksualpolitikk og innvandring.

Mange anser det som en «samfunnsplikt» og god takt og tone å bruke styrerklassens ord og vendinger. Andre later som om de tror det er god takt og tone. For ikke å risikere represalier, finner mange det klokest å jatte med. Kodetalen sprer seg.

Frykten for represalier er høyst reell og har ført til det man kan kalle obligatorisk kodetale og obligatorisk hykleri (Se eksempel). 

Kodetaleren - en statusjeger og en selvnytende bedrager

Kodetaleren er ingen ensom ulv. Han har sine medspillere og hører til i en flokk, en gjeng, et parti eller en annen gruppe. I denne gruppen eller dette «fellesskapet» er de innforstått med kodetalerens forsøk på manipulering. De skjønner som regel kodeordene og «sjargongen» godt, og de kan fryde seg over den uforstand og de misforståelser som kodetaleren kan skape når han med sitt lureri og fordreide språk har fått "utenforstående" og uinnvidde mennesker i sin makt. 

Den som bruker kodetale kan oppnå flere fordeler, f. eks.:

1. Ved å skjule sannheten og ved å skape frykt eller overdrevne forventninger, kan han få det uinnvidde offeret til å «gå på limpinnen» for senere å bringe det til fortvilelse f.eks. ved å svindle det for store beløp.

2. Kodetaleren / bedrageren vil kunne oppleve et indre kikk av nytelse og vil kunne kjenne selvfølelsen bruse når han ser at han har greidd å lure og bedra offeret.

For mange slike bedragere bygger all selvfølelse nesten utelukkende på rangering og tanker om overordning/underordning i forhold til andre mennesker: Jeg har lurt deg. Altså: Du er dummere enn meg, og jeg er smartere enn deg! Jeg står i rang over deg. De er svært opptatt av å rangere mennesker.

3. Når kodetaleren lett bruker kodetale som vill-leder eller skaper uforstand hos utenforstående, og dette blir lagt merke til i flokken av medspillere, vil hans anseelse og status i gruppen kunne øke betraktelig. 

I AP og SV hvisker de henført om «god retorikk» når tåkete og vill-ledende utsagn blir framført for allmennheten. AP har sogar valgt en notorisk "tåketaler", Jonas Gahr Støre, til partiformann.

4. Kodetaleren, som kan være en lystløgner, vil av og til kunne nyte rollen som orakel eller sannsiger. Han kan triumferende stå fram for skarer av «utenforstående» og gi sanne eller falske «forklaringer» på hva hittil ubegripelige eller misforståtte kodeord (for anledningen) skal bety.

Fra en posisjon på toppen av et samfunn vil en kodetaler kunne villede og bedra hele nasjoner; jfr. Adolf Hitler m.fl.

Grupper med forskjellige koder og forskjellig sjargong

Noen eksempler:

I de fleste kretser hvor man har hemmeligheter og ikke liker at opplysninger eller avsløringer «lekker ut», vil man gjerne unngå altfor klare ord. Det kan være hensiktsmessig å hindre at «utenforstående» får full forståelse av det som blir sagt. Ikke lenge etter sin debut som frontfigur for Arbeiderpartiet fikk sogar Jonas Gahr Støre kritikk fra LO-hold fordi han uttrykte seg for klart. (Det er noen år siden). 

Istedenfor klar tale kan man ty til tåketale og generelle vendinger, til et utpreget diskret ordvalg, til underforståtte betydninger og til mer eller mindre godt kodede budskap.

Gutteklubben Grei har sine koder. Det samme har gutteklubben Slem. Gutta i motorsykkelklubben har sin egen «sjargong» og kan av og til fryde seg over at ikke alle helt forstår hva de snakker om.

De narkomane og narkotikalangerne i Oslo har sine vel innarbeidede kodeord: snø, pudder og strek for kokain; syre, firkant og frimerker for LSD og hest, hero og V6 for heroin. (Dette ifølge en stor reportasje om narkobransjens kodeord i VG 2.12.2014. Reportasjen bygger på opplysninger fra politiet). Driver man med lyssky virksomhet, kan det være helt nødvendig å bruke kodeord.

I mange fag- og forskningsmiljøer har man en «sjargong» eller et «fagspråk» med en overdreven bruk av forkortelser og fremmedord. De fungerer på mange måter som kodeord og er med på å holde de «ukyndige» utenfor i diskusjoner som kan dreie seg om vanskelige eller helt trivielle spørsmål.

I politiske miljøer er vill-ledende og forførende bruk av kodeord og kodetale nærmest en æressak og meget utbredt. Det kommer vi tilbake til etter hvert.

Berømte kodetalere og døden for langt over 100 millioner mennesker

Hitler, Stalin, Mao, Pol Pot

Deres ord, tanker og ideer forårsaket døden for langt over hundre millioner mennesker

«Hitler startet andre verdenskrig og tok livet av over 50 millioner mennesker». «Stalin, Mao og Pol Pot drev med «utrenskninger» i egne land og tok livet av over 100 millioner av sine egne landsmenn».

Slike utsagn kan man se mange av. Felles for dem er at de ikke er helt sanne. De er tildekkende, dekker over sannheten, og vi bør komme bort fra slikt.

Det var, i vår konkrete og virkelige verden, ikke Hitler, Stalin, Mao og Pol Pot selv som tok livet av alle disse menneskene. Det var medløperne deres, følgerne deres og de underordnede soldatene deres som drepte og tvang folk inn i døden. 

Men Hitler, Stalin, Mao og Pol Pot var likevel langt fra uskyldige. Hva var det så disse tyrannene faktisk gjorde?

De brukte og misbrukte ord. De talte og skrev. Noe av det de sa var sant, noe var usant og noe var løgn. Med ord, retorikk, floskler, svada, bullshit og kodetale manipulerte de millioner av mennesker. 

De store kodetalerne kom til makten, fikk bygd armeer, startet kriger og de holdt sine kriger og massemyrderier gående med ordbruk, retorikk, svada og kodetale til ufattelig mange millioner menneskeliv var gått tapt.

Hvis verden skal bli et bedre sted, er det all grunn til å se nærmere på de ord og signaler som kodetalere og mennesker i maktposisjoner omgir seg med.

Kodetale; tilnærming og økt samspill mellom grupper

Den som får høre hykleri og kodetale, kan etter hvert begynne å forstå den mer eller mindre godt skjulte betydningen av det som blir sagt. Han kan kanskje like skjuleriet og den fordekte betydningen av ordene, selv om han ikke er en del av den gruppen som kodetalen kommer fra.

Hvis han liker talen eller «sjargongen», vil han lett selv kunne ta «sjargongen» i bruk. Det betyr en tilnærming til kodetalerne, og de kan lett oppfatte etterapingen som en slags diskret søknad om medlemskap i «klubben». Kodetalen griper om seg, og «klubben» vokser.

Grupper og flokker som liker andre flokkers «sjargong» vil naturligvis lett ta deler av de andres «sjargong» i bruk. Dette fører til en tilnærming, økt samforståelse og økt samspill mellom gruppene.

Pressgrupper som vil ha bevilgninger eller annen hjelp fra politikerne, tar derfor så gjerne politikernes kodetale, svada og nytale i bruk - ikke minst når de søker om tilskott eller annen bistand fra det offentlige. Politikernes kodesnakk har derfor en tendens til lett å spre seg i pressgrupper og interesseorganisasjoner. Det samme har pengene fra skattebetalerne.

Økende samforståelse, forbrødring, felles kodetale og felles forakt for skattebetalere flest har bidradd til at politikerne har kanalisert milliarder av skattebetalernes penger til  interesseorganisasjoner som bærer mer og mer preg av å være offentlige institusjoner og talerør for de mest "gavmilde" politiske partiene, AP og SV.

Frank slapp til med et lite pip i VG:

Samfunnets øvre sjikt som en egen gruppe

Man kan, med en viss rett, se det slik at hele det norske etablissementet, inklusiv de politiske partiene og resten av de styrende og «bærende» krefter, utgjør en egen og tallrik gruppe som gjerne tyr til floskler og kodetale for å holde den upriviligerte delen av befolkningen nede og utenfor i små og store saker.

De som blir holdt utenfor, er utsatt for en slags fremmedgjøring, og mange av dem føler seg tilsidesatte.

Det er iallfall påfallende å se hvor fort nytale (ord med forvridd betydning) og moteord kommer i gjengs bruk blant statusjegere i våre øvre samfunnslag. Typisk folkelige ord og uttrykk skyr de derimot som pesten, og enkelte ord har man villet forby ved lov. Selv barnebokforfattere som Torbjørn Egner og Astrid Lindgren har blitt utsatt for ordforbud og represalier. 

I våre dager skal det ikke mye til før man blir utsatt for «de dannedes» forfølgelser og trakassering.

Kodetalerne i samfunnets øvre sjikt liker å signalisere til hverandre at de nærer en diskret forakt for det folkelige, for det alminnelige språket og for den alminnelige, upriviligerte norske kvinne og mann.

Ekstase; kodetalens henrivende kraft

På grensen til okkultismen: Ekstase med abrakadabra og adjø til all logikk og fornuft.

Av og til, og helst når et ikke ubetydelig antall av «klubbmedlemmer» er til stede, kan rikelig bruk av kodetale gjøre både taleren og mange av tilhørerne henrykte av begeistring.

Når begeistringen er blitt stor nok, kan man til og med ta et steg videre og ta i bruk «ord» og uttrykk som verken taleren, tilhørerne eller noe annet menneske i hele verden kan forstå. Når «moralen» virkelig skal styrkes og når gruppen virkelig skal sveises sammen, trengs det ikke være snev av fornuft eller forståelige ord i det som taleren lirer av seg. I enkelte taler kunne f.eks. Hitler gli over i noe som lignet ren gurgling, grynting eller fresing, pyntet med tyske gloser.

Jo mer uforståelig talen er, jo mer henrykkende og forrykkende kan den virke. Det rene babbel kan føre både bableren og tilhørerne inn i en ekstase som kan vaske vekk all vanlig logikk og fornuft.

Man beveger seg da over i noe som kan oppfattes som en slags okkultisme, og det kan sette sterke krefter i sving.

«Okkult» kommer av et ord som betyr skjult, hemmelig, ukjent; og det er nettopp skjuleri, hemmelighetshold og etterfølgende misforståelse kodetalerne oftest legger opp til.

Pinsevenner og tungetale

På grensen til det okkulte:

Tungetalen hos Pinsevennene kan også nevnes om eksempler på den evnen de meningsløse ord og uttrykk har til å vekke begeistring og ekstatisk samfølelse innenfor en viss krets.

Pinsevennene dyrker Den Hellige Ånd. De mener at de kommer i kontakt med denne ånden ved hjelp av tungetale.

På møter i pinsemenigheter kan medlemmer reise seg opp og ta ordet. De begynner gjerne med noen setninger på forståelig norsk, for så å gli over i en flom av abrakadabra, makaloa og annet uforståelig babbel. Dette blir kalt tungetale. Taleren eller talerne (det kan være flere samtidig) blir gjerne oppmuntret av tilhørerne med tilrop som «halleluja», «kitinji», «Ja! Ja!» og «I sannhet, ja!».

Medspillere i menigheten reiser seg også gjerne opp og «oversetter» tungetalen til alminnelig norsk slik at babbelet kan bli forståelig også for dem som ennå ikke har fått ånden over seg.

Etter slike seanser vil deltakerne ofte føle seg mindre fremmede overfor hverandre.  De har vært sammen om en nokså spesiell opplevelse og har på en måte utlevert seg og blottstilt seg for hverandre. All vanlig logikk og fornuft har de for en stund latt fare.

Noen hevder også at babbelet kan være fullt forståelig for enkelte, at det kan være et uvanlig eller ganske alminnelig språk - bare fra en helt annen kant av verden. En tungetaler som aldri før har kunnet snakke noe annet enn norsk, har plutselig - som en gave - fått evnen til å uttrykke seg på et språk som hører hjemme f.eks. i det indre av Afrika.

Seanser med babbel og tungetale kan ha en sterkt suggererende og sammensveisende virkning i en gruppe. 

Abrakadabra og uforståelig snakk fra sjamaner, alkymister m.v.

Kodetale på grensen til okkultismen:

Sjamaner har i uminnelige tider hatt makt over mennesker. Med sine uforståelige trylleord og babling, og med merkelige fakter og nifse gjenstander, kan sjamaner få en utrolig makt over sine tilhørere. Deres makt hviler kanskje på bløff og illusjoner, men makt har de likevel.

Nå skal ikke jeg påstå at de fleste politikere er sjamaner, men politikere som stadig setter sin ære i å ty til kodetale og lange tirader av floskler for å skjule fakta, eller for å tåkelegge et budskap, eller for å skjule mangelen på et budskap; de beveger seg over mot løgnen, skjuleriet og det okkulte, og der finner man også sjamanismen.

Politikeren Adolf Hitler gikk i enkelte taler over fra å bruke tyske ord til rent babbel og gurgling, og det foran folkemasser på mange tusen mennesker. Etter min mening var Adolf en dreven kodetaler med en viss tendens til å ty til sjamanfakter.

Den suggererende effekten av Adolfs tale var formidabel, og konsekvensene ble som kjent uhyrlige. Nazistene var mange; det var ikke akkurat noen liten «klubb» Hitler klarte å rive med seg.

Alkymistene holdt seg også til det okkulte (det «skjulte»). Med sine besvergelser og forunderlige redskaper, med sitt mystiske språk og sine hemmelige formler hevdet de å vite hvordan man laget gull av uedle metaller. De var bedragere, og de bedro mange.

EU-kommisjonens leder, Claude Junker, blir av det britiske nyhetsbladet The Economist i desember 2014 sammenlignet med de gamle tiders alkymister. Ifølge bladet vil han, som ved et trylleslag, hente fram ca. 3000 milliarder kroner som ikke er der.

Hva har vi på toppen i EU? En kodetaler? En stor bløffmaker og en liten sjaman? kledd i en dyr og moderne dress betalt med penger som er dradd inn fra de forgjeldede skattebetalerne i Europa.

Kodemakeri, hvordan kodeord og kodeuttrykk blir til

I en flokk med sans for koder og skjuleri kan de stadig ta vanlige ord og gjøre dem om til nye, vill-ledende kodeord som dermed får en skjult og mer eller mindre ubegripelige betydning for «utenforstående». Man kan f.eks. si «rense» i stedet for rane, eller «gullpapir» i stedet for falsk faktura.

Mange kodeord blir til nærmest av seg selv. Medlemmer i en flokk kan oppdage mer eller mindre tilfeldig at det kan være smart å vri om på betydningen av et ord eller å bytte ut et ord med et annet. Man finner f.eks. ut at i stedet for å si smuglersprit, kan man si kakao. Enkelt og greitt!

Betydningen av et nytt kodeord kan til å begynne med være en liten hemmelighet i en flokk, og flokkens medlemmer vil kunne glede seg over å ha en slik liten hemmelighet på deling seg imellom. Slikt skaper samhold i en skurkeklubb.

Med et nytt kodeord vil de kunne føle seg mer betydningsfulle og privilegerte enn før. Ingen andre i hele verden enn flokkens medlemmer skal jo helt kunne skjønne koden. Hvem kan uten vildere forstå at kako betyr smuglersprit? Ved å skjule kodeordets betydning for utenforstående, kan flokkens medlemmer more seg over at de forstår noe som ingen andre forstår. De kan begynne å føle seg for utrolig smarte og priviligerte. Alle andre enn flokkens medlemmer er derimot blitt «gjort til utenforstående idioter» - og det med en enkel ordmanipulering - en liten genistrek!

«Klubben» eller gruppen kan nå ta det gamle ordet (f.eks. kakao) med den nye betydningen (smuglersprit) i bruk som et kodeord når andre er til stede, og med det kan de forvirre og «lure hele verden».

Andre kodeord blir fra tid til annen til etter en del grubling og overveielser internt i «gjengen». I de politiske partiene kan naturligvis politikerne selv legge sine forherdede hoder i bløt, men de kan også overlate kodemakeriet til sine hjelpere: tankesmier, tenketanker og store profesjonelle PR-byråer. Slike organisasjoner og byråer yter så gjerne tjenester til politiske miljøer, mot en passende sum. I de politiske miljøene klarer man ikke alltid å få til gode nyord eller kodeord på egen hånd:

I kretser med mye makt kan man naturligvis legge opp til kodemakeri i stor stil. Globalistene i FN / WHO ser ikke ut til å ha store motforestillinger mot å lære hele verden om i kodemakeri. Iallfall utlyste de en verdensomspennende konkurranse som gikk ut på å finne det beste dekkordet/kodeordet for monkeypox (apekopper). FN kåret en verdensvinner: M-pox.

Kodesnakk i skurkeklubber og i politikken

I en mer eller mindre lyssky skurkeklubb lager de nyord og kodeord som andre ikke skal forstå. Hovedhensikten er oftest å holde uønskede personer utenfor. De skal ikke skjønne hva som foregår.

I politiske miljøer som i AP og SV, kan de naturligvis gjøre det samme, men her har de ofte en mer bedragersk hensikt med kodesnakket (eller "retorikken", som det heter i de kretser). Der bruker de kodetale og kodeord som skal virke forlokkendeb og "inkluderende". De "utenforstående" (f.eks. velgerne) skal tro at de forstår, men ordene kan være så generelle og diffuse at de lett kan feiltolkes og misforstås.

Det er ikke sikkert at politikerne mener alvor med ordene sine i det hele tatt. Hele flokken, eller partiet, kan være usikre på hva ordene egentlig skal bety, og de kan være innforstått med at ordene bare er en bløff. De bruker likevel de vage ordene fordi de er egnet til å lure de "utenforstående" - som skal gå på "limpinnen" og stemme på løgnerne ved neste valg.

Kodetale i form av floskler og tåketale blir tatt i bruk:

"En verdig alderdom", "likestilling", "bedre økonomi", en "aktiv næringspolitikk", "grønt skifte" osv. 

Etter en tid vil det som regel vise seg at velgerne i praksis har blitt lurt. "En verdig alderdom" ser ut til å kunne bli umulig pga språkvansker, eller den blir så dyr at bare de ferreste har råd til den. "Likestilling" betyr "likestilling" til fordel for toppskiktet i sammfunnet (mens det før var snakk om likestilling for alle): Direktørfruer som deltar i arbeidslivet, skal ha like mye i lønn og like feite frynsegoder som sine velbeslåtte ektefeller. Andre, f.eks. vaskedamene som har slavet med bøttene sine et halvt liv, blir kanskje ofret en liten tanke, sånn i forbifarten. "Bedre økonomi" betyr ikke bedre økonomi for vanlige folk, men for dem som har mer enn nok fra før. "Aktiv næringspolitikk" betyr at regjeringen deler ut milliarder av skattebetalernes penger til hotelleier Stordalen og andre utvalgte heldiggriser.

Hva "det grønne skiftet" betyr, er ikke godt å vite, men uttrykket er iallfall en kodefloskel.  Betydningen av den har begynt å vise seg i praksis. Med sine urimelige forbud, dyre pålegg og avgifter, ser det ut til at "det grønne skiftet" kommer til å ødelegge økonomien til svært mange mennesker i Norge og andre vestlige land. Hus, heim, gård og grunn kommer på salg/tvangssalg og kan kjøpes opp av "investorer". Bill Gates, han som eier FaceBook, har kjøpt store landarealer fra fortvilte bønder i over 20 stater i USA. Google har kjøpt en stor eiendom i Skien i Norge, og Kjell Inge Røkke har kjøpt et par hundre tusen mål I Sverige.

Vi kan være på veg tilbake til et føydalsamfunn med, storgodseiere, kjempesvære boligbaroner og millioner av undertrykte leietakere som må betale for å få lov til å oppholde seg i sine hjem. 

  

Prøv deg som kodemaker. Ikke flyktningebølge, men ???

En liten advarsel:

Hvis du prøver deg som kodemaker, tar du et steg på en veg henover mot løgnen, uvirkeligheten, okkultismen og barbariet. For det du nå skal gjøre, er å skjule en del av sannheten, for så å kunne vill-lede, lure eller bedra noen av dine medmennesker.

Selv om kodelaging og lureri kan gi mersmak, håper jeg du vet å stoppe i tide.

Men til oppgaven: Her er bakgrunnen for den:

Det er snakk om en flyktningebølge. Flyktninger og andre har strømmet inn over grensene til land i Europa. Mange har også kommet til Norge.

Ordet flyktningebølge er neppe helt nytt i landet vårt. Iallfall er det ganske naturlig for de fleste å kalle det vi har sett, for en flyktningebølge. Ordet har også vært brukt mange ganger i aviser og på TV.

Nå kommer det for en dag at mange politikere ikke liker dette ordet. "Bølge" høres for voldsomt ut. Politikerne har kommet i knipe. Selve flyktningebølgen kom så brått på at de ikke hadde fått laget seg noe godt og tilstrekkelig tildekkende og vill-ledende kodeord for fenomenet.

Nå bærer jo ordet flyktningebølge likevel et tydelig preg av å være et tildekkende kodeord allerede, men det er altså ikke tildekkende og vill-ledende nok. Det gjelder å finne på noe som er "bedre", dvs. verre.

Ordet flyktningebølge er kodepreget, tildekkende og vill-ledende fordi det kan få oss til å tro at det bare er flyktninger som befinner seg i denne bølgen. Men det er det ikke. På BBC, som ikke er så tarvelig usaklige og så latterlig manipulerende som for eksempel TV2 og NRK, snakker de temmelig konsekvent om "a wave of migrants and refugees". (En bølge av migranter og flyktninger). Det burde også vi gjøre.

På NRK Dagsrevyen 24.10.2015 var talskvinne Olaug Bollestad i KrF helt fortvilet. «Det er ikkje ei bylgje», sa hun.

Bollestad fra KrF hadde likevel ingen innvendinger mot det opplagt vill-ledende første leddet i ordet flyktningebølge. Hun, som andre, vil jo gjerne forlede oss til å tro at det bare er stakkarslige, men ekte flyktninger som tar seg inn i Europa. Det er først og fremst ordets annet ledd, «bølge», som må forskjønnes eller skiftes ut for å tilfredsstille KrF-politikerne og andre som hungrer etter å skjule sannheten for oss for så å kunne bedra oss.

Oppgaven din blir altså å finne et annet og mer forskjønnende og hjertevarmende ord for det fenomenet som nordmenn flest kaller en flyktningebølge. Det er antagelig først og fremst begrepet bølge i flyktningebølge som bør skiftes ut.

Når du mener du har funnet noe som er tilslørende og vill-ledende nok, kan du ta kontakt med politiske partier som AP, SV og KrF. Adressene deres finner du på hjemmesidene deres.

Hvis du kommer med noe som er både diskret og rått manipulerende, er jeg sikker på at partiene vil være deg svært takknemlige.

For et skikkelig lygeord som kan brukes til å vill-lede og bedra millioner av oss, kan politikere i KrF komme til å love deg en lønn i himmelen.

P.S.
Her har du linkene til partiene:

http://arbeiderpartiet.no/

https://www.sv.no/

https://www.krf.no/

Knekke koder, avsløre svada og usannheter

Å knekke koder slik at man får full klarhet i hva en kodetalers utsagn egentlig betyr, er ikke alltid lett.

Noen kodeord kan ha mange betydninger som kodetalere og politikere kan sjonglere med alt etter hva som passer dem. Den moderne kodefloskelen «våre verdier» kan f.eks. bety svært mye forskjellig, og politikerne kan legge stadig nye betydninger i uttrykket: Lojalitet, selvstendighet, raushet, nøkternhet, demokrati, ydmykhet osv. 

Enkelte andre kodepregede utsagn har knapt noen egentlig mening i det hele tatt. De er den rene tåketale eller abrakadabra - noe som blir sagt mest for å forvirre tilhøreren eller for å gi ham en følelse av uforstand, fordummelse og underlegenhet.

Vi har likevel skaffet oss en god beskyttelse mot kodetale, kodetalere og deres manipulering når vi har kunnet slå fast at de opererer med koder og at kodene deres kan bety mye forskjellig - eller ikke noe i det hele tatt.

Ellers kan vi si at vi har knekket koder når vi har oversatt kodeordene til alminnelig godt norsk.

1. Finn ut om utsagnet er sant

Et viktig steg på vegen mot å avsløre bløff og kodetale er å finne ut om det som sies, er sant.

Når vi skal teste sannheten, legger vi til grunn at ordene i et utsagn skal ha den betydningen som de har på alminnelig godt norsk. Vi gir altså topp status til vårt eget, alminnelige, norske språk. Alle former for offentlig eller privat svada, kodetale, nytale, løgner og omdefineringer av ord regner vi for annenklasses og uredelig språkbruk. Det er slikt vi vil bort fra. 

Hvis politikerne mener at de i offentligheten med god samvittighet kan operere med et eget språk, "politikerspråket" / "kodenorsk" el.l., så får de si fra om det. Men de har ikke sagt fra foreløpig. De vil ha oss til å tro at det er vårt eget, vanlige norske morsmål de bruker når de henvender seg til oss. På vanlig norsk kaller vi en spade for en spade.

Hvis et utsagn ikke er sant, er det godt mulig at det inneholder en kode. Den kan være lagt inn for å villede tilhørere eller for å gi kodetaleren økt anseelse i flokken, i «klubben/den indre krets» av talerens kodekyndige medspillere.

Vi tar et eksempel:

«Poteten går på NAV.»

Vi tar utsagnet på alvor og legger vanlig norsk språkbruk til grunn. Da skulle det ikke være tvil om hva en potet er. En potet er en potet. Men en potet kan ikke gå på NAV. Utsagnet «Poteten går på NAV» kan ikke være sant.

Faren er da stor for at utsagnet inneholder et kodeord, og det gjør det. Potet er et kodeord for nordmann. I enkelte miljøer kaller man nordmenn for poteter. Utsagnet «Poteten går på NAV» betyr altså «Nordmannen går på NAV».

Elementært? Ja, men enkelte koder er nok mer avanserte enn den der.

2. "Husk: Sannheten er alltid konkret!"

Det var Michail Gorbatjov som sa dette. Gorbatjov var for glasnost, dvs. åpenhet/ transparens/offentlighet og klar tale. Det er det motsatte av kodetale, tildekking og skjuleri.

Hvis du vil knekke koder og avsløre bullshit, svada og løgner, bør du være utholdende og helt kompromissløs i din søking etter sannheten. Gorbatjovs ord om at sannheten alltid er konkret, er vel verd å ta med seg.

Vi tar et eksempel og ser nærmere på følgende utsagn:

«Norge har gitt 5 millioner kroner til bygging av en skole i Burma».

Kan utsagnet være sant? Pengene skal være gitt til «bygging» og det er en aktivitet, et abstrakt. I følge Gorbatjov kan utsagnet da ikke være sant, for sannheten er alltid konkret. Man kan ikke i praksis og i den konkrete og virkelige verden gi noe som helst til abstrakter, for de eksisterer ikke i den fysiske og virkelige verden.

Hvor ble det så av de 5 millioner kronene? Det var nok ikke «byggingen» som fikk dem. De gikk nok heller inn på en konto disponert av ett eller flere mennesker. Kanskje var det Burmas finansminister som fikk gleden av å disponere pengene, for eksempel ved å fordele dem videre til mennesker han hadde forbindelser med. Mennesker er konkrete. Det går godt an å gi penger til mennesker.

Ble det bygget noen skole? Kanskje. Men ett er sikkert: Byggingen mottok ikke en krone. Pengene gikk til en eller flere personer eller til kontoer som kunne disponeres av en eller flere personer.

Elementært dette også, sier du? Ja, men det kryr av slike utsagn som det vi har drøftet her. Politikere liker å strø om seg slikt. Det er så tildekkende og vill-ledende.

Utsagnet er et eksempel på godt innarbeidet og nedarvet svada-snakk som dessverre for lengst er akseptert som meningsfull tale av de aller fleste. Men slike utsagn er ikke mindre skadelige av den grunn. De vekker lite motforestillinger og åpner opp for svindel og korrupsjon. I ly av slike litt vage utsagn har uhyggelig mange milliarder kroner/dollar av skattebetaleres penger i årenes løp blitt ført inn i hendene på svindlere og andre kriminelle.

I følge norske kodetalere har vi gitt penger til månelandinger, regnskog, klimaet, kulturen osv.

Regnskogen er konkret, men det er lett å se at et utsagn som "vi har gitt to milliarder til regnskogen", er usant likevel. For det var jo ikke regnskogen med sine greiner og blader som mottok alle pengene. Selvfølgelig ikke, sier du? Nei. selvfølgelig ikke. Likevel kan politikere finne på å si noe slikt. Det er sterkt manipulerende.

Mafiaen, underslagere og svindlere har ingen interesse av at noen graver dypt etter sannheten bak de vage og vill-ledende ordene som blir servert av politikere og deres hjelpere i stat, kommune og «ideelle organisasjoner».

De statssubsidierte mediene virker heller ikke særlig interessert i sannheten. Presse og kringkasting viser mest interesse for det som er tildekkende og overfladisk: for arrangerte kåringer, resultatene av terningkast og for det som er politisk korrekt i et samfunnssjikt som forakter allmuen.