tirsdag 19. april 2016

Standardsikring: Et kodeord for diskriminering av de fattige

De rike skal ha mye. De skal holdes oppe.
De fattige skal ha lite. De skal holdes nede.

Dette er et hovedprinsipp i norsk politikk. Det er håndhevet og holdt i hevd av de «toneangivende kretser» i samfunnets «øvre sjikt», og det har dermed også tilslutning fra AP og SV. Svært mange lover er utformet etter dette prinsippet. Det gjør seg sterkt gjeldende innenfor sosiallovgivningen og styrer f.eks. fordelingen av penger fra NAVs enorme budsjettposter. Er du rik, får du mye. Er du fattig, får du lite; fra den såkalte «felleskassen». Det gjelder for alle innbyggere i Norge.

Politikerne snakker ikke for mye om dette prinsippet. De kaller det med et kodeord for «standardsikring». (Iallfall de rike må sikres en viss standard). Hovedhensikten med å bruke et dekkord er her som ellers å holde allmuen utenfor. Bare en indre krets fullt ut skal forstå hvilke uhyrligheter som skjuler seg bak "standardsikringen".

De politiske partiene med "venstresiden" i spissen, har gjort staten til en garantist og håndhever av brutal og diskriminerende sosial ulikhet. Selvfølgelig snakker retorikere på "venstresiden" gjerne høyt om uheldige sider ved stor ulikhet og urettferdighet, men prinsippet om skjevfordeling og standardsikring lar de fortsatt fungere, diskret og skjult, i utallige utbetalinger fra stat og kommune hver dag i tiår etter tiår.

Kåre Willoch (H) syntes det gikk for vidt. I 2007 kritiserte han i et avisinnlegg utslaget av standardsikringen i ordningen med fødselspenger. En fattig jente måtte nøye seg med et engangsbeløp på kr 33.584,- mens en rik med god inntekt kunne få opptil kr 377.352,-. Willochs kritikk førte ikke fram. Den ble dysset ned. Direktørdøtre og direktører i AP og SV sørget for det.

Standardsikringen for de velbeslåtte lever fortsatt i beste velgående. Ved å bruke NAVs kalkulator for beregning avforeldrepenger kom jeg i november 2015 fram til at et par som hadde hatt en årlig inntekt hver på kr 900.000 og en månedlig arbeidsinntekt hver på kr 80.000,-, ville få utbetalt kr 83.136,- pr. måned. En enslig, rik mor med like høy inntekt ville få halvdelen, kr 41.568,- pr. måned. (kr. 509.208,- på 49 uker). Men en enslig, fattig mor som bare hadde tjent kr. 5.000,- for to år siden og som siden ikke hadde hatt noen inntekt, ville bare få kr 132,- pr. måned! (kr. 1617,- på 49 uker).

Andre eksempler på standardsikring:
Den som ikke alltid har hatt det så lett og tjent lite opp gjennom årene, ender opp som minstepensjonist. De som har levd fett med årlige millioninntekter og som kan ha lagt seg opp store formuer, blir av tilgodesett med pensjonsutbetalinger som er langt inn i det uanstendige mye, mye høyere enn det som minstepensjonisten må klare seg med.

Dersom to unge gutter på 18 år mister hver sin tommelfinger i en og samme arbeidsulykke, vil han som har rike foreldre, kunne få mye mer i skadeserstatning enn kameraten fra en familie som lever i heller trange kår. Rikmannssønner og rikmannsdøtre skal i Norge kunne være sikre på å få leve med en høyere «standard» (i en høyere klasse) enn sønner og døtre av småkårsfolk. Politikerne på «venstresiden», AP og SV, har vært med på å gi lover som gjør at staten blindt og brutalt sørger for det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar