tirsdag 19. april 2016

Hvorfor er de så villige til å gi vekk norsk selvråderett?

Ønsket om å utmanøvrere «røkla» (majoriteten av befolkningen) og om å svekke folkesuvereniteten og folke-identiteten, er ikke den eneste grunnen til at toppene i AP så gjerne gir vekk norsk suverenitet til overnasjonale organer eller kollektiver. Det fins også andre grunner. Jeg nevner:

1.
I de «toneangivende kretser» på «venstresiden» liker de ikke selvstendighet og selvstendige mennesker.

Slike mennesker passer iallfall dårlig inn i partier hvor man er forpliktet til å forfekte - ikke egne - men «partiets» standpunkter.

I AP og SV har enhver tillitsvalgt plikt til å fremstå for all verden som en hykler. De er forpliktet til å hykle ved å måtte forfekte partiets oppfatninger utad selv om de i sitt stille indre kan ha helt andre oppfatninger enn dem de forfekter.

Slikt åpenlyst hykleri er likevel meget populært i partiflokken / kollektivet. (Jfr. "kodetaleren er ingen ensom ulv. Han hører til i en flokk...). Og i en flokk av hyklere er det knapt noe som er mer kjærkomment enn å se sine medmennesker fornedre seg med kodetale, løgner og hykleri.

2.
Å vise forakt for andre gir økt status i flokken

De vet vi ikke vil gi selvstyret fra oss, men ved å gå på tvers av folkeopinionen får de vist hverandre, og sine medspillere på den såkalte «høyresiden», at de forakter oss.

Ved f.eks. å arbeide for et EU-medlemskap, som de vet vi har stemt nei til, eller ved å arbeide for noe annet som de vet flertallet av nordmenn ikke vil ha, får partilojale AP-medlemmer vist sin folkeforakt og sin forakt for demokratiet som jo bygger på flertallsprinsippet. En slik tydelig demonstrert forakt gir økt status internt i partiflokken og dermed gode sjanser for å komme i betraktning når det skal settes opp nye lister til neste valg.

3.
Fascismepreget dyrkelse av autoriteter

Oppmerksomhet rettet mot oss vanlige hverdagsmennesker gir ikke utløp for «venstresidens» trang til dyrking av autoriteter og førerfigurer.

I AP og SV overser de så gjerne oss vanlige dødelige her i Norge og vender blikket oppover mot de store autoriteter og maktpersoner på det overnasjonale plan, som i EU og FN.

Aps elite- og autoritetsdyrkere har alltid hatt beundring og respekt for Den Store Mann og ikke minst for arketypen «Den Allmektige Østens Fyrste». Han hersker og regjerer over uendelig mange mennesker. Jo større område eller revir han rår over, desto større beundring og respekt blir det ham til del.

Uselvstendige sjeler med trang til elite- og førerdyrkelse har dessuten et behov for å slutte seg til kollektiver eller til det som kodetalerne på «venstresiden» for noen år siden begynte å kalle «fellesskap». Jo større kollektiv, jo bedre; for i store kollektiver kan man se opp til enda mektigere førere enn i små kollektiver. EU er et større kollektiv enn Norge, og FN er enda større enn EU. 

Men størst av alt er jo universet. Thorbjørn Jagland (36,9 og «Det Norske Hus») var en gang formann i AP. Han er nå generalsekretær i Europarådet. De reglene han forvalter i kraft av den europeiske menneskerettighetskonvensjon, er, i følge kodetaleren Jagland, «universelle». Hver tøddel av hele universet skal visstnok ha plikt til å føye seg etter de direktiver som han har liggende i skrivebordskuffa.

4.
Profitthensyn (Penger)

Nå vet vi jo at førende krefter i AP ønsker oss inn i EU. Åpne grenser med fri flyt etter mønster fra EU er meget viktig og innbringende for den AP- og SV-bårne overklassen i Norge. Innvandringen har gitt overklassen billig arbeidskraft hjemme i villaen, i hagen og i de store bedriftene og selskapene som de er aksjeeiere i. Dette har gitt dem fortjeneste, mens inntektsgrunnlaget for sårbare, norske arbeidssøkere er blitt svekket.

Innvandringen, kombinert med byggeforbud o.l., har gitt manko på boliger. Prisene på boliger og på utleie av boliger har steget kraftig. I partienes «toneangivende kretser» har de tjent seg rike på den bolignøden som AP og SV med sine reguleringer og byggeforbud har skapt.