mandag 18. april 2016

Adjø til maktdeling - velkommen til en totalitær stat i Norge?

Se også artikkel av professor Eivind Smith i Dagbladet 21.2.2015, side 58

Den grunnloven vi har i dag bygger på maktdelingsprinsippet. Statsmakten er delt i tre; i den lovgivende makt, i den lovtolkende og dømmende makt (domstolene), og i den utøvende makt (forvaltningen).

Maktdelingsprinsippet skal hindre at statsmakten blir samlet på én hånd eller i én institusjon. Det er et vern mot enevelde, tyranni og despoti, og prinsippet blir nøye fulgt i de fleste siviliserte land.

«Toneangivende» stortingspolitikere med sans for enevelde vil nå prøve å sette maktdelingsprinsippet til side - uten å vekke for mye oppsikt, naturligvis. 

Den foreslåtte nye generelle unntaksklausulen i Grunnloven vil gi rom for hurtige endringer av Grunnlovens betydning. Den er en slags blankofullmakt som stortinget prøver å gi seg selv. Blir den vedtatt, vil den kunne flytte tolkingen av Grunnloven over fra Høyesterett og domstolene og over til Stortinget. (I praksis til stortingsflertallet, p.t. 85 av 169 representanter. De 85 representantene vil kunne tilhøre ett og samme parti og foreta lovendringer meget raskt).

Hvis grunnlovstolkingen av Stortingets nye fullmakt blir lagt til Stortinget, blir det bare i mindre grad opp til Høyesterett eller domstolene å finne ut hva grunnloven betyr. Da vil Stortinget selv kunne bestemme hvilke fortolkninger som skal legges til grunn.

Opplegget som er på trappene, går bl.a. ut på at stortingsflertallet ved enkle og hurtige lovvedtak skal kunne fastsette hva grunnlovsbestemmelser til enn hver tid skal bety. Det vil de kunne gjøre med såkalte "grunnlovsfortolkende lover" som kan vedtas på dagen. Domstolene skal måtte rette seg etter dem.

Med hjemmel / gjemmel i sin nye, vide og kodepregede fullmakt, og ved hjelp av grunnlovsfortolkende lover. vil stortingsflertallet etter hvert kunne gi rettsapparatet instrukser eller føringer om hvordan det skal dømmes i aktuelle saker.

Slik instruksjons- eller «føringsrett», direkte eller indirekte, åpen eller skjult, har makteliten (styrerflokken) eller lederen i mange lite demokratiske land. Hvis den foreslåtte nye bestemmelsen i Grunnloven blir vedtatt, vil Norge ta et langt steg i retning av rettsusikkerhet og økte muligheter for maktmisbruk og despoti. Stortingsflertallet får noe som nærmer seg en allmakt over lover og grunnlov.

Nå ser det forresten ut til at flere av våre politikere og stortingsrepresentanter tror, eller later som om de tror, at de sitter inne med en allmakt over lovene allerede.

På en TV-overført stortingshøring om asylbarnsaken tidlig i 2015 uttalte stortingsveteranen Per Olaf Lundteigen (SP) for åpen mikrofon: «Det er Stortinget som fortolker de lovene som Stortinget gir». De andre stortingsrepresentantene fortrakk ikke en mine. Lundteigen ble likevel diskret irettesatt av professor Bernt som mente at det nok fremdeles var domstolene som tolker lovene.

Blant topp-politikerne er det flere enn Per Olaf Lundteigen som ser mørkt på maktdeling. Formannen i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite heter Martin Kolberg og er fra AP.

PS.
Enkelte representanter med sans for overnasjonale konstruksjoner og sentralstyring, gjerne av hele universet, liker godt å snakke om noe de kaller «universelle regler». Det gjør iallfall f.eks. APs Thorbjørn Jagland som hevder at de regler han administrerer for Europarådet, er intet mindre enn universelle! Han og andre er tydelig påvirket av universalismen og kosmopolitismen. Nå vil slike som Jagland utvide maktområdet for sine "universelle regler". De er inne på tanken om å legge oppgaven med den endelige fortolkningen av den nye, norske grunnlovsklausulen til en overnasjonal domstol i utlandet.

Folkeforaktere vil sjelden gå av vegen for å prøve å frata Norge eller andre land selvstyre og egen domsmyndighet.

Hvis de får det som de vil, kan resultatet bli at "ingen mann i dette land Norges grunnlov tolke kan."

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar