torsdag 7. april 2016

Kodeordet "valgflesk"


Det er ikke gull alt som glimrer. Potetgull er ikke gull. Valgflesk er ikke flesk. Men løgner er løgner.


Ordet valgflesk har vært mye brukt i Norge i mange år. Som så mange andre ord oppsto det antagelig som et slags megetsigende kodeord først i en liten krets. Men det hadde kraft i seg til raskt å bli både et moteord og populær nytale. Nå må det vel regnes som et godt etablert ord i det norske språket.

Det gamle kodeordet valgflesk er likevel fortsatt et misvisende kodeord, og det gjør fremdeles sin virkning som i folkemanipuleringens tjeneste. Politikere og mediamennesker simpelt hen elsker dette ordet. Det dekker over slikt som valgløgner, tomme løfter, tomme garantier, bullshit, skryt, svada, kodetale, tomme floskler osv.

I stedet for å kalle en løgn for en løgn, kan folk i media få vist sin lojalitet til sine mest «raust» finansierende politiske partier, AP og SV, ved til stadighet å kalle løgnene deres for noe så hyggelig som flesk.

Valgflesk kan høres spiselig ut. Det kan minne om selve julekvelden og om julenissen som deler ut gaver til alle snille barn. Tanken på visse «rause» politiske partier på «venstresiden» ligger ikke langt unna.

Håper du fortsatt på gaver fra godt maskerte AP- og SV-politikere som prøver å utgi seg for noe som skal likne folkekjære julenisser? Det har du all grunn til hvis du hører til de velsituerte i APs og SVs øvre velgersjikt.

Hvis du derimot er en underbetalt arbeidssliter, en hardt prøvet minstepensjonist eller en ungdom som ikke eier nåla i veggen, har det vist seg at du liten grunn til å håpe på noe som duger i lengden fra de godt maskerte og falske julenissene som har flokket seg på den såkalte «venstresiden» i norsk politikk.



Neste: Dugnad

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar