Det er ikke gull alt som glimrer. Potetgull
er ikke gull. Valgflesk er ikke flesk. Men løgner er løgner.
Ordet valgflesk har vært mye brukt i Norge i
mange år. Som så mange andre ord oppsto det antagelig som et slags megetsigende
kodeord først i en
liten krets. Men det hadde kraft i seg til raskt å bli både et moteord og
populær nytale. Nå må det vel regnes som et godt etablert ord i det norske
språket.
"Valgflesk" er likevel
fortsatt et misvisende kodeord, og det gjør fremdeles sin virkning som i folkemanipuleringens
tjeneste. Politikere og mediamennesker simpelt hen elsker dette ordet. Det dekker over slikt som valgløgner, tomme løfter, tomme garantier, bullshit, skryt, svada,
kodetale, tomme floskler osv.
I stedet for å kalle en løgn for en løgn, kan
folk i media få vist sin lojalitet til sine mest «raust» finansierende
politiske partier, AP og SV, ved til stadighet å kalle løgnene deres for noe så
hyggelig som flesk.
Valgflesk kan høres spiselig ut. Det kan
minne om selve julekvelden og om julenissen som deler ut gaver til alle snille
barn. Tanken på visse «rause» politiske partier på «venstresiden» ligger ikke
langt unna.
Håper du fortsatt på gaver fra godt maskerte
AP- og SV-politikere som prøver å utgi seg for noe som skal likne folkekjære
julenisser? Det har du all grunn til hvis du hører til de velsituerte i APs og SVs øvre velgersjikt.
Hvis du derimot er en underbetalt arbeidssliter,
en hardt prøvet minstepensjonist eller en ungdom som ikke eier nåla i veggen,
har det vist seg at du liten grunn til å håpe på noe som duger i lengden fra de
godt maskerte og falske julenissene som har flokket seg på den såkalte
«venstresiden» i norsk politikk.
Neste: Dugnad