tirsdag 19. april 2016

AP og SVs øvre og nedre velgersjikt og fattigdomsfella

Kodetalerne finner vi det øvre sjiktet. De foraktede og bedradde befinner seg i det nedre sjiktet, og de fleste av dem er trygt plassert og blir effektivt holdt nede i fattigdomsfella.


    
Partiene på den såkalte «venstresiden» har mange potensielle velgere. Jeg skal slett ikke beskylde dem alle for å være kodetalere og bedragere.

Det man kan kalle AP og SVs nedre velgersjikt befinner seg langt fra toppene i partiene. Sjiktet består stort sett av mennesker som ikke alltid har det så lett økonomisk. Mange av dem går nok til valg, men de er ellers lite aktive i politikken. Lav inntekt, høye husleier, renter og avdrag på lån, dyr arbeidsreise og andre høye levekostnader gjør at de kan ha vansker med å få endene til å møtes. Mange av dem befinner seg i tidsklemma og i noe som kan likne en fattigdomsfelle. Politikerne i AP og SV sørger for at de blir værende der.

Fella har plass til mange. Den moderne utgaven av fella er skapt og blir vedlikeholdt av den såkalte «venstresiden» i norsk politikk. Det er først og fremst det de kaller boligpolitikk som har skapt elendigheten. Skort på boliger og høye boutgifter lager unødvendige og livslange vanskeligheter for mange.

De fleste unge mennesker som er ferdig med utdannelsen sin, står foran fattigdomsfella. For dem som kommer fra familier i AP og SVs «toneangivende kretser» og øvre velgersjikt eller fra andre rike familier, er det en veg utenom, men for de andre er det verre.

De unge og andre som trenger bolig, må overby hverandre på boligmarkedet i håp om å få tak i en av de forholdsvis få og altfor dyre boligene som er å oppdrive. Dette betinger som regel at de har tatt opp store banklån, og følgen er at de får slite med renter og avdrag i mange, mange år framover.

For andre er det ingen annen råd enn å bli værende hjemme hos mor og far på jente- eller gutteværelset i mange år.

Atter andre finner seg omsider et husvære de kan leie. Som vi alle vet: Høy husleie, høye bokostnader og lave inntekter fører til en kummerlig tilværelse for mange. Til tross for at de kan arbeide fra tidlig i ungdommen til de 70 år, må mange gå gjennom livet med mer eller mindre konstant dårlig råd og uten å kunne unne seg slikt som man i AP og SVs øvre sjikt tar til seg med den største selvfølgelighet.

Folk i det nedre velgersjiktet er i en vanskelig situasjon. De kan ikke klare å komme seg ut av fattigdomsfella ved egen hjelp. I sin fortvilelse har de lenge håpet på hjelp fra myndigheter og politikere. I AP og SV er de nok på en måte glad at de fortvilte menneskene eksisterer, For det at de fortvilte finnes, gir kodetalere i AP og SV anledning til å vise en slags medynk og hjertegodhet med ord uten at det kan føre til noe særlig i praksis. De fortvilte og bedradde utgjør AP og SVs «lavere velgersjikt», og dette velgersjiktet av forsmådde mennesker vil de «toneangivende kretser» i AP og SV gjerne beholde og helst få til å øke i antall.

Manipulatorer og kodetalere fra AP og SV har lenge utgitt seg for å være «de fattiges venn». Kodetalerne strør gjerne om seg med løfter om noen kroner ekstra f.eks. til bostøtte for vanskeligstilte, vel vitende om at de arme bostøttemottakerne straks må levere pengene videre som husleie til utleiebaroner (på kodenorsk ofte kalt «profesjonelle aktører i boligmarkedet»).

Noen varig løsning på problemene, blir det selvsagt ikke. Ærlige forsøk på nedbygging av fattigdomsfella, f.eks. ved å få fart på boligbyggingen eller ved å øke tilgangen på andre viktige realgoder, har vi ikke sett tegn til. I stedet har de pøst på med såkalte finansgoder, mest i form av gjeld.

Mye kunne blitt bedre om politikerne i AP og SV hadde sluttet med å strupe tilgangen på boligtomter og boliger til overkommelige priser. Men det gjør de ikke. For en redusert boligmangel med etterfølgende demping av prisene på boligmarkedet vil gå ut over inntektene og formuesansettelsene til mange velbeslåtte personer i AP og SVs øvre velgersjikt. (Se mer om dette under overskriften «Gjorde seg rike på bolignød som de selv hadde skapt»).

I stedet for å gjøre noe med som duger for «de små», vil AP og SV fortsatt prøve å manipulere og forføre nye generasjoner av mennesker i de nedre velgersjikt med smuler fra de rikes bord, flaske løfter og kodetale. På den måten håper de å kunne sikre seg flertall ved framtidige valg.

I «venstresidens» øvre sjikt finner vi kodetalerne deres og de dominerende og ledende politikerne. Dette sjiktet består av de velsituerte: Mangemillionærer, direktører, bedriftseiere, storaksjonærer, politikere, etterkommere etter kjente politikere, utleiebaroner og andre fra overklassefamilier som har levd på «den grønne gren» og andres bekostning i generasjoner. (Det er disse som «ikke trenger en ny identitet». Se mer om identiteten her).

Det øvre velgersjiktet til AP og SV henter størstedelen av sin velstand fra det nedre. Jo lavere lønn arbeidere i det nedre sjikt får, jo større inntekt kan det bli til bedriftseierne og storaksjonærene i det øvre. Penger som låntakere i det nedre sjiktet betaler til banken, går til dels videre til bankdirektører i det øvre sjiktet i form av helt uanstendig høye lønninger. Husleieutbetalinger fra tusenvis av leietakere i det nedre sjiktet går til utleiebaroner i det øvre sjiktet. Osv.

Fattigdomsfella for mennesker i det nedre sjikt, er en pengemaskin og et livsgrunnlag for dem i det øvre sjiktet. Det er derfor ikke til å undres over at AP- og SV-politikerne, som nesten alle er fra det øvre sjiktet, ofte i ordet, men aldri i praksis, har gått inn for å bringe mange vanskeligstilte mennesker ut av fattigdomsfella.

Det er lenge siden folk fra det nedre sjiktet hadde noe særlig de skulle sagt over politikken i AP og SV. Politikken på den såkalte venstresiden er fullstendig dominert av velstående personer fra partienes øvre velgersjikt.

   
Mangemillionær og AP-formann, Jonas Gahr Støre, fra de «toneangivende kretser» i Aps øvre velgesjikt, har investert i eiendom. Å kjøpe opp slikt som man vet andre så sårt trenger, har i uminnelige tider vært profitørers veg til mer profitt.


Neste: Standardsikring: Et kodeord for diskriminering av de fattig


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar