Kodetalerne og bløffmakerne finner vi det øvre sjiktet. De foraktede og bedradde befinner seg i det nedre
sjiktet, og de fleste av dem er trygt plassert og blir effektivt holdt nede i fattigdomsfella.
Partiene på den såkalte «venstresiden»
har mange potensielle velgere. Jeg skal slett ikke beskylde dem alle for å være nytalere/kodetalere og bedragere.
Det man kan kalle AP og SVs nedre
velgersjikt befinner seg langt fra toppene i partiene. Sjiktet består stort
sett av mennesker som ikke alltid har det så lett økonomisk. Mange av dem går
nok til valg, men de er ellers lite aktive i politikken. Lav inntekt, høye
husleier, renter og avdrag på lån, dyr arbeidsreise og andre høye levekostnader
gjør at de kan ha vansker med å få endene til å møtes. Mange av dem befinner
seg i tidsklemma og i noe som kan likne en fattigdomsfelle. Politikerne i AP og
SV sørger for at de blir værende der.
Fella har plass til mange. Den moderne
utgaven av fella er skapt og blir vedlikeholdt av den såkalte «venstresiden» i
norsk politikk. Det er først og fremst det de kaller boligpolitikk som har
skapt elendigheten. Skort på boliger og høye boutgifter lager unødvendige og
livslange vanskeligheter for mange.
De fleste unge mennesker som er ferdig
med utdannelsen sin, står foran fattigdomsfella. For dem som kommer fra
familier i AP og SVs «toneangivende kretser» og det øvre velgersjikt eller fra
andre rike familier, er det en veg utenom, men for de andre er det verre.
De unge og andre som trenger bolig, må
overby hverandre på boligmarkedet i håp om å få tak i en av de forholdsvis få
og altfor dyre boligene som er å oppdrive. Dette betinger som regel at de har
tatt opp store banklån, og følgen er at de får slite med renter og avdrag i
mange, mange år framover.
For andre er det ingen annen råd enn å
bli værende hjemme hos mor og far på jente- eller gutteværelset i mange år.
Atter andre finner seg omsider et
husvære de kan leie. Som vi alle vet: Høy husleie, høye bokostnader og lave
inntekter fører til en kummerlig tilværelse for mange. Til tross for at de kan
arbeide fra tidlig i ungdommen til de 70 år, må mange gå gjennom livet med mer
eller mindre konstant dårlig råd og uten å kunne unne seg slikt som man i AP og
SVs øvre sjikt tar til seg med den største selvfølgelighet.
Folk i det nedre velgersjiktet er i en
vanskelig situasjon. De kan ikke klare å komme seg ut av fattigdomsfella ved
egen hjelp. I sin fortvilelse har de lenge håpet på hjelp fra myndigheter og
politikere. I AP og SV er de nok på en måte glad at de fortvilte menneskene
eksisterer. For det at de fortvilte finnes, gir kodetalere i AP og SV anledning
til å vise en slags medynk og hjertegodhet med ord uten at det fører til noe
særlig i praksis. De fortvilte og bedradde utgjør AP og SVs «lavere
velgersjikt», og dette velgersjiktet av forsmådde mennesker vil de
«toneangivende kretser» i AP og SV gjerne beholde og helst få til å øke i
antall.
Manipulatorer og kodetalere fra AP og
SV har lenge utgitt seg for å være «de fattiges venn». Kodetalerne strør gjerne
om seg med løfter om noen kroner ekstra f.eks. til bostøtte for vanskeligstilte,
vel vitende om at de arme bostøttemottakerne straks må levere pengene videre
som husleie til utleiebaroner (på kodenorsk ofte kalt «profesjonelle aktører i
boligmarkedet»).
(Under stortingsvalgkampen i 2017 kom det fram at Rimi-Hagen og AP-formann Støre ville gå sammen om å investere i boligprosjekter).
Noen varig løsning på problemene, blir
det selvsagt ikke. Ærlige forsøk på nedbygging av fattigdomsfella, f.eks. ved å
få fart på boligbyggingen eller ved å øke tilgangen på andre viktige realgoder,
har vi ikke sett tegn til. I stedet har de pøst på med såkalte finansgoder,
mest i form av gjeld.
Mye kunne blitt bedre om politikerne i
AP og SV hadde sluttet med å strupe tilgangen på boligtomter og boliger til
overkommelige priser. Men det gjør de ikke. For en redusert boligmangel med
etterfølgende demping av prisene på boligmarkedet vil gå ut over inntektene og
formuesansettelsene til mange velbeslåtte personer i AP og SVs øvre
velgersjikt. (Se mer om dette under overskriften «Gjorde seg rike på bolignød som de selv hadde skapt»).
I stedet for å gjøre noe med som duger
for «de små», vil AP og SV fortsatt prøve å manipulere og forføre nye
generasjoner av mennesker i de nedre velgersjikt med smuler fra de rikes bord,
flaske løfter og kodetale. På den måten håper de å kunne sikre seg flertall ved
framtidige valg.
I
«venstresidens» øvre sjikt finner vi nytalerne/kodetalerne
deres og de dominerende og ledende politikerne. Dette sjiktet består av de
velsituerte: Mangemillionærer, direktører, bedriftseiere, storaksjonærer,
politikere, etterkommere etter kjente politikere, utleiebaroner og andre fra
overklassefamilier som har levd på «den grønne gren» og andres bekostning i
generasjoner. (Det er disse som «ikke trenger en ny identitet». Se mer om identiteten her).
Det øvre velgersjiktet til AP og SV
henter størstedelen av sin velstand fra det nedre. Jo lavere lønn arbeidere i
det nedre sjikt får, jo større inntekt kan det bli til bedriftseierne og
storaksjonærene i det øvre. Penger/renter som låntakere i det nedre sjiktet betaler
til banken, går til dels videre til bankdirektører i det øvre sjiktet i form av
helt uanstendig høye lønninger. Husleiebetalinger fra tusenvis av leietakere
i det nedre sjiktet går til utleiebaroner i det øvre sjiktet. Osv.
Fattigdomsfella for mennesker i det
nedre sjikt, er en pengemaskin og et livsgrunnlag for dem i det øvre sjiktet.
Det er derfor ikke til å undres over at AP- og SV-politikerne, som nesten alle
er fra det øvre sjiktet, ofte i ordet, men aldri i praksis, har gått inn for å
bringe mange vanskeligstilte mennesker ut av fattigdomsfella.
Det er lenge siden folk fra det nedre
sjiktet hadde noe særlig de skulle sagt over politikken i AP og SV. Politikken
på den såkalte venstresiden er fullstendig dominert av velstående personer fra
partienes øvre velgersjikt.
Mangemillionær og AP-formann, Jonas
Gahr Støre, fra de «toneangivende kretser» i Aps øvre velgesjikt, har investert
i eiendom. Å kjøpe opp slikt som man vet andre så sårt trenger, har i
uminnelige tider vært profitørers veg til mer profitt.