Terms / Vilkår for kopiering

Dear Visitor

You are free to share, copy and to publish your copies of our image - but only on the web.

However:

Not for commercial use.

And:
You must not alter the image. 

To make attribution please place a copy of this link closely under or above your copies of our image.

Here is the link:
© See terms

If you would like to contact us use email: apkoder@gmail.com

Go to start on our website

"Venstresiden"

© See terms

Blant politikere, i pressen og kanskje blant folk flest, betyr ikke ordet «venstresiden» det samme som i tidligere tider. Mange års misbruk av ordet har gitt det en betydning som avviker sterkt fra den opprinnelige. Forandringen henger sammen med at flere og flere fra høyresiden har meldt seg inn i «venstresiden».

I våre dager blir ordet «venstresiden» flittig brukt og misbrukt, især av dem som hevder at de står «til venstre» i politikken.  I SV, Rødt og Norges største parti, AP, har vi en hel masse velsituerte og politisk svært aktive mennesker som liker å gi seg ut for å være «venstresiden», men som ikke er det. Begrepet har blitt forvridd. «Forskere» og andre har for lengst gitt det en ny definisjon («mye stat» osv.), men definisjonen deres dekker ikke den ekte og opprinnelige betydningen av ordet.

Benevnelsen «venstresiden» ble i politisk sammenheng opprinnelig brukt om de som satt til venstre for ordstyreren i det provisoriske parlamentet i Frankrike i tiden rundt den franske revolusjon (1789-99).

Der, på venstresiden, satt utsendingene fra «folket», «le peuple», (senere ofte kalt «pøbelen»). Det var  de uprivilegerte og fattige, de eiendomsløse, de oversette, de glemte, de utstøtte og avskydde fortvilte sliterne.

Denne gamle og ekte betydningen av ordet "venstresiden" ligger forresten fremdeles der, som et hviskende minne langt bak i bevisstheten til de fleste av oss.

På høyresiden satt «eliten»: De rike og privilegerte, adelen, landeiere og slottseiere, forvaltere av store kirkegods, ledende geistlige, bankierer, styrtrike utleiere, hensynsløse og grådige panteutlånere osv.

Det som vår politiske «elite», AP og SV, TV og presse i dag med en viss fryd, eller skadefryd, kaller «venstresiden», er ledet og dominert av slike som i sin tid satt til høyre for ordstyreren i det provisoriske parlamentet. Det er helt misvisende å kalle disse velsituerte og privilegerte menneskene for «venstresiden». Den politikken de fører lar de upriviligerte forbli upriviligerte, og den lar de fattige og eiendomsløse forbli fattige og eiendomsløse.

Til tross for at mesteparten av Norge er ubebygd utmark, er det fortsatt stor tomtemangel. Det har det vært i generasjoner. Bare de ferreste av dem som vokser opp har utsikter til å få eie en flekk av Mor Norges overflate med en egen tomt og en egen bolig. 

Eiendomskonger og godseiere eier enorme landområder. Hvert år sitter de i "jordbruksforhandlinger" med regjeringen og mottar milliarder i tilskott fra staten. Ungdommer og andre eiendomsløse sitter på gatehjørnene og blir hundset eller neglisjert. Dette opplegget er håndhevet og vedlikeholdt av de "politisk korrekte" partiene, AP, SV, Høyre, SP, MDG osv.

 

Utvidede begreper og falske anklager

Løgnere kan ofte komme med falske anklager. Å anklage en gris for å være en sau, er en falsk anklage. Å kalle ei geit for en sau, vitner heller ikke om noen stor trang til å snakke sant.

© See terms

1. Generelt

Stortinget har gjort en stor og viktig innsats når det gjelder utviding og forfalskning av begreper. Se eksempel: "Det utvidede kulturbegrep".

I en flokk av løgnere og kodetalere eller nytalere kan man naturligvis lett bli enige om å bruke for eksempel ordet sau i en videre betydning enn det som er vanlig på godt og alminnelig norsk. I en slik løgnerflokk kan de bli uttrykkelig eller stilltiende enige om f. eks. å kalle alle sauer, geiter og griser for ... sauer.

(Løgnere og kodetalere kan selvfølgelig i prinsippet bli enige om hva som helst, hvis det passer dem. De kan for eksempel bli enige om å kalle menn for kvinner, krig for fred, galt for rett, høyre for venstre osv.)

Men tilbake til eksemplene om sauer, geiter og griser: Når kodetalerne blir enige om å kalle
alle de tre dyreslagene for sauer, har de, seg imellom, utvider begrepet sau til å omfatte også geiter og griser. Vi kan også si at de gjør ordet sau til et kodeord for alle de tre dyreslagene.

I hyklernes og løgnernes gemene flokk kan de selvfølgelig også glatt si seg enige i at alle sauer, geiter og griser virkelig er sauer. Ja, ved festlige anledninger og når stemningen er høy, kan de sogar komme til konsensus om at alle skapninger utenfor deres egen flokk, virkelig er sauer - eller det som verre er.

Så kan de, løgnerne, - i flokk og i fellesskap - more seg med å skjelle ut de fleste andre for å være noe de ikke er. Skjellsord, hån og trusler kan gytes ut – og det fra en intens løgnermobb som påstår at de har definisjonsmakten.

Å anklage noen for å være noe de ikke er; det er selvsagt å komme med falske anklager.

2. I norsk politikk

I Arbeiderpartiet, SV og andre partier har de i mange, mange år utsatt store deler av befolkningen for hån, utskjelling og falske anklager. Partiene har flittig benyttet seg av uredeligheten med å utvide begreper. De har utvidet og misbrukt ord som rasist, nazist og fascist (og mange andre ord) til å lage mange gale påstander og falske anklager. Aktiviteten med utviding av begreper, brennemerking og falske anklager mot uskyldige mennesker, ser forresten ut til å gi mest mersmak og best psykoterapi på den såkalte liberale venstresiden.

I de politisk korrekte kretser kaller de ikke bare de ekte rasistene for rasister. Ethvert menneske som tør komme med åpen kritikk av deres politisk «korrekte» standpunkter kan stå i fare for å bli stemplet, trakassert og kalt for noe så lite flatterende som rasist, nazist, fascist, populist osv.

Det gjelder alt og alle; fra lille Kari og Ole i barneskolen til pappa eller mamma med matpakken i kantina; fra de trakasserte studentene som ville lære å lage kunst på Kunsthøgskolen i Oslo, til oldefar og oldemor som tør snakke om den gangen de vågde livet for Norges frihet - i kamp mot landsforrædere og invasjonsstyrker fra lenger sør i Europa.

Vi kan alle stå i fare for å bli ofre for falske anklager, hån og trakassering; og det fra en temmelig hensynsløs og politisk korrekt mobb som påstår de er tilhengere av ytringsfrihet - og som hevder at de har definisjonsmakten. Dvs. makten til å bestemme hva alle våre ord betyr.


Men om du kaller en gris for en sau, så er den likevel en gris.

Falske påstander om hat

Begrepet hat er blitt sterkt utvidet og blir brukt i tide og utide.

Ekte hat kan man selvsagt alltid med rette kalle for hat, men man kan også – på løgnaktig vis – kalle mye annet for hat.

Kritikk av «venstresidens» aktivister og deres voldelige og ekskluderende metoder, stempler de ofte som hat eller som "hatefulle ytringer". Slike ytringer kan være straffbare. Med falske påstander om hat, vil aktivistene true motstanderne sine til taushet og underkastelse.

Enkelte menneskers taushet, tvil eller kritikk av «vedtatte politiske sannheter», kan imidlertid i våre dager også bli kalt for hat. «Venstresidens» hauker og aktivister kan beskylde de som ikke applauderer dem, men som tier og tviler, for å være hatere. Man skal tvinges til å underkaste seg, til å hykle, applaudere og late som om man er begeistret for alt som kommer «venstresiden» og fra andre som må regnes for politisk korrekte.

Aktivister og motstandere av ytringsfrihet har nær kontakt med Stortinget. De presser på for å få lovgiverne til å gjøre straffelovens tøyelige begrep «hatefulle ytringer» så vidt og omfattende som mulig. Med et utvidet begrep for hat på plass i loven, kan AP og SVs foregangsfigurer, hauker og aktivister få truet, trakassert, kriminalisert og straffet mange flere enn før.

«Venstresiden», haukene og aktivistene vil ha straffen til å falle, ikke bare over de egentlige haterne, men også over de uskyldige tvilerne og over mange andre.

Ytringsfriheten og uskyldige mennesker er under angrep.

Krokodilletårer

I vår verden er det mange organisasjoner og politiske partier som lever av jamring og krokodilletårer.

Krokodilletårer er jamring og falske tårer for å få medynk, penger eller andre fordeler. © See terms

Begrepet krokodilletårer er for tiden under angrep fra politisk korrekte nytalere og ordaktivister. De ser gjerne at de smått om senn klarer å gjøre ende på den rette betydningen av ordet.

Den såkalte venstresiden har lenge drevet avlæring og vranglæring i media og i skolen. Etter endt skolegang er det mange som tror at uttrykket krokodilletårer betyr store og ektefølte tårer. Ikke så få ungdommer bruker ordet i denne "nye betydningen". De har blitt utsatt for langvarig skolering og propaganda som har ført til misforståelser og nytale. 

Men hvorfor angriper ordaktivistene fra «venstresiden» og andre som er «politisk korrekte», et så godt, gammelt og nyttig begrep som krokodilletårer? 

Løgnere og nytalere i skolen, politikken og media liker ikke ordet. Det kan beskrive noe av det falskneriet de holder på med, og de liker ikke å bli avslørt.

Hykleres falske snufsing og falske tårer, har blitt kalt «krokodilletårer». 

Under koronapandemien fikk vi høre hotellkonger og andre milliardærer snufse og ynke til seg milliarder av kroner fra statskassen. Det var ikke snakk om lån, men om rene gaver som våre omsorgsfulle og oppadskuende politikere i hurten og sturten og, "under helt spesielle forhold", klarte å levere til "the upper class".

I tidligere tider, som i våre dager, har folk hatt bruk for ord som kunne si noe om falsk omsorg, falsk medynk, falske tårer og ekte hykleri, især fra maktpersoner. «Krokodilletårer» er et slikt ord.

Det sies at krokodillen kan lage tårer og gi fra seg lyder som minner om et barn som gråter og ynker seg. Med sin «barnegråt» lokker krokodillen til seg mennesker som vil hjelpe et stakkars barn. Så skyter den plutselig fram fra sivet, glefser tak i den som ville hjelpe, drar ham under vann og eter ham.

Krokodillen, og alle andre produsenter av «krokodilletårer», har baktanker om egennytte med sin falske ynking, snufsing og tåreproduksjon. Krokodillen, en farlig jeger, er ute etter et «kikk» og et solid måltid mat. Våre hjemlige tåreprodusenter i politiske partier og i våre mange falske godhetsorganisasjoner er oftest ute etter å få disponere over penger, penger og mere penger. Det ser også ut til at mange av dem får til et solid «kikk» av mestringsfølelse hver gang de klarer å lure til seg noe fra det offentlige.

Det vil føre for langt å ramse opp alle organisasjoner og sektorer som benytter seg av teknikken med å lage krokodilletårer. Tåreproduksjonen er som regel størst på høstparten, like før Stortinget skal vedta budsjettet. De fleste vet at det da gjelder å fremstå som mest mulig ynkelig og hjelpetrengende, helst på andres vegne.

For toppene i mange organisasjoner og sammenslutninger er det innbringende å ha klienter, eller liksom-klienter, og medlemmer, eller liksom-medlemmer, som kan lanseres som nærmest nødlidende. Det kan gi penger i kassen. Statlige og kommunale midler til de som «trenger hjelp», blir gjerne overført til tårevåte pamper på toppen av organisasjonene / sammenslutningene; (dvs. til toppene i korporasjonene, for å si det med Mussolini).

Hvor mye av midlene som kommer videre og som virkelig blir til noen hjelp, er ikke godt å vite. Sannheten blir skjult med godt innprentet kodetale og på annen måte. Se også om milliardoverføringer til «idretten». Ta også gjerne en titt på siden til Sløseriombudsmannen.

Politikerne vet at svært mye av det som kommer til uttrykk fra organisasjoner og pressgrupper, er falsk ynking og krokodilletårer. Likevel fortsetter de med å tilgodese ynkende bedragere med pengegaver i milliardklassen; (gjerne kamuflert som «overføringer» til «edle formål»; som for eksempel til berging av regnskogen). Det er til å gråte over. 

Ekte tårer finnes, men de blir viet liten oppmerksomhet av politikerne og i mediebransjen.

 

Svenske tilstander / Svenska Flaggans Dag

 Svenska Flaggans Dag.© See terms

Å verne om nasjonen, flagget og landet Sverige; det er de fleste ledende svenske politikere lite opptatt av. Det har vært regjeringskrise, og de er mest opptatt av hvem som skal sitte i statsministerstolen.

Utviklingen er sørgelig. Svensk politi har mistet kontroll i mange hardt belastede områder. I mange forsteder blir de møtt med trussler, kniver og skytevåpen. Forleden ble en politimann drept. Klaner og kriminelle bander med forakt for svensker og svenske lover, har tatt kontroll over folk i deler av flere svenske byer. Sverige er nå på europatoppen når det gjelder dødelig vold med skytevåpen.

Svensker som protesterer mot volden og mot politikken som har ført til den, blir av ledende politikere kalt for rasister, nazister osv. Protester og kritikk blir stemplet som "hatefulle ytringer".

Svenska Flaggans Dag er Sveriges Nasjonaldag.

Hat, et tøyelig begrep

Hat er et tøyelig begrep, især i hendene på motstanderne av ytringsfrihet.

Løgnere og aktivister kan kalle ethvert utsagn for en hatefull ytring. 

Å beskylde andre for hat og hatefulle ytringer er bitt temmelig vanlig i politiske og statsstøttede "kulturelle" miljøer. De som ikke er så nøye med sannheten, kan kalle mangt og mye for hat.

Kritikk av kvasikunst, av «den liberale venstresiden» og av deres aktivister og aktivistenes voldelige metoder, stemples f.eks. ofte som hat eller hatefulle ytringer. Det er et forsøk på å stanse kritikken - for å kunne ture fram som før. Med beskyldninger om hat, vil motstandere av ytringsfriheten true og trakassere andre til taushet og underkastelse.

Hatbegrepet eser ut.

Å sitte musestille uten å si noe, kan forresten av enkelte også bli ansett som en hatefull ytring. Hauker og aktivister fra «den politisk korrekte og liberale venstresiden» kan beskylde enhver taus tviler for å være en hater. Vi skal tvinges til å applaudere og late som om vi er begeistret for alt som kommer «venstresiden» og fra andre som må regnes for politisk korrekte.

Vi skal tvinges til å hykle.

Aktivister og motstandere av ytringsfrihet har nær kontakt med Stortinget. De presser på for å få lovgiverne til å gjøre straffelovens tøyelige begrep «hatefulle ytringer» så vidt og omfattende som mulig. Med et utvidet begrep for hat på plass i loven, kan politisk korrekte fanatikere og aktivister få truet, trakassert, kriminalisert og straffet mange flere enn før. De vil ha straffen til å falle, ikke bare over de egentlige haterne, men også over de uskyldige tvilerne og over mange andre.

Folk blir plaget og trakassert av den politiske "eliten". Ytringsfriheten og uskyldige mennesker er under angrep.

Frimurere, i regjeringa og i ...

De kaller det demokrati og demokratiske prosesser; men hva gjør de? De driver et intenst samrøre med store organisasjoner, nettverk og pressgrupper - til fortrengsel for alminnelige folks interesser, behov og ønsker.

© See terms

Fiskeriminister Sivertsen var frimurer. Det er også Sindre Finnes som er Erna Solbergs ektemann.

I "de toneangivende kretser" synes man (liksom) at det er upassende med frimurere i regjeringa.

Geir Inge Sivertsen var fiskeriminister i Erna Solbergs regjereing fra 24. januar til 2. mars 2020. Han var frimurer av nest høyeste grad. AP og SV forlangte at han måtte melde seg ut av Frimurerlosjen. De mente at frimurerne driver for mye med hemmelighold og kameraderi..., og det var ikke ønskelig at frimurere og kameraderi (les: korrupsjon) fikk for stor og åpenlys innflytelse over regjeringen. En utmelding ville ta seg bra ut, ble det antydet. Formaliteter måtte ordnes.

Sivertsen meldet seg ut, og vi skulle alle tro at politikernes "frimurerproblem" var løst; men det var det vel ikke. Frimurerne har fremdeles svært nær kontakt med regjeringen. Erna Solbergs ektemann, Sindre Finnes, er frimurer. 

Frimurerne er bare en av mange store og mektige sammenslutninger eller organisasjoner som omgir og påvirker staten, regjeringen og regjeringsmedlemmene - på vanlige samfunnsmedlemmers bekostning. Opplegget har mye til felles med fascisme.

"Fascisme, det er de store korporasjonene og staten." Det sa Benito Mussolini, og han hedde rede på det. I dag liker ikke våre politikere å snakke om korporasjoner. Det minner for mye om Mussolini. Man snakker heller om organisasjoner, men korporasjoner og organisasjoner er stort sett det samme.

Fiskeriminister Sivertsen måtte tre ut av regjeringen blant annet pga pengerot. Han fikk lønn fra flere offentlige instanser samtidig.

Tilføyelse pr. 3.11.23:

Regjeringsmedlemmer og politikerne i kretsene rundt dem sitter på mye informasjon som kan være interessant for aksjeinvestorer i nettverkene på toppen av samfunnet. Insideinformasjon skal naturligvis holdes i "det skjulte", men det kan selvsagt være fare for at slik informasjon lekker ut til kjentsfolk av og til; jfr. saken om Erna Solbergs ektemann og aksjehandlene hans.