Krokodilletårer

I vår verden er det mange organisasjoner og politiske partier som lever av jamring og krokodilletårer.

Krokodilletårer er jamring og falske tårer for å få medynk, penger eller andre fordeler. © See terms

Begrepet krokodilletårer er for tiden under angrep fra politisk korrekte nytalere og ordaktivister. De ser gjerne at de smått om senn klarer å gjøre ende på den rette betydningen av ordet.

Den såkalte venstresiden har lenge drevet avlæring og vranglæring i media og i skolen. Etter endt skolegang er det mange som tror at uttrykket krokodilletårer betyr store og ektefølte tårer. Ikke så få ungdommer bruker ordet i denne "nye betydningen". De har blitt utsatt for langvarig skolering og propaganda som har ført til misforståelser og nytale. 

Men hvorfor angriper ordaktivistene fra «venstresiden» og andre som er «politisk korrekte», et så godt, gammelt og nyttig begrep som krokodilletårer? 

Løgnere og nytalere i skolen, politikken og media liker ikke ordet. Det kan beskrive noe av det falskneriet de holder på med, og de liker ikke å bli avslørt.

Hykleres falske snufsing og falske tårer, har blitt kalt «krokodilletårer». 

Under koronapandemien fikk vi høre hotellkonger og andre milliardærer snufse og ynke til seg milliarder av kroner fra statskassen. Det var ikke snakk om lån, men om rene gaver som våre omsorgsfulle og oppadskuende politikere i hurten og sturten og, "under helt spesielle forhold", klarte å levere til "the upper class".

I tidligere tider, som i våre dager, har folk hatt bruk for ord som kunne si noe om falsk omsorg, falsk medynk, falske tårer og ekte hykleri, især fra maktpersoner. «Krokodilletårer» er et slikt ord.

Det sies at krokodillen kan lage tårer og gi fra seg lyder som minner om et barn som gråter og ynker seg. Med sin «barnegråt» lokker krokodillen til seg mennesker som vil hjelpe et stakkars barn. Så skyter den plutselig fram fra sivet, glefser tak i den som ville hjelpe, drar ham under vann og eter ham.

Krokodillen, og alle andre produsenter av «krokodilletårer», har baktanker om egennytte med sin falske ynking, snufsing og tåreproduksjon. Krokodillen, en farlig jeger, er ute etter et «kikk» og et solid måltid mat. Våre hjemlige tåreprodusenter i politiske partier og i våre mange falske godhetsorganisasjoner er oftest ute etter å få disponere over penger, penger og mere penger. Det ser også ut til at mange av dem får til et solid «kikk» av mestringsfølelse hver gang de klarer å lure til seg noe fra det offentlige.

Det vil føre for langt å ramse opp alle organisasjoner og sektorer som benytter seg av teknikken med å lage krokodilletårer. Tåreproduksjonen er som regel størst på høstparten, like før Stortinget skal vedta budsjettet. De fleste vet at det da gjelder å fremstå som mest mulig ynkelig og hjelpetrengende, helst på andres vegne.

For toppene i mange organisasjoner og sammenslutninger er det innbringende å ha klienter, eller liksom-klienter, og medlemmer, eller liksom-medlemmer, som kan lanseres som nærmest nødlidende. Det kan gi penger i kassen. Statlige og kommunale midler til de som «trenger hjelp», blir gjerne overført til tårevåte pamper på toppen av organisasjonene / sammenslutningene; (dvs. til toppene i korporasjonene, for å si det med Mussolini).

Hvor mye av midlene som kommer videre og som virkelig blir til noen hjelp, er ikke godt å vite. Sannheten blir skjult med godt innprentet kodetale og på annen måte. Se også om milliardoverføringer til «idretten». Ta også gjerne en titt på siden til Sløseriombudsmannen.

Politikerne vet at svært mye av det som kommer til uttrykk fra organisasjoner og pressgrupper, er falsk ynking og krokodilletårer. Likevel fortsetter de med å tilgodese ynkende bedragere med pengegaver i milliardklassen; (gjerne kamuflert som «overføringer» til «edle formål»; som for eksempel til berging av regnskogen). Det er til å gråte over. 

Ekte tårer finnes, men de blir viet liten oppmerksomhet av politikerne og i mediebransjen.