Vårt nye Vi

På denne siden kan du lese:

1. Politikerne vil ha oss til å bytte identitet
2. Svekkelse av vår bevissthet om at vi er et selvstendig folk
3. Farvel til vår identitet med Norge?
4. Roten til ideen om «Vårt nye Vi»: Fascismepreget menneskeforakt
5. Kodefloskelen «Våre verdier», en diger verktøykasse for manipulering
6. «Vårt nye Vi»: «Våre verdier» kan være så mangt
7. Ikke nødvendig med ny identitet for alle?
8. Toppene har neppe skiftet identitet
9. Uvisst hvor mange som har byttet identitet

Norgesidentiteten skal vekk! En ny identitet skal plantes inn i oss!

Politikerne vil ha oss til å bytte identitet

Uttrykket, «Vårt nye vi», har vært mye brukt i media av Jonas Gahr Støre og andre både på "venstresiden" og på "høyresiden". De mener vi nordmenn trenger "et nytt vi", en ny identitet.

I vårt stille indre har vi en oppfatning om oss selv, om hvem vi er og om hva vi er. Det er vår identitet.

Vi vet at vi er mennesker i denne verden, at vi bor i Europa, og at vi er europeere. De fleste av oss mener også at vi nærmere bestemt er nordmenn, etterkommere av mor og far og eldre slekter som har levet, slitt og kjempet for hverandre og for dette landet som vi er så glade i. Landet heter Norge, vi er nordmenn, vi snakker norsk og vi er en nasjon.

Hvert fjerde år går vi til valg for å være med på å bestemme hvem som skal styre dette landet. Vi vil helst ha ærlige og rettskafne politikere, ikke kriminelle, ikke slike som støtter kriminelle og ikke slike som vil manipulere og bedra oss.

Denne vår oppfatning om oss selv har politikerne, især på den såkalte venstresiden etter hvert blitt temmelig misfornøyde med.

Etter en god del år med mye innvandring, EU-tilpassing bak vår rygg og andre prosjekter som har møtt folkelig motstand, har våre ledende politikkere begynt å se mørkt på oss.

I AP og SV kan de ikke lenger like at når vi (nordmenn) sier «vi», så mener vi ofte fremdeles vi (nordmenn). «Toneangivende» politikere i AP og SV har stadig gjentatt at «vi» ikke kan bety det samme som før, og at «vi» ikke lenger er det eller dem vi var. «Vårt nye vi», vår nye identitet, vil de gi oss ved å «omskolere» oss. (Ordet "vi" er forresten bare ett av svært mange ord som de vil gi en ny betydning).

Et «nytt vi» er under planlegging og utforming i tankesmier og tenketanker på den såkalte venstresiden. «Vårt nye vi», vår nye (nasjonale?) identitet, vil de gi oss ved påvirkning gjennom massemedia, skolebøker, NRK, «ideelle» statsfinansierte organisasjoner osv. Det vil ta tid, men de er i god gang.

Uttrykket «vårt nye vi» / «det nye vi» er et kodeuttrykk. Når Støre og andre snakker om «vårt nye vi», bruker de kodetale. For bare personer i politikernes indre kretser, kan med noenlunde sikkerhet ane hva som etter hvert skal legges i dette forunderlige uttrykket.

Første steg på vegen mot vår nye identitet blir å svekke eller fjerne den identiteten vi alt har. Deretter kan "et nytt vi" bli podet inn i oss. Vi, ca. 5 millioner norske kvinner og menn, jenter og gutter, som skal utsettes for disse sjelelige transplantasjonene, kan saktens undre oss over hva dette skal bli for noe.

Svekkelse av vår bevissthet om at vi er et selvstendig folk

Før «Vårt nye Vi» kan komme på plass inne i oss, må den identiteten vi alt har, fjernes eller svekkes kraftig. 

Å lure eller fornedre barn og unge kan være fristende for enhver politisk manipulator. Se innlegg: AP-formannen med løgn og bløff til barna på julaften

Førende krefter på «venstresiden» og resten av etablissementet hetser og fornedrer oss på ulike måter, ikke minst gjennom media. De gir gladelig vekk vår selvstendighet og suverenitet, bit for bit, til overnasjonale organer. Våre norske folkevalgte organer blir dermed trykket lenger og lenger nedover i et internasjonalt makthierarkiet. Vi får mindre og mindre vi skal ha sagt. Folkestyret blir tatt fra oss, bit for bit.

Dette vet vi, og det fører uvegerlig til en bevissthet om at vi er et folk som har tapt noe av vår selvstendighet. Vi er ikke lenger så frie og selvstendige som vi en gang var.

Et folk som vet at de på denne måten taper selvråderett, kan etter hvert også tape noe av sin selvfølelse og sin identitet. Ethvert parti med kjennskap til Stalin og andre despoters metoder, vet dette. AP og SV vet det godt. 

De håper på at Norges-identiteten vår kan bli så svekket at de uten store vansker får puttet i oss en identitet som de selv har pønsket ut for oss. Planen er å gjøre oss mindre selvrådige, mindre fedrelandskjære, mer underdanige og lettere å styre.

Den nye identiteten er menneskefornedrende og har fått det vakre kodenavnet "Vårt nye Vi".

Farvel til vår identitet med Norge?

Norge! Skal våre lands- og folkeforaktende politikere få gi bort landet for noen 

klapp på skulderen fra kommisærer i EU og FN? 

En viktig side av vår norske identitet er identiteten med selve landet, med selve vårt vakre Norge med fjell og daler, byer, bygder, fjorder, holmer og skjær. Vi har en følelse av at vi hører hjemme her, at dette på en måte er vårt sted på jorda, og at vi alle og hver for oss en dag kan få lov til å ha noe her, eie noe her og til og med råde over noe her.

Denne siden av vår norske identitet har AP og SV aldri likt.

«Venstresidens» ideologi er grunnlagt på tanker fra øst. I Sovjet var det ikke noen eiendomsrett til land for befolkningen eller for den enkelte. Hele det enorme området, verdens største land, var i praksis eid av noen få pamper i kommunistpartiet. I AP og SV har man sine helter, og man ser opp til ufølsomme og brutale papmer.

Det eiendomsløse menneskets naturlige trang til å ville ha noe for seg selv, til trygt å eie noe, eller til å ha en flekk av vår jord i fred, anser «venstresiden» som en trang til å ville «privatisere» noe. Slikt ser de på som en forbrytelse mot det de kaller «fellesskapet».

På forskjellige måter, med reguleringer og byggeforbud, har «venstresiden» i Norge i et par mannsaldre klart å sørge for at eiendomsløse mennesker forblir eiendomsløse. Mennesker som ikke får eie en flekk av vår jord, det vil jo AP og SV ha mange av. De «toneangivende kretser» på den såkalte «venstresiden» har i praksis aldri villet gi «sitt proletariat» andre realgoder enn løsøre.

For hvis du eier noen kvadratmeter av denne jord, så kan du med en viss rett si: Dette stedet er mitt! Her bestemmer jeg!

Slikt vil man i AP og SV selvsagt ikke ha noe av. Ethvert AP- eller SV-menneske vil se det som en farlig svekkelse av sin posisjon om en annen får lov til å bestemme over noe.

Fortvilte mennesker som ikke eier en flekk av vår jord, er nå som før et viktig velgergrunnlag for de «venstreorienterte». Med løgnaktig retorikk, fagre løfter og kodetale har AP og SV klart å lokke til seg mange som har det vanskelig. Etter årtier med sosialdemokratisk styre er det ferre og ferre som eier en flekk av jordens overflate. 

Mennesker som har måttet gi opp drømmen om å få et sted for seg selv, vil lett få en viss fremmedfølelse eller likegyldighet overfor de steder som de mer eller mindre tilfeldig ferdes på. Stedene «er ikke for dem». En viss fremmedfølelse og likegyldighet overfor det landet de lever i, vil de også lett kunne få. AP og SV-politikere vet at slike eiendomsløse mennesker er forholdsvis lette å manipulere.

Når vi ikke lenger føler oss som et folk og når likegyldigheten overfor landet er blitt stor nok i en stor nok del av befolkningen, kan all Norges-identitet brytes ned. Vegen mot en ny identitet, mot «vårt nye vi», kan da åpne seg.

Roten til ideen om «vårt nye vi»: Fascismepreget menneskeforakt

Identiteten til oss alminnelige nordmenn, «vårt eget vi», er en del av jeget, psyken og sjelen til hver og en av oss. Denne identiteten vil altså våre politikere svekke eller utrydde for siden (eventuelt) å erstatte den med en ny identitet ("vårt nye vi").

Om de ikke kommer helt i havn med planene sine, så kan de likevel kanskje klare å svekke den identiteten vi alt har. Får politikerne fra AP og SVs øvre velgersjikt drevet på lenge nok, kan man se for seg at de aller fleste av oss, sakte men sikkert, blir gjort om til noe som kan likne nedkuede, smålåtne og tause skapnordmenn. Det vil de førende krefter på «venstresiden» neppe ha noe imot. Ikke de på den egentlige og kapitalsterke "høyresiden" heller. Et folk av forsagte og nedkuede mennesker, våger sjelden å komme med kraftige protester mot politikerne fra de «førende kretser».

"Venstresidens" prosjekt, "det nye vi", er ikke akkurat preget av at de godtar oss slik vi er.

Politikerne fra «venstresiden» røper med dette prosjektet en rå og fascistisk menneskeforakt. De legger opp til å behandle oss nedlatende, svekke selvfølelsen vår, svekke deler av psyken vår og skifte ut identiteten vår. Den er noe av det mest personlige og inderlige vi har. Det er bare foraktfulle, rå og brutale mennesker som kan tenke seg å gjøre noe slikt.

Nå skal jeg ikke beskylde våre norske politikere for å være de eneste med forakt for sine undersåtter, og heller ikke de eneste som har syslet med «omskolering» og ombrekking av medmenneskers psyke, identitet og selvoppfatning. «Venstresidens» gamle helter og forbilder, Stalin, Mao og Pol Pot, drev med det samme. Deres «omskoleringer» resulterte i massemord og massedød for mange millioner mennesker.

Like ille vil det forhåpentligvis ikke gå her i Norge. Istedenfor å ty til henrettelser og dødbringende tvangsarbeid, kan lederne på «venstresiden» her til lands håpe på å få det som de vil ved f.eks. å satse på NRK, TV2, Dagbladet og resten av den statsbetalte dagspressen. Disse hjelper villig til med AP og SVs nedbryting, «omskolering» og indoktrinering, i tiår etter tiår.

Nå kan det forresten hende at Støres og resten av «venstresidens» prosjekt, «vårt nye vi», er belemret med et visst hovmod eller overmot. Det er ikke sikkert at identiteten til ca 5 millioner nordmenn lar seg skifte ut så lett som de tror. Støre og hans nytalere/kodetalere har likevel vist noe av sitt sanne ansikt med en nesten ufattelig, forsubbet og fascismepreget forakt for andre mennesker og for andre menneskers oppfatninger, selvbilder og sjelsliv. 

Kodefloskelen «Våre verdier», en diger verktøykasse for manipulering

Hva er det vi skal identifisere oss med og hegne om i vår nye identitet, i "Vårt nye vi"? Jo, det er den abstarakte floskelen "Våre verdier". Politikerne skal, fra gang til gang, i ny og ne, forklare oss hva denne kodefloskelen betyr. 

«Våre verdier» kan være så mangt. Politikerne kan definere begrepet på utallige måter. Det inneholder et ubegrenset antall underbegreper og kan minne om magikernes hatt som aldri går tom for kaniner eller overaskelser. Felles for alle disse "verdiene" er at de er abstrakte.

Begrepet "våre verdier" er en kodefloskel. Ingen kan uten videre vite hvilke "verdier" det siktes til. Denne usikkerheten gir politikerne adgang til å opptre i en av sine yndlingsroller: Som orakler og allvitere. De kan fra gang til gang forklare hva "våre verdier" er for noe - alt etter situasjonen og hva som passer best for dem.

Vil de f.eks. bevilge uansvarlig mye penger til et suspekt formål som et nytt vinter-OL i Oslo, kan de for eksempel si at "raushet, det er en av våre viktigste verdier." 

Omsorg og medlidenhet - med de gamle og syke - snakker de støtt varmt om når de vil legge på oss nye skatter og avgifter. Når skatten og avgiftene er innkassert, kan de bruke pengene til slikt som «månelandinger».

Hvis vi skal forledes til å godta at Norge gir vekk enda mer av sitt selvstyre, kan politikere tale varmt om den av «våre verdier» som de kaller «internasjonal solidaritet».

Begrepet «toleranse» (nok en abstrakt «verdi») kan de komme trekkende med når de vil ha oss til å se gjennom fingrene med  at kriminelle eller halvkriminelle svindler til seg penger og privilegier med løgn og ved å gi blaffen i lover, påbud og forbud fra norske myndigheter.

Osv., osv.

Det er knapt noen grense for hva hovedkoden og kjempefloskelen «våre verdier» kan romme. Abstrakter tar ikke stor plass.

«Vårt nye vi»: «Våre verdier» kan være så mangt

Når vår nye identitet, «vårt nye vi», er kommet på plass, skal altså vår gamle identitet, med hengivenhet til mor og far, land og folk, være trengt til side. I stedet skal vi ha samlet oss om noe annet. Vi skal i vårt indre ha gitt oss hen til abstrakter og dyrking av mer eller mindre uforståelige AP-koder.

Blant AP-kodene er det romslige samlebegrepet «våre verdier» en hovedkode. Hva som kan skjule seg under dette luftige begrepet, er ikke godt å si for oss som skal manipuleres. Av og til kommer talsmenn for «venstresiden» likevel med enkelte hint:

«Våre verdier» skal kunne være slikt som: Humanisme, ytringsfrihet, likestilling, kjærlighet, omsorg, lojalitet, verdighet, ydmykhet, demokrati, rettferdighet, toleranse, null-toleranse, nøkternhet, raushet osv. Det er vakre ord. Felles for dem er at de er benevnelser for vage abstrakter.

De vakre ordene kobler tankene våre til inderlige, menneskelige lengsler og håp. Det er likevel ikke meningen at vi velgere og skattebetalere på egenhånd skal tenke oss fram til hva de fagre ordene skal bety i praksis. Når er det f.eks. vi skal vise lojalitet? 

Vi skal ikke gruble for mye over hva som må til for at vi skal nå fram til alt det gode og prisverdige som ordene bærer bud om.

De vakre ordene skal defineres nærmere av politikerne og deres ordsmeer og tankesmeer på «venstresiden». Disse menneskene, som egentlig forakter oss, skal nå forklare for oss hva det er vi lengter etter og hva f.eks. lojalitet, frihet og rettferdighet er for noe.

Det blir spennende å se hva de kommer fram til. Noen overraskelser må vi regne med. «Venstresiden» har i de senere år fått en del ny inspirasjon og ferske tankeimpulser fra øst, bl.a. gjennom den dialogen som Jonas Gahr Støre og andre har vært så opptatt med.

Opplegget med barnebruder og AP/SV-kjærlighet med småjenter helt ned i tolvårsalderen bør vi vegre oss for å kritisere. Det mener iallfall «venstresidens» evig hjertegode folkerefser og samfunnsdoktor, Per Fugelli. Han mante til forståelse og toleranse på NRK Dagsrevyen i januar/februar 2016 og var tydelig preget av å ha mottatt ny inspirasjon fra land i øst. Noen klar fordømmelse av den eksotiske praksisen med barnebruder har vi ikke fått høre verken Fugelli eller andre av de politisk korrekte i de toneangivende kretser på "venstresiden".

Forståelse og toleranse for den hedenske skikken med barnebruder og AP/SV-kjærlighet med innkjøpte småjenter i tolvårsalderen, ser ut til å kunne bli en av de «verdier» som vi heretter langsomt skal åpne oss for og identifisere oss med.

Ikke nødvendig med ny identitet for alle?

AP- og SV-folkets kodebegrep, «vårt nye vi», skal, så vidt jeg kan se, ikke omfatte dem.
De har reklamert sterkt for et nytt "vi", men ser ikke ut til å ville ha det selv.

Det er visstnok bare vi alminnelige mennesker "langt her nede i røkla", som trenger en ny identitet. Støre og de andre i den såkalte eliten regner neppe med seg selv når de snakker om «vi» - eller «oss» - som visstnok trenger disse nye sjelelige kvalifikasjonene.

I de «toneangivende» kretser på «venstresiden» ser de ut til å være såre fornøyd med den identiteten de allerede har. Disse kretsene består for en stor del av velsituerte mennesker: Mangemillionærer, storaksjonærer, direktørbarn, etterkommere av statsråder, høyere embetsmenn osv. De fleste kommer fra rikmannsfamilier, og er "ovenpå".

De er meget selvgode, forakter oss andre og kan ikke tenke seg til å identifisere seg med oss. Ikke for alt i verden!

Siden de er så ytterst fornøyde med seg selv, kan vi med stor sikkerhet slå fast at de ikke kommer til å endre sin selvoppfatning eller sin egen identitet.

Toppene har neppe skiftet identitet

Det ser ut til at de som ivrer mest for den nye identiteten vår, vil ikke ha den selv.

Jonas Gahr Støre, Audun Lysbakken og andre førerfigurer på «venstresiden» er og blir ved sitt gamle jeg. De identifiserer seg fortsatt med sine politikerroller (OBS! roller!) og med sitt kall til å skulle styre og regjere over alt og alle. Fra dette kallet viker de ikke. Nå venter disse politikerne på at så mange nordmenn som mulig skal la seg forlede til å gi seg evig hen til den nye prøve-identiteten som de har tenkt ut for oss («Vårt nye vi»). Kjernen i denne identiteten skal som nevnt være kjempefloskelen og AP-koden «våre verdier» med tilhørende abstrakte underverdier som humanisme, raushet, godhet, toleranse, fasthet, lojalitet osv. osv..

Enkelte av tilhengerne av den nye og luftige identiteten vil til tider kunne være litt usikre på hva de egentlig har gitt seg hen til. Slik usikkerhet vil de førende kreftene i AP og SV neppe ha mye i mot. Enhver kodetaler vet at usikre mennesker er lette å manipulere.

Usikkerhet og undring blant tilhørere gir dessuten kodetalerne anledning til å fremstå i en av deres kjæreste roller: i rollen som læremestere, sannsigere og orakler. Foran undrende og nysgjerrige tilhørere vil partitopper kunne komme med lange belæringer og «forklaringer» om hva floskelen «våre verdier» skal bety - fra sak til sak, og i hvert enkelt tilfelle. Begrepet er relativt og svært romslig. Det kan bety det aller meste.

De vil nok også fortelle oss hva vi må gjøre for at vi skal nå fram til alt det vakre og prisverdige som de i tankene og på ordplanet kan utlede fra det abstrakte og tåkete begrepet, «våre verdier».

Budskapet i de lange fortellingene deres koker ofte ned til noe så platt og for folk flest noe så fåfengt som «Stem AP»! «Stem SV»!

Uvisst hvor mange som har byttet identitet

Prosjektet "Vårt nye Vi" har kommet et stykke på veg. I "venstresidens" leir er det ikke så helt få som mangler samfølelse og identitet med Norge og nordmenn. Identitet med floskler og AP-koder som "raushet" og "våre verdier", kan derimot se ut til å ha grepet om seg.

Det er likevel ikke sikkert at ny-identiteten, har fått slå rot i så mange som man skulle tro. Vi må huske at de på "venstresiden" elsker tilgjorte "rollemodeller", rollespill, kodetale, partilojalt hykleri og det å gi seg ut for slikt som de ikke er. Det kan derfor hende at mange som ser ut til å være tilhengere av "Vårt nye Vi", bare er det på liksom.