Vårt nye Vi


«Vårt nye vi», en AP-kode og et verktøy for manipulering


Skal det være en ny identitet?

Uttrykket, «Vårt nye vi», har vært mye brukt i media av Jonas Gahr Støre og andre på «venstresiden» i de senere år. De mener vi nordmenn trenger «et nytt vi», en ny identitet.

I vårt stille indre har vi en oppfatning om oss selv, om hvem vi er og om hva vi er. Det er vår identitet.

Vi vet at vi er mennesker i denne verden, at vi bor i Europa, og at vi er europeere. De fleste av oss mener også at vi nærmere bestemt er nordmenn, etterkommere av mor og far og eldre slekter som har levet, slitt og kjempet for hverandre og for dette landet som vi er så glade i. Landet heter Norge, vi er nordmenn, vi snakker norsk og vi er en nasjon.

Hvert fjerde år går vi til valg for å være med på å bestemme hvem som skal styre dette landet. Vi vil helst ha ærlige og rettskafne politikere, ikke kriminelle, ikke slike som støtter kriminelle og ikke slike som vil manipulere og bedra oss.

Denne vår oppfatning om oss selv har politikerne på den såkalte venstresiden etter hvert blitt temmelig misfornøyde med.

Etter en god del år med mye innvandring, EU-tilpassing bak vår rygg og andre prosjekter som har møtt folkelig motstand, har våre ledende politikkere begynt å se mørkt på oss.

I AP og SV kan de ikke lenger like at når vi (nordmenn) sier «vi», så mener vi ofte fremdeles vi (nordmenn). «Toneangivende» politikere i AP og SV har stadig gjentatt at «vi» ikke kan bety det samme som før, og at «vi» ikke lenger er det eller dem vi var. «Vårt nye vi», vår nye identitet, vil de gi oss ved å «omskolere» oss.

Et «nytt vi» er under planlegging og utforming i tankesmier og tenketanker på den såkalte venstresiden. «Vårt nye vi», vår nye (nasjonale?) identitet, vil de gi oss ved påvirkning gjennom massemedia, skolebøker, NRK, «ideelle» statsfinansierte organisasjoner osv. Det vil ta tid, men de er i god gang.

Uttrykket «vårt nye vi» / «det nye vi» er et kodeuttrykk. Når Støre og andre snakker om «vårt nye vi», bruker de kodetale.For bare personer i politikernes indre kretser, kan med noenlunde sikkerhet ane hva som etter hvert skal legges i dette forunderlige uttrykket.

Første steg på vegen mot vår nye identitet blir å svekke eller fjerne den identiteten vi alt har. Deretter kan "et nytt vi" bli podet inn i oss. Vi, ca. 5 millioner norske kvinner og menn, jenter og gutter, som skal utsettes for disse sjelelige transplantasjonene, kan saktens undre oss over hva dette skal bli for noe.

Ikke nødvendig med ny ID for alle?


AP- og SV-folkets kodebegrep, «vårt nye vi», skal, så vidt jeg kan se, ikke omfatte dem.

Etter det jeg kan forstå, er det bare vi i den store hop av alminnelige mennesker langt her nede i "røkla", som trenger en ny identitet. Jeg tror neppe at Støre og de andre i den såkalte eliten regner med seg selv når de snakker om «vi» - eller oss - som visstnok trenger disse nye sjelelige kvalifikasjonene.

I de «toneangivende» kretser på «venstresiden» ser de ut til å være såre fornøyd med den identiteten de allerede har. Disse kretsene består da også av mangemillionærer, storaksjonærer, direktørbarn og etterkommere av statsråder, høyere embetsmenn o.l. De aller fleste kommer fra overklassefamilier.

Disse familiene har fått fryde seg over å kunne bedra og utnytte resten av den norske befolkningen i mange generasjoner. Det har gitt dem styrket selvfølelse. I en flokk av utnyttere identifiserer de seg med hverandre. De har, og har lenge hatt, et «vi», en identitet, som de ikke vil gi slipp på. Et vesentlig trekk ved deres «vi» er forakten for oss andre og en fascistisk preget trang til å forvalte statsmakten og annen makt over oss alle.

Denne «overklassen» eller "eliten" har lagt oss andre til last meget lenge.


Roten til ideen om «vårt nye vi»: Fascismepreget menneskeforakt


Identiteten til oss alminnelige nordmenn, «vårt vi», er en del av jeget, psyken og sjelen til hver og en av oss. Denne identiteten vil altså våre politikere i AP og SV nå først "løse opp" for siden (eventuelt) å innpode oss med et "nytt vi"; en ny identitet.

Om de ikke kommer helt i havn med planene sine, så kan de likevel kanskje klare å svekke den identiteten vi alt har. Får politikerne fra AP og SVs øvre velgersjikt drevet på lenge nok, kan man se for seg at vi, sakte men sikkert, blir gjort om til noe som kan likne nedkuede, smålåtne og tause skapnordmenn. Det vil de førende krefter på «venstresiden» neppe ha noe imot. Et folk som består av forsagte og nedkuede mennesker, våger sjelden å komme med kraftige protester mot politikerne fra de «førende kretser».

"Venstresidens" prosjekt, "det nye vi", er ikke akkurat preget av at de godtar oss slik vi er.

Politikerne fra «venstresiden» røper med dette prosjektet en rå og fascistisk menneskeforakt. De legger opp til å behandle oss nedlatende, svekke selvfølelsen vår, svekke deler av psyken vår og skifte ut identiteten vår som er noe av det mest personlige og inderlige vi har. Det er bare foraktfulle, rå og brutale mennesker som kan tenke seg å gjøre noe slikt.

Nå skal jeg ikke beskylde våre norske politikere for å være de eneste med forakt for sine undersåtter, og heller ikke de eneste som har syslet med «omskolering» og ombrekking av medmenneskers psyke, identitet og selvoppfatning. «Venstresidens» gamle helter og forbilder, Stalin, Mao og Pol Pot, drev med det samme. Deres «omskoleringer» resulterte i massemord og massedød for mange millioner mennesker.

Like ille vil det forhåpentligvis ikke gå her i Norge. Istedenfor å ty til henrettelser og dødbringende tvangsarbeid, kan lederne på «venstresiden» her til lands håpe på å få det som de vil ved f.eks. å satse på NRK, TV2, Dagbladet og resten av den statsbetalte dagspressen. Disse hjelper villig til med AP og SVs nedbryting, «omskolering» og indoktrinering, i tiår etter tiår.

Nå kan det forresten hende at Støres og resten av «venstresidens» prosjekt, «vårt nye vi», er belemret med et visst hovmod eller overmot. Det er ikke sikkert at identiteten til ca 5 millioner nordmenn lar seg skifte ut så lett som de tror. Støre og hans kodetalere har likevel vist noe av sitt sanne ansikt med en nesten ufattelig og forsubbet forakt for andre mennesker og for andre menneskers selvbilder, sjelsliv og indre oppfatninger.


AP og SV har skiftet navn og tatt avstand fra folket og det norske


Frydefull bruk av svada og kodetale er ikke det eneste tegnet på APs og SVs forakt for oss som hører til her nede i samfunnet. Forakten for oss vanlige nordmenn og for vår identitet, kommer tydelig fram også på andre måter: Vi nordmenn «er ikke noe».

Et par av deres politisk korrekte «forskere» fant for en tid siden ut at vi nordmenn egentlig ikke er et eget folk som fortjener et eget navn. Vi er ikke noe å snakke om. Dette ble slått opp i avisene.

Før snakket «venstresiden» mye om solidaritet - også om solidaritet med egne landsmenn. Nå snakker de nesten bare om internasjonal  solidaritet. Det er i parksis en solidaritet med politiske eliter i utlandet.

SV ble stiftet under navnet Sosialistisk Folkeparti. Men etter hvert som salongradikalere, åndssnobber og rødvinskjennere overtok partiet, kom folkeforakten tydeligere og tydeligere fram. Et hamskifte måtte til. De ville ikke lenger være bekjent av å hete folkeparti og kvittet seg med navnet. Nå heter de Sosialistisk Venstreparti og opererer selvfølgelig helst under den litt mer diffuse og kodepregede betegnelsen SV.

AP het tidligere «Det norske Arbeiderparti». Nå er navnet blitt til «Arbeiderpartiet». På et landsmøte for noen få år siden vedtok de å fjerne «Det norske». De følte et visst ubehag ved å ha tanken på Norge og «det norske» så tett innpå seg som i partinavnet. Noe av hensikten var selvfølgelig også å gjøre seg lekrere for de mange som ikke regner seg for å være norske.

Begrepet «arbeider» var de forresten hensynsløse nok til å beholde.

Overklassefigurene og kodetalerne i AP liker naturligvis heller ikke å fremstå under partiets rette og fulle navn. I stedet for å gi seg til kjenne under navnet «Arbeiderpartiet» liker de heller å opptre under den litt mer tåkete og kodepregede benevnelsen AP.


Svekkelse av vår bevissthet om at vi er et selvstendig folk


Før «vårt nye vi» kan podes inn i oss, må som nevnt den identiteten vi alt har, fjernes eller svekkes kraftig.

De førende krefter på «venstresiden» gir med tilfredshet vekk vår selvstendighet og suverenitet, bit for bit, til overnasjonale organer og sammenslutninger. Vår norske folkevalgte organer blir dermed trykket lenger og lenger nedover i et internasjonalt makthierarki. Vi får mindre og mindre vi skal ha sagt. Folkestyret blir fratatt oss, bit for bit.

Dette vet vi, og det fører uvegerlig til en bevissthet om at vi er et folk som har tapt noe av vår selvstendighet. Vi er ikke lenger så frie og selvstendige som vi en gang var.

Et folk som på denne måten taper selvråderett, kan etter hvert også tape noe av sin selvfølelse og sin identitet. Ethvert parti med kjennskap til Stalin og andre despoters metoder, vet dette. AP og SV vet det godt. De håper på at Norges-identiteten vår kan bli så svekket at de uten store vansker får puttet i oss «venstresidens» nyutklekkede idealidentitet, «vårt nye vi».

«Vårt nye vi»: Farvel til identiteten med Norge, vårt land?


 

Norge! Skal våre lands- og folkeforaktende politikere få gi bort landet for noen klapp på skulderen fra kommisærer i EU og FN? 


En viktig side av vår norske identitet er identiteten med selve landet, med selve vårt vakre Norge med fjell og daler, byer, bygder, fjorder, holmer og skjær. Vi har en følelse av at vi hører hjemme her, at dette på en måte er vårt sted på jorda, og at vi alle og hver for oss en dag kan få lov til å ha noe her, eie noe her og til og med råde over noe her.
Denne siden av vår norske identitet har AP og SV aldri likt.

«Venstresidens» ideologi er grunnlagt på tanker fra øst. I Sovjet var det ikke noen eiendomsrett til land for befolkningen eller for den enkelte. Hele det enorme området, verdens største land, var i praksis eid av noen få pamper i kommunistpartiet. I AP og SV ser man opp til slikt.
Det eiendomsløse menneskets naturlige trang til å ville ha noe for seg selv, til å eie noe, eller til å ha en flekk av vår jord i fred, anser «venstresiden» som en trang til å ville «privatisere» grunnareal. Slikt ser de på som en forbrytelse mot det de kaller «fellesskapet».

På forskjellige måter har «venstresiden» i Norge i et par mannsaldre klart å sørge for at eiendomsløse mennesker forblir eiendomsløse. Mennesker som ikke får eie en flekk av vår jord, det vil jo AP og SV ha mange av. De «toneangivende kretser» på den såkalte «venstresiden» har i praksis aldri villet gi «sitt proletariat» andre realgoder enn løsøre.

For hvis du eier noen kvadratmeter av denne jord, så kan du med en viss rett si: Dette stedet er mitt! Her bestemmer jeg!

Slikt vil man i AP og SV selvsagt ikke ha noe av. Ethvert AP- eller SV-menneske vil se det som en farlig svekkelse av sin posisjon om en annen får lov til å bestemme over noe.

Fortvilte mennesker som ikke eier en flekk av vår jord, er nå som før et viktig velgergrunnlag for de «venstreorienterte». Med løgnaktig retorikk, fagre løfter og kodetale har AP og SV klart å lokke til seg mange som har det vanskelig.

Mennesker som har måttet gi opp drømmen om å få et sted for seg selv, vil lett få en viss fremmedfølelse eller likegyldighet overfor de steder som de ferdes på. Stedene «er ikke for dem». En viss fremmedfølelse og likegyldighet overfor det landet de lever i, vil de også lett kunne få. AP og SV-politikere vet at slike eiendomsløse mennesker er forholdsvis lette å manipulere.

Når vi ikke lenger føler oss som et folk og når likegyldigheten overfor landet er blitt stor nok i en stor nok del av befolkningen, kan all Norges-identitet brytes ned. Vegen mot en ny identitet, mot «vårt nye vi», kan da åpne seg.


«Vårt nye vi»: En identitet med hengivenhet til abstrakter og AP-koder 


Den nasjonale identiteten vi nordmenn har, er, som før nevnt, knyttet til noe så konkret og virkelig som våre medmennesker her i landet og til et land med fjell og daler, stein og jord osv.

En slik tilknytning til det konkrete, sanne og virkelige passer dårlig for idédyrkerne og kodemakerne på «venstresiden». De har - på våre vegne - gitt seg hen til det uvirkelige: til ideer og ideologier og til hinsides dyrking av målsettinger, abstrakter og påstander som iblant kan være alldeles løgnaktige.

Etter det jeg har sett i det siste, skal vi nordmenn ikke lenger identifisere oss med Norge og Norges folk, ikke i særlig grad med Europa og Europas folk og heller ikke med denne vakre verden og verdens levende mennesker og folk.

I stedet vil «venstresiden» ha oss til å identifisere oss med abstrakter og AP-koder.

Ordet «vi» i «vårt nye vi» skal etter dette omfatte minst alle oss som oppholder oss her i landet og som nå i flokk og fellesskap skal gi oss hen til dyrking av abstrakter og AP-koder.

Jeg nevner en hovedkode: «Våre verdier». Den rommer et uuttømmelig mylder av abstrakter og underkoder. Disse vil politikerne i AP og SV kunne sjonglere med i sine forsøk på komme folkevettet til livs.


«Vårt nye vi»: «Våre verdier» kan være så mangt


Når vår nye identitet, «vårt nye vi», er kommet på plass, skal altså vår gamle identitet, med hengivenhet til mor og far, land og folk, være trengt til side. I stedet skal vi ha samlet oss om noe annet: Vi skal ha gitt oss hen til abstrakter og til dyrking av mer eller mindre uforståelige AP-koder.

Blant AP-kodene er det romslige samlebegrepet «våre verdier» en hovedkode. Hva som kan skjule seg under dette luftige begrepet, er ikke godt å si for oss som skal manipuleres. Av og til kommer likevel talsmenn for «venstresiden» med enkelte hint:

«Våre verdier» skal kunne være slikt som: Humanisme, ytringsfrihet, likestilling, kjærlighet, omsorg, lojalitet, verdighet, ydmykhet, demokrati, rettferdighet, toleranse, null-toleranse, nøkternhet, raushet osv. Det er vakre ord. Felles for dem er at de er benevnelser for vage abstrakter.

De vakre ordene kobler tankene våre til inderlige, menneskelige lengsler og håp. Det er likevel ikke meningen at vi velgere og skattebetalere på egenhånd skal tenke oss fram til hva de fagre ordene innebærer. Vi skal heller ikke gruble for mye over hva som må til for at vi skal nå fram til alt det gode og prisverdige som ordene bærer bud om.

De vakre ordene skal defineres nærmere av politikerne og deres ordsmeer og tankesmeer på «venstresiden». Disse menneskene, som egentlig forakter oss, skal nå forklare for oss hva det er vi lengter etter og hva f.eks. lojalitet, frihet og rettferdighet er for noe.

Det blir spennende å se hva de kommer fram til. Noen overraskelser må vi regne med. «Venstresiden» har i de senere år fått en del ny inspirasjon og ferske tankeimpulser fra øst, bl.a. gjennom den dialogen som Jonas Gahr Støre og andre har vært så opptatt med.

Opplegget med barnebruder og AP/SV-kjærlighet med småjenter helt ned i tolvårsalderen bør vi vegre oss for å kritisere. Det mener iallfall «venstresidens» evig hjertegode folkerefser og samfunnsdoktor, Per Fugelli. Han mante til forståelse og toleranse på NRK Dagsrevyen i januar/februar 2016 og var tydelig preget av å ha mottatt ny inspirasjon fra øst.

Toleranse er et vakkert ord, og det kan brukes til å forlede store menneskemasser. Forståelse og toleranse for den hedenske skikken med barnebruder og AP/SV-kjærlighet med innkjøpte småjenter i tolvårsalderen, ser ut til å kunne bli en av de «verdier» som vi heretter skal åpne oss for og identifisere oss med.


Kodefloskelen «Våre verdier», en diger verktøykasse for manipulering


«Våre verdier» kan være så mangt, og politikerne har fri adgang til å trekke fram begreper og tanker om slikt som de mener passer i hvert enkelt tilfelle.

Vil de f.eks. bevilge uansvarlig mye penger til et suspekt formål som et nytt vinter-OL i Oslo, trekker de gjerne fram den av «våre verdier» som de kaller raushet.

Omsorg og medlidenhet - med de gamle og syke - snakker de støtt varmt om når de vil ha oss til å på med på nye økninger av skatter og avgifter - som de kan ha planer om å bruke til slikt som «månelandinger».

Hvis vi skal forledes til å godta at Norge gir vekk enda mer av sitt selvstyre, kan politikere tale varmt om den av «våre verdier» som de kaller «internasjonal solidaritet».

Begrepet «toleranse» (nok en abstrakt «verdi») kan de komme trekkende med når de vil ha oss til å se gjennom fingrene med  at kriminelle eller halvkriminelle svindler til seg penger og privilegier med løgn og ved å gi blaffen i lover, påbud og forbud fra norske myndigheter.

Osv., osv.

Det er knapt noen grense for hva hovedkoden og kjempefloskelen «våre verdier» kan romme. Abstrakter tar ikke stor plass.

Vi kan se litt nærmere på noen av de «verdiene» som ofte blir nevnt.
  

APkoden "raushet"


Raushet er en av «våre verdier» som det stadig er mye snakk om her i Norge. Jeg skal ikke si så mye om begrepet, men vil komme med et lite ymt om at når politikerne vil vise raushet, så mener de ikke raushet med egne midler. Det er andres penger de vil slå om seg med.

En forbryter kan presse penger av naboen sin, for så å gå på restaurant og spandere på alle gjester. Etterpå kan han skryte av hvor raus han har vært.

I kretsene rundt rause politikere er det mange som ser fram til å motta store beløp fra statskassen. Det gjelder ikke minst pressen og kringkastingen og et vell av organisasjoner med edle formål på papiret og skitne hensikter i praksis.


AP-koden "demokrati"

Ordet demokrati har på alminnelig norsk lenge betydd folkestyre. (Det kommer fra gresk. Demo betyr folk, og krati betyr styre).

For noen tiår siden var det vanlig å snakke om folkestyre i Norge. Vi brukte ikke så mye fremmedordet demokrati. Men etter hvert som folkeforakten jevnt og trutt har økt i de politisk korrekte kretser, har bruken av det norske ordet folkestyre, blitt trengt mer og mer tilbake. Det har skjedd med hjelp fra media. I dag tar politikerne på «venstresiden» helst ikke ord som folk og folkestyre i sin munn. Begrepene og tankene om det norske folket og folkestyret vårt skal sakte, men sikkert, ties i hjel.

Fremmedord er jo som regel litt mer diffuse og tåkeleggende enn klare og greie norske ord. Ordet demokrati er derfor mye bedre egnet som et kodeord og som et redskap for manipulering enn hva det lett forståelige norske ordet folkestyre er.

I «fagkretser» rundt politikerne på «venstresiden», er ordet demokrati blitt bearbeidet og omdefinert til et kodeord.  «Toneangivende» statsvitere, og andre som vil fremstå som vitere, bruker nå ordet demokrati om slikt som nok ligger langt unna det vi hittil har kunnet kalle folkestyre. Når politikere f.eks. gir vekk stadig mer av vårt selvstyre til overnasjonale organer, vil de ha oss til å tro at det er demokratiet/folkestyret som får utfolde seg.

Hva «venstresidens» kodeord demokrati skal bety når politikerne og viterne deres bruker det, har jeg ikke klart å finne ut av. Ordet er omgitt av lange «faglige» utredninger og meget solide koder som det må ha tatt lang til å klekke ut. Jeg har mistanke om at kodetalerne har visse motforestillinger mot å gå åpent ut med sine nye definisjoner av ordet. Ved i første omgang å beholde den nye betydningen skjult for andre enn sine medsammensvorne, kan de, uten å gjøre seg til latter for oss alle, forandre og snekre videre på kodebegrepet etter hvert som nye behov melder seg. Vi lever i en tid med raske endringer og stadig nye behov. Hva kodeordet demokrati til slutt kommer til å bety, er nok foreløpig uvisst både for oss og dem.

Ett er likevel sikkert: På «venstresidens» kodenorsk og i maktstrebernes motetale betyr ordet demokrati ikke lenger folkestyre! 
  

AP-koden "frihet"

Hva sikter så kodetalerne til med ordet «frihet»? Det er ikke godt å vite for oss "utenforstående".

Frihet er et vakkert og viktig ord. I følge Audun Lysbakken i SV skal «venstresiden» «ta tilbake» frihetsbegrepet. Det er, iflg. Lysbakken, under behandling og restaurering i tenketanker på «venstresiden». Når vølingen er ferdig, skal deres nye betydning av ordet ventelig sakte men sikkert lures inn i oss alle. (Se Indoktrinering, hjernevask,nytale).

Foreløpig kan det være nokså uklart for utenforstående hva «venstresidens» begrep «frihet» skal komme til å bety. Det skal bli spennende å se hva de gamle stalinister kommer fram til.
1.2.16
Neste: Ytringsfrihet, en av «våre verdier»

AP-koden "ytringsfrihet"

Hva betyr ordet "ytringsfrihet" når det blir brukt av kodetalere fra AP eller SV ?

«Ytringsfrihet» betyr neppe helt det samme på kodenorsk som på vanlig norsk. Det har av kodetalere blitt nevnt som en av "våre verdier", og vi må regne med at de til stadighet kan legge nye betydninger i begrepet.

Da striden om Muhamed-tegningene var på sitt mest intense, gikk Jonas Gahr Støre ut med AP-inspirerte definisjoner og forklaringer om hva ordet «ytringsfrihet» kan bety. Det var ikke mange som ble særlig klokere av forklaringene hans. Han tåkela begrepet kraftig. Mange satt igjen med en følelse av at man skal passe seg for å si noe.

Liknende forklaringer har vi også fått høre fra SV og AP-folk senere. Hva de med sin kodetale vil ha oss til å tro at ytringsfrihet er for noe, er nok dessverre fortsatt uklart både for meg og for mange andre. Det er nok de politisk korrekte menneskene i AP og SV glade for. Uklarhet rundt begrepet ytringsfrihet skaper usikkkerhet om hva man har lov å si. Usikkerheten legger en demper på viljen til å komme med frimodige ytringer.

«Vårt nye vi». Toppene har neppe skiftet identitet


Det ser ut til at de som ivrer mest for den nye identiteten vår, vil ikke ha den selv.

Jonas Gahr Støre, Audun Lysbakken og andre førerfigurer på «venstresiden» er og blir ved sitt gamle jeg. De identifiserer seg fortsatt med sine politikerroller (OBS! roller!) og med sitt kall til å skulle styre og regjere over alle undersåtter. Fra dette kallet viker de ikke. Nå venter disse politikerne på at så mange nordmenn som mulig skal la seg forlede til å gi seg evig hen til den nye prøve-identiteten som de har tenkt ut for oss («Vårt nye vi»). Kjernen i denne identiteten skal som nevnt være kjempefloskelen og AP-koden «våre verdier» med tilhørende abstrakte underverdier som humanisme, raushet, godhet, toleranse, fasthet, lojalitet osv. osv.

Enkelte av bærerne av den nye og luftige identiteten vil til tider kunne være litt usikre på hva de egentlig har gitt seg hen til. Slik usikkerhet vil de førende kreftene i AP og SV neppe ha mye i mot. Enhver kodetaler vet at usikre mennesker er lette å manipulere.

Usikkerhet og undring blant tilhørere gir dessuten kodetalere anledning til å fremstå i en av sine kjæreste roller: i rollen som læremestere, sannsigere og orakler. Foran undrende og nysgjerrige tilhørere kan partitopper komme med lange belæringer og «forklaringer» om hva floskelen «våre verdier» skal bety - fra sak til sak, og i hvert enkelt tilfelle. Begrepet er meget relativt og romslig. Det kan bety det aller meste.

De vil nok også fortelle oss hva vi må gjøre for at vi skal nå fram til alt det vakre og prisverdige som de i tankene og på ordplanet kan utlede fra det abstrakte og tåkete begrepet, «våre verdier».

Budskapet i de lange fortellingene deres koker ofte ned til noe så platt og for folk flest noe så fåfengt som «Stem AP»! «Stem SV»!

«Vårt nye vi»: Uvisst hvor mange som har byttet identitet 


Prosjektet «vårt nye vi» har kommet et stykke på veg. I «venstresidens» leir er det ikke så helt få som mangler samfølelse med Norge og nordmenn. Identitet med floskler og AP-koder som «våre verdier» o.l., kan derimot se ut til å ha grepet om seg.

Det er likevel ikke sikkert at «vårt nye vi» har fått slå rot i så mange som man skulle tro. Vi må huske at de på «venstresiden» elsker tilgjorte "rollemodeller", rollespill, kodetale, partilojalt hykleri og det å gi seg ut for slikt som de ikke er. Det kan derfor hende at mange som ser ut til å være tilhengere av «vårt nye vi», bare er det på liksom.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar