"Hatparagrafen" gir privilegier til visse minoriteter og diskriminerer vanlige nordmenn

Retten til å ytre seg, til å si sin mening, er ikke lenger lik for alle. 

Noen har blitt privilegerte og kan si mye. Andre blir diskriminerte og kan si mindre.

Hat kan føles. Det er en naturlig del av menneskers følelsesliv. Hatparagrafen (straffelovens paragraf 185) er et forsøk på å regulere hatet og yrtingsfriheten ved å bestemme hvordan hatet skal få ytre seg og hvem det kan rettes mot. Paragrafen går grovt sett ut på at hat kan rettes mot noen, men ikke mot alle. Den kan se bra ut på overflaten, men av stortingsdokumenter (de såkalte forarbeidene) går det fram at den bare skal verne visse minoriteter i vårt land.

Loven gjør forskjell på folk. Dersom du er en helt vanlig nordmann, gutt eller jente, mann eller kvinne, da gjelder, etter § 185, dette prinsippet: Du kan hate og rette "hatefulle ytringer" mot din far og din mor, din søster og din bror og dine likemenn (altså vanlige nordmenn)! Ikke mot andre! Du kan eventuelt også hate deg selv. Dette er i praksis regelen og normen som globalistene, de politsik korrekte og våre lovgivere med trusler om straff vil tvinge oss  til å leve etter.

Normen er familiefiendtlig og dypt ukristelig. Et kristent bud sier at du skal ære din far og din mor, og en kristen hovedtanke er at du skal elske din neste som deg selv. 

De kristne vil neppe bli regnet som en religiøs minoritet i Norge. Dermed har de ikke noe vern etter § 185, f.eks. mot hets og forhånelse. Vernet innskrenker seg til tilhengerne av ikke-kristne religioner som f.eks. hinduer, muslimer, buddhister, woodoo-dyrkere, sjamanister m.v. De blir privilegert.

Sjamanistene har forresten mye til felles med kodetalerne som for tiden dominerer i politiske partier og andre politiske miljøer.

Majoritetskrenkende lovbestemmelser om hatefulle ytringer har blitt til etter initiativ, først og fremst fra FN som er en overnasjonal og globalistisk organisasjon.

  

Norges Institusjon for menneskerettigheter (et vakkert navn!) er en av de mange organisasjoner og pressgrupper som følger opp globalistenes agenda. Her er en lenke til nettsiden deres. De sier at Stortinget bør be regjeringen om å iverksette langsiktige og systematiske tiltak for å forebygge og bekjempe hatefulle ytringer og hets mot .....utsatte grupper. At majoriteten av nordmenn fortsatt vil kunne bli rammet av ytringer og hets som de utsatte gruppene skal skånes for, legger ingen demper på "godhetsorganisasjonenes" iver.

Mange land tilsluttet FN har fått såkalte "hatparagrafer" med begrensing og regulering av ytringsfriheten. 

Europa er hardt rammet. Hatparagrafene, og de prinsipper som ligger til grunn for dem, gjør sin ødeleggende virkning i barnehager og skoler, i familieliv, arbeidsliv og i det sosiale liv. Hvert ord som blir sagt, kan måles opp mot disse paragrafene. De er diffuse og virker temmelig neddyssende, lammende og ødeleggende på mange måter. 

I Norge er selvmordsraten blant de unge skremmende høg. Trivsel, livsglede og psykisk helse er for nedadgående. 

Mange mener den politisk korrekte europeiske eliten, også den norske, fører en politikk som styrer unge og gamle mennesker og europeiske nasjoner mot fornedring  og selvutslettelse. Globalistiske lover med forbud for visse ytringer og  priviligering av visse, utvalgte grupper, er en viktig del av forklaringen på hvorfor det bærer så galt av sted.

Men man kan spørre: Ytringsfrihet og likhet for loven; er det fortsatt noe som våre politikere prøver å sikre oss? 

Mer om min mening om straffelovens § 185 :

I følge grunnloven har vi ytringsfrihet i Norge. Enkelte lover setter likevel grenser for hva som kan sies og skrives. Mest aktuell er trolig den såkalte hatparagrafen i straffeloven, § 185. 

Grov sagt gjelder denne regelen: Å komme med utskjelling og grove krenkelser er forbudt etter denne paragrafen; men ikke hvis du retter utskjellingen mot vanlige nordmenn. Paragrafen åpner for hatefulle ytringer mot vanlige nordmenn, men verner utlendinger, seksuelle minoriteter, religiøse minoriteter mm.

For å være straffbar etter § 185, må ytringen være framsatt offentlig, eller i andres nærvær overfor en som er vernet og priviligert etter paragrafen. (Og ytringen må være framsatt "forsettlig eller grovt uaktsomt").

Straffelovens § 185 om hatefulle ytringer gjør inngrep i ytringsfriheten for en stor del av Norges befolkning. De blir diskriminert. Andre får et særskilt vern og blir privilegert. De vernede og privilegerte kan skjelle ut de uprivilegerte uten å risikere straff etter hatparagrafen. 

§ 185 gir visse minoriteter det privilegium at de kan krenke og skjelle ut oss vanlige nordmenn. Vi er de uprivilegerte, og vi er de som blir diskriminert. For vi har ikke lov til å håne og true de vernede minoritetene på samme måte som de kan håne og true oss. Det gjelder  alle oss nordmenn; fra de eldste pensjonistene til helt ned i barnehagen og vuggen.

Alle som vil, også nordmenn, kan imidlertid "hjelpe" de privilegerte med å skjelle ut de uprivilegerte. 

Om man i Norge fortsatt skulle ønske å ha et noenlunde harmonisk, fritt og fredelig samfunn, burde hatparagrafen være lik for alle. Den burde verne alle eller ingen. Men det gjør den ikke.

"Vanlige folk" har ikke vern

Hatparagrafen sier ikke rett ut at den ikke beskytter vanlige nordmenn, men av dommeres fortolkning og loven sine forarbeider, går det fram at at den bare beskytter visse minoriteter, mot f.eks. forhånelse pga slikt som er nevnt under bokstavene a - e i § 185. Etniske nordmenn er ikke en minoritet i Norge og har derfor ikke noe vern etter § 185. Se høyesterettsdom (HR-2020-2133-A (avsnitt 23 m.v.)).

I dommen sier høyesterettsdommer Steinsvik: "Straffebudet er avgrenset til å beskytte enkeltpersoner eller grupper som lovgiver har ansett for å ha et særskilt behov for vern."

I OT. prp. nr. 8 (2007-2008) som gikk forut for § 185, sier Justisdepartementet: "Formålet med dette straffealternativet bør være å gi utsatte minoriteter et særskilt vern. Et vern for alle blir lett et vern for ingen." 

Det er trist å se at vårt Justisdepartement lar prinsippet om likhet for loven, en grunnpilar i samfunnet, falle etter en så ovefladisk betraktning. Ikke alle, bare noen er verd å verne; er det det de sier? Et stygt vern, forresten. "Vernet" for de privilegerte skal oppnås ved å "kneble" vanlige nordmenn.

Det skulle altså være helt på det rene at § 185 ikke er ment å skulle verne alle, og at justisdepartementet har forlatt prinsippet om likhet for loven. Vi, helt vanlige nordmenn, blir kriminalisert og diskriminert av våre "tillitsvalgte" på Stortinget. 

Paragrafen er vagt formulert. Den ligger der som en ulmende trussel mot oss vanlige nordmenn og tåkelegger det grimme faktum at utlendinger og avvikere har fått et privilegium som går ut på at de kan true og skjelle oss ut. Vi skal bare måtte finne oss i det og har ikke rett til å forsvare oss "med samme mynt".

Størstedelen av befolkningen i Norge må tåle utskjelling og hatefulle ytringer fra de gruppene som § 185 privilegerer, og de må tåle utskjelling og hat fra disse gruppenes "medhjelpere". Det kan være ytringer med forhånelse, trusler og ringeakt; ytringer som skal fremme hat og forfølgelse osv.

Med § 185 har "vanlige folk" i Norge blitt gjort til en pariakaste som alle kan gå løs på.

Minoriteter som er vernet - og privilegert:

Loven gir et vern og et privilegium til mennesker som hører til en minoritet pga sin:

a. hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
   (f.eks. mørkhudede, asylsøkere, innvandrere og andre utlendinger)
b. religion eller livssyn,
   (f.eks. muslimer, hinduer og sjamanister)
c. seksuelle orientering,
   (f.eks. pedofile og homofile)
d. kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk,
e. nedsatte funksjonsevne.

(Eksemplene under a - c står ikke i loven, men er skrevet inn av meg).

Når det gjelder pkt a. kan jeg si at også vanlige norske borgere selvfølgelig har en nasjonal eller etnisk opprinnelse, (vi er norske), men vanlige nordmenn er ikke en minoritet i Norge og har derfor ikke noe vern etter § 185. (Jfr. den ovenfor nevnte uttalelsen fra  Høyesterettsdommer Steinsvik). 

Ulikhet for loven; hva fører det til? Samfunnet blir splittet, delt opp i grupper som lett blir satt opp mot hverandre. I "samfunnsdebatten" får noen aktører privilegier og store statlige tilskott. De kan spotte, true og håne, mens andre blir sabotert og truet til taushet. 

Frontene skjerpes.

Ikke alle slags hatytringer blir rammet

Hatparagrafen gir neppe noe vern mot alt som vi på dagligdags norsk kan kalle hatefulle ytringer.

 

For at et utsagn skal være straffbart, må det være grovt. Det må være "kvalifisert krenkende" har høyesterett sagt. I 2020 fant de at følgende utsagn var "kvalifisert krenkende": «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk.» Utsagnet ble satt fram i et kommentarfelt på en lukket Facebook-gruppe med ca. 20 000 medlemmer.

Det er ytringer som retter seg mot minoriteter, pga deres hudfarge, nasjonalitet, religion osv., som er straffbare (se a - e i § 185). Om f.eks. en jøde stjeler og bedrar, kan han måtte tåle at han med hån og hatske ytringer blir "stemplet" og skjelt ut for å være en tjuv og en svindler. Men han trenger likevel ikke finne seg i å bli forhånet for å være en jøde.

Nordmenn flest, som kanskje ikke har gjort noe galt, må derimot finne seg i det som § 185 kaller hatefulle ytringer; fordi de er nordmenn - og uten vern.

Verken avsenderen eller mottakeren av den straffbare ytringen trenger å oppfatte den som hatefull. Den kan ha vært en spøk. Ytringen kan likevel være forbudt etter § 185. Det viktigste er ikke hvordan avsenderen eller partene oppfatter den, men hvordan «den alminnelige tilhører vil oppfatte utsagnet ut fra den sammenheng det er fremsatt». (Se HR-2022-1707-A avsnitt 22)

Paragrafen skaper problemer i lokalmiljøene og på grunnplanet

§ 185 gjelder i Norge, og det er de som er minoriteter i Norge som blir "vernet" og privilegert. På verdensbasis fins det f.eks. ca. to milliarder muslimer, men de skal likevel regnes som en minoritet i Norge.

I en barnehage, i et klasserom eller i visse gater i norske byer kan vanlige nordmenn være i mindretall mens f.eks. muslimer er i flertall. Der vil muslimene, fordi de er en minoritet i Norge, være beskyttet av § 185. De vil kunne komme med hatefulle ytringer. 

I klasserommet og på gatene vil de kunne true, håne, hetse og hisse til hat og forfølgelse - av norske barn og borgere - uten å overtre den såkalte hatparagrafen. (Straffeloven har en egen bestemmelse om visse trussler, men § 185 forbyr ikke trussler som blir rettet mot alminnelige nordmenn, store eller små, gamle eller unge).

Nordmenn som svarer på trussler, hån og hets "med samme mynt", kan få inntil 3 år i fengsel dersom de er over den kriminelle lavalderen. 

Mange norske barn og ungdommer har blitt truet og trakassert i skoler og på gater som er dominert av §185-privilegerte ungdommer og deres medløpere. Det er ingen enkel sak å være et nedhysjet, norsk barn i en stor flokk av fremmekulturelle som kan true deg og øse hatefulle og foraktfulle ytringer ut over deg straks du viser deg på gata, i klassen eller i skolegården.

Adgangen som de vernede minoritetene har til å true og til å komme med trusler og hatefulle ytringer, har ikke alltid øket populariteten deres blant vanlige nordmenn i nabolagene, og den har neppe fremmet integreringen. I strøk hvor de privilegerte og ustraffbare minoritetene og deres støttespillere får mobbe og dominere, har norske barn, ungdommer og familier funnet forholdene så sjenerende og vanskelige at de har flyttet. Rotløsheten og bitterheten sprer seg. Ghettoer med nye mobber og svenske tilstander danner seg.

Ulikhet for loven; er det en veg til fred, fordragelighet, lykke og velstand? Neppe!

Alle som vil, kan "hjelpe" de privilegerte med å skjelle ut de uprivilegerte og diskriminerte.  

Vi vanlige nordmenn, kvinner og menn, jenter og gutter, er en uvernet majoritet og kan hetses og mobbes verbalt av alle; også av våre egne landsmenn. § 185 er ikke til hinder for det. 

I alle befolkninger vil du alltid finne noen som vil refse og sjikanere andre mennesker. På den såkalte venstresiden i politikken fins det mange av dem. Arbeiderpartiet har blitt en sjikaneklubb, var det en som sa på radio for noen år siden. Mobbing av annerledes tenkende foregår. Når man slutter seg til en mobb,  minsker som regel frykten for å bli mobbet selv. Da er man ikke lenger et lite og sårbart individ, men en del av noe større; en del av en mobbende masse, en del av et "fellesskap".

Mobbing og sjikane av folk flest har lenge vært politisk korrekt.

En del "politisk korrekte" nordmenn, politikere og "politikere in spe" har sluttet seg til såkalte "hjelpeorganisasjoner" eller "godhetsorganisasjoner". Gjennom disse organisasjonene kan man effektivt sabotere samfunnet og hetse og sjikanere nordmenn flest. Små og store aktivister og folk fra "godhetsorganisasjoner" som NOAS, AUF, KrF, AP, SV, MDG, Amnesty International osv. deltar ivrig med  nedrakking og fordømmelser, på TV og i aviser. 

(NOAS er forresten en forkortelse og et kodeord for Norsk Organisasjon for Flyktninger og Asylsøkere. Det er en norsk "godhetsorganisasjon" som begrenser sin "godhet" til bare å gjelde mennesker fra andre land enn Norge).

De korrekte i ideelle og profesjonelle "godhetsorganisasjoner" sier naturligvis at deres organisasjoner driver sin virksomhet for å hjelpe minoriteter.  Det sier de først og fremst for å beholde sin godhetsmaske. Den bringer dem mye penger og store tilskudd fra staten hvert eneste år. "Godhet" med utskjelling av vanlige skattebetalere er en big, statsstøttet business.

Jeg tror forresten ikke at "de korrektes" utskjelling og diskriminering av vanlige nordmenn er til fordel for minoritetene i det lange løp.

Toleranse må til

   

Vi må alle kunne leve våre liv og si vår mening i et trygt samfunn med likhet for loven; uten å bli diskriminert og uten å bli truet med straff når vi ytrer oss.

Den nedrakkingen av nordmenn og det norske som § 185 åpner opp for, kan forresten sees på som en del av "de politisk korrektes" store prosjekt, Vårt nye Vi. Med nedrakking og hundsing skal folkesjelen og norgesidentiteten vår brytes ned. Deretter skal vår nye identitet, Vårt nye Vi, bli podet inn i oss. 

Politikerne og myndighetene er langt på veg handlingslammet

§ 185 gjelder også for politikerne og myndighetene våre. De er ikke hevet over loven, men må rette seg etter den. Hatparagrafen, som de har vedtatt (på oppdrag fra FN), har delvis kneblet også dem. De må vokte seg vel for å si noe, eller foreslå noe, som kan ramme utlendinger eller andre som har vern og privilegier etter hatparagrafen. 

Politikerne på Stortinget har med sine lovvedtak malt seg inn i et hjørne. De er bundet av loven som de selv har vedtatt. Dermed har de tapt noe av sin adgang til å ytre seg fritt i tilfelle de, mot formodning, vil prøve å få mer kontroll over visse "vernede minoriteter" som vokser temmelig raskt. 

Å sitte fanget i en felle man selv har laget, kan skape aggresjon.

Aggresjonen blir kanalisert i en viss retning

Det er økende aggresjon i samfunnet, og det ser ut til å være politisk korrekt at man i de "toneangivende" og privilegerte kretser skal la aggresjonen gå ut over oss vanlige nordmenn. Vi er fritt vilt, uten vern etter § 185.

Ja, hatefulle ytringer gir utløp for aggresjon. Slik aggresjon blir styrt av i en viss retning av "hatparagrafen". Den har etablert følgende "ordning" i Norge:

Ingen kan offentlig, eller i andres nærvær, gi utløp for aggresjon i form at "hatefulle ytringer" rettet mot noen med vern og privilegier etter § 185.

Alle kan, offentlig og i andres nærvær, uten hinder av hatparagrafen, gi utløp for sin aggresjon med hatefulle ytringer rettet mot vanlige norske kvinner og menn, jenter og gutter.

Hva er splittende? Ordningen eller kritikken mot den?

Mange synes denne ordningen, med ulik ytringsrett for ulike grupper, er urettferdig, og noen har begynt å ta til motmæle mot den.

De som protesterer blir av de politisk korrekte beskylt for å vær splittende, og det som verre er. Men det er lovgiverne, de politisk korrekte, som selv har splittet og delt samfunnet opp i (minst) to hovedgrupper: Den ene gruppen må tåle hets og hatefulle ytringer. Den andre gruppen skal skånes for slikt. Med en slik skeivfordeling av ytringsfriheten, kan man aldri vente å få en ærlig og balansert samfunnsdebatt i Norge. § 185 øker konfliktnivået. 

Grupper blir satt opp mot hverandre. Dette kan være en bevisst splitt og hersk-politikk fra politikere og globalister som ikke er vår tillit verdig. De prøver iallfall å beskjære ytringsfriheten til vanlige nordmenn, selv om den skal ha et vern etter grunnloven vår. Med en beskåret ytringsfrihet kan vi komme til å bli underordnede undersåtter, under de som skjeller oss ut.