Kunst, kvasikunst og kodetale

 Kunst, kvasikunst. © See terms

Offentleg subsidiert kvasikunst har mykje til felles med kodesnakk. Begge er ytringar «som ikkje alle skal forstå». Politikarane våre, og særleg «Dei Korrekte», beint fram elskar å spreia slikt.

Frå politikarar og liknande i kultursektoren får vi høyre at «kunsten skal ha ein samfunnsmessig funksjon». Når dei snakkar om kunst, sikter dei oftast til kvasikunst.

Kvasikunsten har fleire «samfunnsmessige funksjonar». Ein av dei er å få folk til å kjenna seg dumme: «Kan ikkje skjøna kva det der skal bety».

Kodetalarar, «kunstskjønarar» og andre bedragarar som verar ei slik ærleg uvisse hjå eit menneske, vil temmeleg sikkert straks tre inn i yndlingsrolla si – som orakel, betrevitarar og frelsarar. Dei kan då koma med lange «kunstfaglege» utgreiingar med flosklar og abrakadabra som ingen kan forstå. Eller dei kan rett og slett fortelja folk som undrar seg over «kunsten», at det ikkje er å venta at kven som helst skal kunna skjøna seg på "slik kunst av ypperste merkje". 

Etter å ha høyrt slikt frå slike som kan sjå ut som autoritetar, vil mange kunna koma til å tru at dei nok ikkje evnar å skjøna seg på korkje kunst eller noko anna av alt det ubegripelege som «korrekte» politikarar, kvasikunstnarar og andre bedragarar likar å briska seg med. Dei uinnvigde kan i sitt stille indre koma til å  slå seg til tåls med at dei nok ikkje er so smarte og kunnige som ein lyt vera i våre dagar, og då har bedragarane fått det som dei vil.

Knefall for jåleri, kvasikunst og anna «som ikkje alle skal forstå», skal ein passa seg for. Slikt knefall  opnar dørene for svindel, folkebedrag og lopping av statskassa. Her er eit par døme få «kultursektoren»:

Ein mann smurde inn sin eigen bakende og sette avtrykk på papir. Han fekk dugeleg med tilskott fra Kulturrådet. Sjå "Det utvidede kulturbegrep". 

«Kunstaren» Vegard Vinge kasta avføring på publikum, tissa på scenen og spruta blåmaling ut av rumpa. Han har fått tre millioner i året i offentlig støtte. (Jfr. Nettavisen 13.12.19).

Fleire døme kan du finna på Facebooksida til Sløseriombudsmannen

Styresmaktene si spreiing av kvasikunst fører og til at betre kunst ikkje slepp til. Det har gått ut over vakker, figurativ kunst og mykje anna som er vakkert og interessant. (Den norske kvasikunsten er forresten berre ein del av ei større eining: Det norske kvasiåndslivet som har teke eit solid grep om størstedelen av "kultursektoren"). Jfr. "Det utvidede kulturbegrep".

Kunst som kan vera velkomen hjå folk flest, står ikkje høgt i kurs hjå «eliten». Å koma med noko som dei fleste kan tykkja godt om, vert ofte kalla populisme.

© See terms

Slikt som kan tenkjast å styrke norsk nasjonalkjensle og den norske ålmenta si sjølvkjensle, vert halde nede. Globalistane og Dei Korrekte vil styra norsk åndsliv, sletta ut norsk identitet og gje oss eit «Nytt Vi». Dyrkinga av den fordummande, hånande og passiviserande kvasikunsten er ein redskap i denne samanhangen. Internt i den politiske «eliten» kan kvasikunst soleis vekkja stor begeistring.

Ubegripeleg kvasikunst, abrakadabra og kodetale er som nevnt i nær slekt. (Sjamanismen ligg heller ikkje langt unna).  Alt er slikt som «ikkje alle skal forstå». Her er ei lenke til ei side om nytale og kodetale. Der kan du lesa om kvifor «eliten» tar kodetale (og kvasikunst) i bruk, om korleis dei kan svindla skattebetalarane og ålmenta med slik tale, og om korleis slik tale og svindling sveiser bedragarane i pressa, «kultursektoren»  og politikken saman til ein jublande og skadefro flokk, blenda av eigen suksess - som dei har tufta på kodesnakk, løgn og bedrag.

Det meste av det som på denne bloggen er sagt om kodetale, gjeld og for kvasikunst.

Korrumpering av «eliten» på «venstresiden»

De førende kretser på "venstresiden" ble etter hvert til noe som liknet mer og mer på "høyresiden".

Begrepet «høyresiden» ble opprinnelig brukt om dem som satt til høyre for ordstyreren i det midlertidige franske parlamentet i tiden rundt den franske revolusjon (1789-99). Der satt representantene for etablissementet: de rike og mektige, adelsmenn, biskoper, hensynsløse pengeutlånere osv.

"Venstresiden", bønder og "folk flest", fattige og undertrykte, satt til venstre for ordstyreren.

Adelen, føydalherrene og godseierklassen i Russland i tiden før den russiske revolusjon, kunne man med stor rett kalles for en slik «høyreside». De var rike, og de var det på bekostning av andre mennesker.

Under borgerkrigen og revolusjonen i Russland kjempet kommunister og sosialister for de fattige og undertryktes sak. Etter maktovertakelsen ble kommunistene/sosialistene ganske fort korrumpert og falt inn i en rolle som lignet den deres motstandere, den tidligere overklassen, hadde hatt.

Når «eliten» på «venstresiden» har kommet til makten ett eller annet sted, har det igjen og igjen vist seg at de blir korrumpert. "Venstresidens" «toneangivende kretser» utstyrer seg med privilegier, og begynner å likne mer og mer på den egentlig «høyresiden».

Vekk med de selvstendige

Ikke alle politikere er like begeistret for frie og selvstendige mennesker.

Ved å skru opp levekostnadene med reguleringer, skatter og avgifter, har politikerne kunne gjøre det umulig for små, selvstendige og frie yrkesutøvere å livnære seg for eksempel på små landbrukseiendommer. Ut av primærnæringene, inn som arbeidstakere i industri og store selskaper; det har vært parolen.

 «Venstresidens» politikk, med samling av flest mulig mennesker til en arbeidstakerklasse, har ført til at store grupper av frie og selvstendige yrkesutøvere har gitt opp. 

I dagligvarebransjen for eksempel har tusenvis av landhandlere og eiere av småbutikker måttet gi seg. Så å si hele dagligvarehandelen er overtatt av noen ganske få og grunnrike eiere av butikk-kjeder.

Rimi-Hagen er en av dem, og han har som kjent svært nære forbindelser til Jonas Gahr Støre, formannen i AP.

"Arbeidsplassene" - et kodeord for "bedriftseierne"

Kodeordet “arbeidsplassene” er et svindelverktøy som AP har brukt mye. Når deres representanter snakker om å gi penger eller midler til “arbeidsplassene”, betyr det naturligvis ikke at penger skal gis konkret til de virkelige og fysiske plassene hvor arbeidere står og går; (men det skal høres konkret og jordnært ut.)

Å gi penger / tilskott / midler /overføringer til “arbeidsplassene” betyr å sette penger inn på konto til de som eier arbeidsplassene. Eierklassen jubler! Det er ikke sikkert at arbeiderne får en rød øre.

Store summer har i årenes løp blitt overført fra arbeidsfolk og skattebetalerne via statskassen til kapitaleierne / bedriftseierne. "Bedriftseierne" kan være selskaper som holder på å gå konkurs, men disse selskapene kan igjen være eid av styrtrike storaksjonærer som i siste instans nyter godt av overføringene fra det offentlige. 

Rikfolk / høyresiden har mottatt milliarder. Kodetalen om at pengene blir gitt til arbeidsplassene, blir brukt for at overklassens melking av arbeidere og skattebetalere ikke skal bli for åpenlys.

Forskjellene i samfunnet har økt kraftig og øker fortsatt. Forbitrelsen over bedraget øker også.

Økende forskjeller, et resultat av sosialdemokratisk høyrepolitikk

«Venstresiden» har fra ca. 1970 ledet an i en brutal skeivfordeling av eiendom og økonomiske goder – til fordel for de som var rike fra før. Noen storeiere sitter nå med  kolossale formuer. Svært mange andre mennesker har sunket ned i fortvilelse og gjeld.

Den egentlige "høyresiden" hadde neppe klart å få til en så brutal skeivfordeling som den som «venstresiden» har bragt oss. Vår rike eierklasse hadde blitt stanset av folkelige protester lenge før det hadde kommet så langt som nå. Men den falske «venstresiden» (rikfolkets og  høyresidens fordekte fullmektiger) har klart å lure store deler befolkningen. Med kodetale, løgn og bløff har «venstresiden» bedradd de underpriviligerte - etter å ha gitt seg ut for å være deres venner og støttespillere. 

En stadig strøm av penger blir hentet inn fra skattebetalerne. En betydelig del av denne strømmen blir kanalisert videre til de velsituerte - for eksempel i form av tilskudd til "arbeidsplassene". 

"Arbeidspalssene" er eid av bedriftseierne. Hver gang AP og SV gir milliontilskudd til "arbeidsplassene", får bedriftseierne nye millioner inn på konto. AP og SV favoriserer storeierne og lurer arbeiderne og de som av og til blir kalt for "småfolket".

Avstanden mellom fattig og rik blir stadig større med denne politikken.

Se også:

Standardsikring, et kodeord for diskriminering av de fattige

Samrøre mellom høyresiden og "venstresiden"

Samarbeid mellom rike storeiere og «toneangivende kretser» på «venstresiden»

AP formann Støre og Rimi-Hagen © See terms

Både Rimi-Hagen og Støre, AP-formannen, er grunnrike storaksjonærer, mangemillionærer og arbeidsgivere. De har felles interesser: Profitt og profitt. Under stortingsvalgkampen i 2017 kom det fram at de to ville gå sammen om å investere i boligprosjekter. Begge hadde selvfølgelig boliger nok fra før, men utsiktene til å gjøre seg en lettvint fortjeneste, var gode. Det var vill boligspekulasjon, særlig i Oslo. (En av boligspekulantene hadde kjøpt seg over 32500 boliger - mest for videresalg og med bankenes hjelp, naturligvis).

Det er ikke bare Rimi-Hagen som har nære bånd til Støre og hans krets. Rikfolk og små og store profittjegere har lenge svermet rundt AP-ledelsen. Det «øvre sjikt» på «venstresiden» har ikke likt å blande seg med hvem som helst, men den typiske overklassen har vært velkomne blant partitoppene og i partienes styrende organer. Godtfolket fra velstående familier har overtatt styringen i AP og andre partier på «venstresiden» for lenge siden, og så har godtfolket og de prektige i AP og SV delt ut lukrative oppdrag, tilskott, kvoter, løyver, andre privilegier og direktørstillinger til sine venner og bekjente. (Flere milliarder bare i «pressestøtte» til «aviser» (dvs. til aviseiere) i løpet av noen år).

Kommer disse prektige og mektige AP-folkene og resten «venstresiden» fra en samfunnsgruppe som består av de underpriviligerte, de fattige, bortglemte, utstøtte og foraktede? Hører de til blant slike miserable og undertrykte mennesker som en gang hadde sine utsendinger sittende på den virkelige venstresiden - til venstre for ordstyreren i det franske midlertidige parlamentet?

Nei! De kommer fra samfunnets øvre og «toneangivende» sjikt, overser «småfolk» og er frekke nok til å kalle seg for «venstresiden». De er svært falske, selvgode og fordømmende.

AP-rekrutter:

«Venstresiden», AP, SV, MDG

3 politiske partier med et ledersjikt av upålitelige nytalere og teaterskuespillere

En flokk og et nettverk av posører fra de øvere samfunnslag står fram og kaller seg selv for venstresiden

I Einar Gerhardsens tid var venstresiden et ord for mennesker med behørig respekt for andre mennesker. Venstresiden opptrådte stort sett med omtanke, respekt og sympati, ikke minst for de upriviligerte, undertrykte og fattige. "Venstresiden" gjør ikke lenger det.

Etter lang tids misbruk har ordet venstresiden mistet sin opprinnelige betydning. Hvilken betydning ordet har i dag, kan vel fortone seg temmelig uklart for de fleste.

De som i dag utgir seg for å være venstresiden terper og tviholder likevel på begrepet - fordi det er så tilslørende og godt egnet som et manipuleringsverktøy. 

En flokk og et nettverk av uredelige mennesker kaller i våre dager seg selv og hverandre for venstresiden. De kommer fra de øvre samfunnslag, utgir seg for å være de svakes venner, samler velgere til partiene på «venstresiden»; for så å bedra de samme velgerne grundig når det kommer til praktisk politikk.

Globalister / imperialister

I vår moderne tid blir imperialistene ofte kalt globalister.

Globalister, en tysk og to norske © See terms

Imperialister vil lage imperier. Det vil globalistene også, (men de vil ikke si det til "utenforstående"). 

Både imperialister og globalister vil legge land og nasjoner under seg, og de vil styre sine imperier/"sin verden" fra sentralt hold. De vil ikke ha selvstendighet for de enkelte nasjonene eller for nasjonalstater. Mange folk og nasjoner har blitt underkuet og utnyttet av imperialister opp gjennom tidene. Globalistene er fordekte imperialister og vil samle hele verden til ett imperium.  

Det, at ett folk, noen få mennesker eller bare ett menneske, skal herske og regjere over alle andre og over flere nasjoner, er en ide’ og en organisasjonsform som har voldt mye elendighet opp gjennom tidene. Likevel ser vi i dag tydelige utslag av en hensynsløs globalisme fra sentralt hold f.eks. i EU og FN. Globalistene lager overnasjonale regler som overstyrer og eleminerer regler gitt av folkene i nasjonalstatene. Lover og regler gitt på demokratisk vis, må vike. (Jfr. vår såkalte "NAV-skandale"). Demokratiet i alle EUs og i alle FNs medlemsland blir sakte men sikkert tvunget på retur.

Britene har fått nok av det. Etter en løsrivelsesprosess som varte i over tre og et halvt år, går de ut av EU. Nå snakker de om:

• to restore democracy
• to make our own laws
• to control our own borders
• to trade and cooperate as a free nation with any country in the world

Flat organisering, med frie, lilkeverdige og likestilte mennesker og frie og likestilte nasjoner "skulder ved skulder", er ikke noe for imperialister/globalister. Nei, de vil organisere og rangere vertikalt - helst med hele verden i én pyramide - med bare ett menneske, eller noen få, helt der oppe på toppen. Resultatet blir milliarder av mennesker som avmektige treller langt nede på grunnplanet.

Hitler og nazistene respekterte ikke nasjonalstatene. De brøt seg inn over nasjonalstaters landegrenser, avsatte regjeringer og avviklet nasjonal suverenitet i mange land, blant annet i Norge. Nazistene var imperialister og ville, som alle andre og tidligere imperialister, legge andre under seg. De utvidet Tyskland med vold og militærmakt til «Das Grossdeutsche Reich», og de hadde planer om videre utvidelser.

De mest stormannsgale og maktgale av dem var globalister. De så for seg at de / «arierne» skulle herske over hele kloden. Tegningene for den nye «verdenshovedstaden» deres var godkjent av Hitler. Den skulle hete «Welthauptstadt Germania», (Berlin). Hitler likte nok tanken på å bli et globalt midtpunkt og en diktator for hele verden. I dag er det andre som sysler med globalistiske tanker som lilgner stygt på noen av de som Hitler haddde. 

Han ble gjennomskuet av flere, bl.a. av Charles Chaplin:

En globalist, Charles Chaplin, alias Adolf Hitler, i filmen Diktatoren

OBS! Det bor en "skap-Hitler" i mange globalister.

Globalisme – imperialisme.

Globalister  © See terms

Globalilster sysler med tanker om å lage et grenseløst og verdensomspennende imperium styrt av en "elite". Hitler snakket om noe liknende. Han snakket om et "herrefolk" og om "Übermenschen" som var eslet til å styre hele verden.

Ordet «imperialisme» er ikke lenger nøytralt eller positivt. Det evner ikke lenger å holde unna tanker om kolonisering, undertrykkelse, bedrag og utnytting. For å kunne fortsette nokså uforstyrret med slikt, trenger imperialistene et nytt ord til å smykke sine fordekte planer med. Det nye ordet er funnet, og det heter «globalisme». (Les: Grenseløs imperialisme).

Globalistene drømmer, som de fleste andre imperialister og som Hitler og nazistene, om et verdensimperium – og om en global styring over alle land og alle nasjoner i hele verden. Ja, de er sogar universalister. De har tenkt seg ut og laget regler som de sier gjelder for hele universet - (f. eks. reglene for det som kalles "de universelle menneskerettighetene". Globalistene forlanger at alle stater, folk og mennesker skal rette seg etter disse reglene - som de har funnet på.) 

De «toneangivende kretser» i AP og i flere andre partier er både globalister og universalister. De klarer ikke å holde styr på sin trang til å ville bestemme over alt og alle. 

De vil svekke nasjonalstatene og avvikle nasjonal suverenitet til fordel for et globalt styre dominert av en «verdenselite». (Foreløpig samler en del avdenne "eliten" seg i Davos èn gang om året.) For dette globale styret vil våre lokale, norske globalister så gjerne være «premissleverandører». De vil fortelle verdensstyrerne hva de skal gjøre. 

Etter hvert vil de lokale globalistene våre kanskje kunne opparbeide seg en etterlengtet følelse av at de er med på å bestemme over alt og alle - i hele verden.

Med donasjoner fra den norske statskassen prøver "toneangivende" norske politikere å kjøpe / bestikke seg til stillinger og verv i FN og andre internasjonale organisasjoner.

PS.
Berlin skulle bli hovedstaden i det globale verdensriket som Hitler så for seg. Han hadde tegningene klare for "Welthauptstadt Germnia". (Berlin).

Globalisten Adolf Hitler (spilt av Charles Chaplin i filmen Diktatoren).

Skjult budskap

Politikere og de fleste andre kan si én ting, men likevel klare å kommunisere at de mener noe helt annet. 

© See terms

Det er ikke havre, bygg eller rug dama på bildet er mest opptatt av. 

Etter en berømt seanse i en åker under et bryllup i Trøndelag, ble Trine Skei Grande (V) oppnevnt til kulturminister den 17. 1. 2018. Hun var statsråd  i Erna Solbergs regjering fram til 24. januar 2020.

Ved tiltredelsen erklærte Grande at kulturpolitikken hennes skulle bli preget av "raushet". Det er et tøyelig begrep. Sløseri, honorering av kvasikunst og annen misbruk av offentlige midler blir av De Korrekte ofte kalt for «raushet». Den retter seg ikke mot vanlige folk og allmennheten, men mot visse utvalgte.

Du kan lese mer om kulturministerens og andre politikeres "raushet" på facebooksiden til Sløseriombudsmannen. 

FNs "menneskerettigheter" blir merkedsført med bullshit og bløff

Regjeringen Nordli (AP) avga en "Betenkning om menneskerettigheter" i 1977.

De fleste forkjempere for "menneskerettighetene" er i praksis globalister. FNs menneskerettigheter gjør store inngrep i statenes suverenitet og setter til side bestemmelser gitt av de folkevalgte i nasjonalstatene. "Menneskerettighetene" er gefundenes Fressen for globalistene.

I propagandaen for FNs menneskerettigheter kan vi få høre slikt som dette:

«Menneskerettighetene er universelle. De er et sett av normer og finnes i universet (Noe i likhet med den såkalte "naturretten"). De gjelder overalt, for alt og alle og har gyldighet fra evighet og til evighet." 

Men det er rett nok nesten bare i tiden etter den annen verdenskrig at vi her på jorden for alvor har begynt å oppdage dem. Og nå har gode mennesker begynt å implementere disse rettighetene i alle lands lovverk... Alle stater, alle land og alle mennesker skal måtte rette seg etter dem.

Islamske stater har imidlertid reservert seg mot menneskerettighetene. Disse statene har sin sharia og hevder at de ikke har mandat til å lyde andre regler enn de som er gitt av Allah. I en kollisjon mellom FNs menneskerettigheter og islam,  må derfor menneskerettighetene vike. FN har godtatt det. Resultatet blir at islam står over menneskerettighetene - iallfall i muslimske land.

Sannheten er at FNs menneskerettigheter ikke er universelle. De er funnet på, konstruert, laget og formulert av feilbarlige mennesker og bløffmakere. 

Menneskerettighetsforkjempere har i rett nok forskjellige internasjonale fora vedtatt og erklært at menneskerettighetene er universelle,  uforanderlige og udelelige. Men disse rettighetene er bare «vedtatte sannheter». Ennå har ingen sett eller hørt noe direkte fra disse abstrakte normene som ivrige sjarlataner vil ha oss til å tro har sitt opphav et eller annet sted, eller overalt, i universet.

Derimot finnes det jo så absolutt såkalte menneskerettigheter skrevet på papir – i tjukke lag med dokumenter. Et av de viktigste dokumentene er FNs menneskerettserklæring av 1948. Den er laget, ikke av universet, men i New York av en forsamling utsendte mennesker fra mange land. Etter lange diskusjoner og tautrekking ble de enige om noen formuleringer som de til slutt vedtok.

Det var ikke mange som sa så mye om disse menneskerettighetene i de første etterkrigsårene. Først i 1977 da regjeringen Nordli (AP) la en melding med en «Betenkning om menneskerettigheter» fram for Stortinget, begynte disse «rettighetene» å få en viss oppmerksomhet her i landet.

Nå vil altså globalistene ha det til at det de kaller menneskerettighetene gjelder for alle mennesker og alle nasjoner. De vil ha oss til å tro at vi ikke kan gjøre noe annet enn å rette oss etter regler som de selv har tenkt ut og laget. Globalistene bløffer og vil styre hele verden med sin bløff, men vi trenger ikke å tro verken på dem eller andre bløffmakere.

Hvis vi likevel lar oss bløffe, blir de svært fornøyde. Det er rangering det gjelder: "Jeg bløffer og lurer deg; altså er jeg smartere enn deg og du er dummere enn meg." Smålige bløffmakere kan få svært sterke "kick" av slikt, og de kan føle seg umåtelig viktige og suksessfulle etter å ha lurt og bedradd en hel verden.

Overnasjonale regler som FNs "menneskerettigheter" truer demokratiet

At "menneskerettighetene" er evige og universelle, er en big bløff. De er "hjemmelaget" av folk i interessegrupper med tilslutning til FN.

Vi har et Storting og vi sier vi har et demokrati (folkestyre). Likevel får vi rett som det er se at at lover og regler som Stortinget og andre norske myndigheter har gitt, ikke gjelder. For når norske bestemmelser kommer i strid med regler gitt på et utenlandsk språk og av et "overnasjonalt" organ, er det ofte de utenlandsk reglene som gjelder. Lover som Stortinget har vedtatt etter årevis med høringer og nærmest endeløse "debatter" blir null verd.

Det har vi fått se f.eks. i den såkalte NAV-skandalen, og det er ingen liten skandale.

Har vi virkelig skikkelig demokrati i Norge når, ikke vi, men organer i utlandet skal bestemme hvem som skal få penger fra den norske statskassen?

EØS-reglene fratar oss mye av selvstyret, og de såkalte "menneskerettighetene" til FN fratar oss kanskje mer. Stortinget kan ikke lenger fritt bestemme hvilke rettigheter mennesker skal ha - og hvilke de ikke skal ha - her i Norge.

Vi bør ta vare på friheten og demokratiet vårt. For det kan bære helt galt av gårde når grupper av ikke folkevalgte personer i utlandet, i FN og EU, begynner å bestemme hvilke rettigheter vi skal ha - og hvilke vi ikke skal ha - her i Norge.

Det er ikke bare Norges frihet som er i fare. Globalistene har et dårlig skjult ønske om styring og utnyttelse av verden.

© See terms

Utvidede begreper, mye brukt

Løgnerske og villedende utsagn kan man også i politikken lage ved å "utvide begreper". Teknikken er enkel, primitiv og mye brukt. Man lyver og kaller noe for noe det ikke er.

© See terms

Man kan for eksempel ta et begrep som hat; så kan man på løgnersk vis, utvide det til også å omfatte tvil. Man kaller ganske enkelt også tvilen for hat. Så beskylder man også de som ikke hater, men som bare tviler, for å være fulle av ... hat.

Man kan så gå til lovgiverne og foreslå at også de skal kalle tvilen for hat, eller at tvilen i visse tilfeller "er" et hat, som må straffes. På den måten kan man få kriminalisert, truet, straffet og trakassert mange flere enn før. Man får straffen til å falle ikke bare over de egentlige haterne, men også over uskyldige tvilere. Løgnen vinner fram.

I våre dager er det ikke lang veg mellom lovgiverne og diverse pressgrupper eller aktivister som båre hvisker, maser og gauler om hat, hat og straff, straff. De hører alle stort sett til i de samme politisk korrekte miljøene.

Utallige begreper kan utvides. Man kan for eksempel utvide begrepet flyktning til å omfatte migranter av alle slag. Det gjør man ganske enkelt ved å kalle migranter av alle slag for flykktninger. Begrepet nordmann kan løgnere og kodetalere glatt utvide til å omfatte personer fra alle verdensdeler. (Ordet nordmann brukt i betydningen norsk statsborger er politisk nytale).

Utvidede begreper kan naturligvis brukes til mer enn falske anklager mot uskyldige. De kan, som all annen kodetale og nytale, brukes til svindel, bedrag og trakassering av alle slag. 

Flere eksempler: Se for eksempel inlegget om "Det utvidede kulturbegrep" 

Det utvidede kulturbegrep

"Det utvidede kulturbegrep" ble gjort gjeldende ved stortingsvedtak for over 50 år siden. Mye har sklidd ut siden den gang.

© See terms

(Lenger nede på denne siden kan du lese mer om "kunstneren" som tok avtrykk av bakenden sin.)

Etter et par «kulturmeldinger» fra regjeringen i 1960/-70 årene, vedtok Stortinget en kraftig utvidelse av begrepet «kultur». Norge «fikk» «det utvidede kulturbegrep» til stor applaus fra samfunnstoppene. (Løgnere og kodetalere, f. eks. på Stortinget, kan bli enige om å utvide ethvert begrep; akkurat som de vil). Utvidelsen av kulturbegrepet førte til mye rart. Mangt og mye som knapt noen før ville finne på å kalle for kunst eller kultur, ble nå for kultur å regne - iallfall i stat, kommune og i de politisk korrekte og bevilgende kretser.

Det nye kulturbegrepet førte med seg en strøm av penger til slikt (eller egentlig slike) som hadde svært lite med egentlig kultur å gjøre. Det var først og fremst "venstresiden" som gikk inn for de store pengeoverføringene. De har alltid likt å vise sin "styringsdyktighet" med et høyest mulig forbruk av skattebetalernes penger.

Etter dette ser det ut til at folk i "kultursektoren" ble evig takknemmelige overfor den rause "venstresiden". Det er ikke mange "kunstnere" eller "kulturpersonligheter" som i dag unnlater å lovprise nesten enhver idé og ethvert tiltak som kommer fra de såkalte "venstreorienterte" politikerne.

For her er fortsatt penger å hente: I dag kan du stille naken på geledd i Bodø - eller smøre inn din egen bakende for så å gjøre det kunststykket å sette deg på et papir. Så får du avtrykk av bakenden din på papiret. Deretter kan du stille ut rævabildet slik «kunstneren» Lars Morten Spånberg gjorde i 2019. Et slikt stunt kan komme inn under det utvidede kulturbegrepet. Spånberg ble tildelt kr. 750.000,- i tilskottsmidler fra Det norske kulturrådet etter anusbildet og tukling med noe som skulle se ut som kjønnsorganer.

(Tilskottsmidler er forresten et gammelt og tildekkende kodeord. Det betyr penger, penger som offentlige organer gir bort; «gi-bort-penger», altså).

Trine Skei Grande (V) ble kulturminister i januar 2018.

Rasisme; et ord som er mye misbrukt

© See terms

«Venstresidens» frontfigurer liker godt å tøye begreper slik at de får en annen eller mer vidtrekkende betydning enn før. De kan kalle vanlige, fredsæle og omgjengelige mennesker for rasister, selv om vanlige kvinner og menn opplagt ikke er det. Den som lager slike løgner eller ordutvidelser, får vist sin forakt for ordenes rette betydning, for det norske språket og for sann og ærlig tale. I et miljø dominert av nytalere, kodetalere og bedragere, vil han høste beundring og respekt.

De som i noen år har fulgt med i språkutviklingen, vet at et sterkt utvidet rasismebegrep lenge har vært brukt av talsmenn for «venstresiden»; radio, TV og papiravisene inkludert. Tilhengerne av begrepsutvidelsen, som også er en begrepsforfalskning, klarer å se «rasisme» så å si i alt og alle, over alt, også i slikt hvor det ingen rasisme finnes. Stortingsvedtaket fra 1970 årene om å utvide "kulturbegrepet", har banet vegen for mange andre utvidelser.

Politisk korrekte og falske anklager om rasisme, kan være ødeleggende for dem det går ut over. Det har vi sett flere eksempler på. Men å se enkelte mennesker gå til grunne, ser ut til å være en inspirasjon for både små og store aktivister på «venstresiden».

Fra sin redaktørstol i Dagbladet, langt oppe i etasjene i Akersgata, «så» Marie Simonsen rasisme da ambulansesjåfør Erik Schenken skulle hente en somalisk mann som hadde falt om i Sofienbergparken. Med trykksverte, falske anklager, bullshit og usannheter i hundretusenvis av eksemplarer, klarte den selvrettferdige Marie Simonsen og andre fra «venstresiden» å drive ambulansesjåføren inn i så dyp fortvilelse at han holdt på å ta livet av seg. «Det verste er når man sitter med hagla i munnen og lurer på hvorfor man ikke trekker av», sa han etterpå.

Han var ingen rasist. Dagbladet ble felt i Den europeiske menneskerettsdomstol. Bladet, som ellers er svært opptatt av menneskerettigheter og menneskerettsdomstolen, skrev lite om denne fellelsen. (Mer om saken i en artikkel av frilansjournalist Anki Gerhardsen i Aftenposten 27.3.2018).

Utvidet rasismebegrep

Lars Gule, en talsmann for "venstresiden", er en ivrig tilhenger av det utvidede rasismebegrep som gir muligheter for utskjelling og straffeforfølgning av meningsmotstandere. Han har kommet med en romslig definisjon av rasismebegrepet:

«Rasisme er å krenke noens menneskeverd på grunn av deres antatte rase, etniske (og dermed også kulturelle) eller nasjonale bakgrunn».

Gule prøver her å fortelle oss hva rasisme «er» for noe, men rasismebegrepet hans er sterkt utvidet sammenliknet med det egentlige og ekte. Ved å trekke inn begrepet «kultur» utvider han rasismebegrepet kolossalt. (Jfr. «Det utvidede kulturbegrep» som kan omfatte nesten hva som helst). Kritikk av kultur og levevaner kan bli «rasisme». Et slikt rasismebegrep er en et påfunn og en forfalskning. Det skiller seg sterkt fra det ekte rasismebegrepet som vi bruker i daglig norsk tale. 

Forskjellen kan forklares ved at Gule, «venstresiden» og «eliten» lager seg sitt eget språk. (Nytale/kodetale med nye og selvvalgte betydninger av mange ord og begreper). Jeg kaller språket deres for kodenorsk – til forskjell fra vanlig norsk.

Det ekte rasismebegrepet lever selvsagt ennå. «Rasisme» er fortsatt et ord i det ekte og vanlige norske språket. Vi mener noe med ordet. På vårt eget språk, alminnelig godt norsk, mener vi med «rasisme», noe som har med rase(r) å gjøre.

Hvis Gule og resten av etablissementet ville gå inn for ekte og ærlig kommunikasjon, burde de interessere seg for hva vi, alminnelige nordmenn, mener - med ordet «rasisme» og med andre ord, som for eksempel rase. Men Gule og hans «elite», har overhodet ingen interesse eller respekt for hva vi andremåtte mene. De trives best i rollen som orakler, allvitere, vill-ledere og utøvere av en selverklært definisjonsmakt.

Hvis de virkelig tror at de kan bestemme hva vi, ca. 5 millioner nordmenn, mener med de ordene som vi lar komme ut av våre munner, så tror jeg likevel at de sterkt overvurderer seg selv.

Sjikane og sverting med et utvidet rasismebegrep

Sjikane og sverting av meningsmotstandere ser ut til å gi mange aktivister fra «venstresiden» økt selvfølelse. Mange av disse aktivistene kommer da også fra den såkalte "upper class". De har en litt annen identitet enn folk flest, og identifiserer seg ikke med "hvem som helst". "Venstresidens" såkalte elite har alltid likt ta seg ut i rollen (obs rollen!) som sosialt og moralsk overlegne, og det gjør de ved å hakke ned på helt vanlige mennesker.  

Etter at man på "venstresiden" nå har utvidet rasist- og rasismebegrepet til det ugjenkjennelige, er det ikke vanskelig å finne noen å hakke ned på. Etter utvidelsen kan de beskylde de fleste helt vanlige mennesker for å være rasister.

I flokk og i «fellesskap» kommer «venstresiden» på hugget. Det ikke bare Blitzere og «antirasister» men også flere av «venstresidens» «åndshøvdinger» som letter seg med å la skjellsord hagle.

Forleden fant jeg noe på resett.no. Det er en kjent frontfigur og politisk korrekt prektighet fra «venstresiden», Lars Gule, som ytrer seg. Han er en ivrig tilhenger av et sterkt utvidet rasismebegrep og bruker følgende gloser om det innvandringskritiske nettstedet resett.no, om nettstedets virksomhet og om redaktøren, Helge Lurås: 

·                   «redaktør» (i gåseøyne)

·                   Kloakk

·                   Nedrig og hyklersk

·                   Rasisme

·                   Hets

·                   Trakassering

·                   Nedrighet

·                   Mobbe

·                   True

·                   Dobbeltmoralsk

·                   Nedrig person

·                   Høyreekstremt

·                   Oppfatninger som hører gårsdagen til

·                   Rasismen

·                   Rasistisk tilsnitt

·                   Uegnet til å være redaktør for noe som helst

·                   Mangler kompetanse og nødvendige innsikter

·                   Moralsk nedrig

·                   Hykler

·                   Sjofelhet

Dette var noen av de karakteristikkene som Gule hadde klart å få satt ned på godt og vel en halv A4-side. Der var mer, men det har lite for seg å sitere alt hva Gule sier.

Lovbestemmelser om «rasisme», hatefulle ytringer og mer

Politikere og aktivister fra den politisk korrekte «venstresiden» har stor innflytelse på lovgivingen og har laget lover som skal "bekjempe rasisme og hat". («Rasismeparagrafen», Straffelovens gamle paragraf 135a, og gjeldende lovs paragraf 185 om hatefulle ytringer). I paragraf 185 er det brukt romslige formuleringer som rammer langt mer enn det som vanlige mennesker anser som rasisme og hat.

Ordene «rase», «rasisme» og «kultur» er ikke uttrykkelig nevnt i paragrafen, men begrepene ligger der underforstått.  Paragrafen nevner «hudfarge» og «nasjonal eller etnisk opprinnelse». Uttrykket «etnisk opprinnelse» skal tolkes slik at det også omfatter kultur. Kritikk av kultur, f.eks. matkultur, hevnkultur eller ordningen med barnebruder, kan tolkes som kritikk av «etniske opprinnelse». En slik kritikk kan nytalerne kalle for hatefulle ytringer eller rasisme. Mange av dem vil nok ønske seg at slik kritikk blir straffet.

Etter utvidelsene av begrepene hat og rasisme, kan du i Norge i dag bli straffet for noe du egentlig ikke har gjort. Du kan f.eks. bli straffet for hat selv om du egentlig verken har følt eller utvist noe hat. Du kan bli straffet fordi et flertall av usannferdige politikere, med trang til å fordømme andre, har funnet det beleilig å kalle det du gjorde for - «hat».

Eller du kan bli dømt for rasisme fordi de fant det beleilig å kalle det du gjorde for rasisme.

Hat, hat og hatparagrafen om hatefulle ytringer

De politisk korrekte retter sin anklager om fordommer og hat nesten alltid mot oss vanlige nordmenn. 

© See terms

En sterkt utvidet og forfalsket versjon av ordet hat har lenge vært populær i politisk korrekte kretser. Vi, alminnelige nordmenn, er fulle av fordommer og hat! Dette blir banket inn i oss og i innvandrerbefolkningen som naturligvis har lett for å tro det de hører - fra de statsbærende og "toneangivende kretser" som behersker NRK, TV, radio og de store avisene. 

De politsik korrekte sår mistro og hat blant innvandrere mot oss vanlige nordmenn. Splitt og hersk!

Små og store politikere overgår hverandre i å se hat, hat, hat nesten overalt. Jo mer "hat" de kan se, jo mer "korrekt" er de. Nå har de tatt ordet hat inn som et nøkkelord bl.a. i en lovbestemmelse om “hatefulle ytringer” (paragraf 185 i straffeloven).

Paragrafen retter seg mot ytringer av ymse slag. Den innskrenker ytringsfriheten og gjør “etnisk opprinnelse” (og dermed også innvandreres kultur(!)), til noe som man skal passe seg for å si noe om.

Paragrafen avløser det som før ble kalt “rasismeparagrafen”. Hovedhensikten med den er å frata innvandringsmotstandere ord og argumenter i innvandringsdebatten. Paragrafen kan også brukes til å kneble kritikk mot politikere i mange andre sammenhenger.

"Voldtekt" uten vold - utvidelse av begrepet voldtekt

© See terms

Amnesty Intarnational Norge og andre som står lovgiverne nær, arbeider for tiden for å gi begrepet voldtekt en ny og utvidet betydning. Noe som før ikke var straffbart, skal nå bli en straffbar voldtekt.

I de politisk korrekte kretser har man svært lenge vært opptatt av «voldtekter» uten vold. Det er mange år siden de utvidet begrepet «voldtekt» til også å omfatte såkalte «sovevoldtekter». 

"Nettvoldtekter" har man av og til kunnet lese om på NRK tekst-TV. Uskyldige ofre kan bli "voldtatt" over nettet av forbrytere som sitter i nabolaget eller på den andre siden av kloden! 

"Stirrevoldtekter" skal også være en form for voldtekt. Man voldtar noen med blikket.

At noen ser på deg; skal det være nok til å kalle det for en voldtekt? Skal du kunne gå til politiet og anmelde noe slikt?

«Seksuelt ladet stirring» er iallfall en uting og en av de vanligste formene for seksuell trakassering, ifølge I følge Djupedalsutvalget. (Øystein Djupedal var fra SV). Utvalget slår fast at "seksuelt ladet stirring" er en krenkelse som bør få følger. 

Ungdomsgjenger i Oslo har tatt «politioppgaver» i egne hender og begynt å gi straff i form av «bøter» til «stirrere»; dvs. til alle som ikke vil slå blikket ned, "voldtektsmenn" eller ikke. 

Utvidelsen av voldtektsbegrepet er "gefundenes Fressen" for alle som vil ta seg ut med å true sine medborgere med hyppige politianmeldelser og straff for noe som  menneskeheten hittil aldri har regnet for straffbart. 

Amnesty International Norge er en av de ivrigste forkjemperne for utvidet straff, straff og mere straff. Dette til tross for at amnesty er et ord som betyr straff-frihet. De skjuler en rå og gemen agenda under et fint om misvisende navn! Slikt er typisk for organisasjoner og "fellesskap" med sans for hykleri og kodetale - som blir brukt for å ramme endre.

De Korrekte, med "venstresiden" i spissen, er for tiden svært opptatt av kvasivoldtekter: "voldtekter" uten vold. Så lenge de holder praten gående om "nettvoldtektene" og andre kvasivoldtekter, slipper de å vende oppmerksomheten mot det som virkelig er voldtekter. "Venstresiden" simpelthen elsker å tumle med ord, ytringer, definisjoner, retorikk og begreper for på den måten å kunne se bort fra virkeligheten.

For tiden ser det ut til at nye typer av ikke-voldelig adferd, eller ren passivitet, kan bli føyd inn under straffelovens begrep voldtekt. Flere pressgrupper går inn for det. Det blir lagt opp til at skriftlig eller muntlig avtale må inngås før lovlig samleie kan finne sted. Om det går etter planen, vil du kunne bli dømt for voldtekt hvis dere ikke fører noen «dialog», ordveksling eller samtale før hvert samleie. Pressgrupper vil ha storsamfunnet til å kreve at begge i senga må si høyt og tydelig ja før hvert samleie kommer igang.

Hun traff han i baren. Hun ble med på rommet, la seg på senga, gjorde ingen motstand, var helt passiv, sa ingenting. Etterpå begynte hun å føle seg dum og krenket, gikk til politiet, fikk han dømt for voldtekt, 5 år i fengsel.

Neste gang han så henne satt hun midt inne i en flokk av fnisende damer. "Der kommer voldtektsforbryteren", sa hun. Det utnavnet måtte han leve med resten av livet.

Her kan vi reise flere spørsmål; f.eks:

1. Bør det han (eller eventuelt det hun) gjorde være straffbart?

2. Bør det kalles for voldtekt?

3. Bør det straffes med mange år i fengsel?

Svaret på de to siste spørsmålene bør være et klart nei, for det ble ikke utøvet noen vold.

Støre med rettsprinsipper fra lenge før hekseprosessenes tid

Ifølge «venstresidens» nye rettsprinsipper («Lex Jonas Gahr Støre») skal den som varsler eller anmelder seksuell trakassering eller en «voldtekt», bli trodd på at noe galt eller ulovlig har funnet sted. (Voldtekt kan være så mangt. Begrepet er blitt sterktutvidet i det siste.) Etter en klage eller anmeldelse (for voldtekt, drap, terrorisme eller hva det måtte være), skal det bli opp til den arme anklagede eventuelt å bevise sin uskyld.

At hvem som helst kan anklage, at hvem som helst kan anklages, og at den anklagede må bevise sin uskyld for å unngå straff, er en barbarisk rettsordning som vi ikke har hatt i Norge siden lenge før hekseprosessenes tid.

Dette forferdelige prinsippet, at den anklagede skal regnes for skyldig, var noe Jonas kom med da det kokte som verst under #MeToo-kampanjen og Giske-saken. Han hevdet at #MeToo førte til et paradigmeskifte og var som vanlig veldig veldig snar til å snu kappen etter vinden. Et paradigmeskifte vil vi få hvis «Lex Jonas Gahr Støre» blir stående. Det vil bli et paradigmeskifte fra det siviliserte til det barbariske.

Støres nye rettsregel vil kunne gjøre ende på en av grunnpilarene i et sivilisert samfunn – nemlig prinsippet om at samfunnet skal regne den anklagede for uskyldig til det motsatte er bevist. Etter Støres prinsipper vil dommerne bare i liten grad måtte interessere seg for om den tiltalte virkelig har gjort det han blir beskyldt for. Det interessante blir om han klarer å bevise at han er uskyldig.

Den nye regelen vil lett slå ut i et økende antall falske anmeldelser med et økende antall forfølgelser på falskt grunnlag som resultat.  Rettsapparatet og straffeforfølgelsen blir i stor grad stilt til rådighet for løgnere; et sikkert tegn på et samfunn i forfall.