Mer abrakadabra fra el-bransjen

Kodetale kan gjennomskues og kodeord kan knekkes. Noen kodeord er lette å knekke, andre kan være vanskeligere. Her kommer et par eksempler på noen av de litt vanskelige. De er av den typen som skal virke hjernebedøvende og spre en følelse av uforstand og lammelse hos de mange "utenforstående" skattebetalere og naive politikere som skal lures og bedras.

Selv energiminister Aasland har vansker med kodefloskler som flytbasert markedskobling og kontraintuitiv flyt. «Hvem faen er det som forstår hva de begrepene betyr?», skal Aasland ha sagt, (jfr. europower.no). Vel, noe av svaret er at bare en viss, indre krets eventuelt skal forstå slike kodefloskler. Vi andre skal duperes, passiviseres og bli "holdt utenfor" - i undring og uvisshet; iallfall til å begynne med og helt til svindlerne har innkassert pengene fra offeret (i dette tilfellet staten/skattebetalerne). 

De nyss nevnte kodeflosklene blir brukt av lobbyister og «tenkere» i bransjen for flytende havvind m.v., Denne bransjen er, som så mange andre, helt avhengige av abrakadabra og andres vedvarende uforstand for å kunne klare å svindle statskassen og samfunnet for enda noen milliarder.

Kodetale i Epstein-kretser

Jeffrey Epstein (1953–2019) var en amerikansk kjendis, finansmann og seksualforbryter. Han var rik, bygde seg et nettverk som inkluderte mange av verdens toppfigurer innen politikk, kultur, media, finans osv. Av nordmenn kan vi nevne: Thorbjørn Jagland (AP), Børge Brende (Høyre), Terje Rød Larsen (AP) og hans kone Mona Juel. Kronprinsesse Mette Marit var også med.

Her er noen av de ord og vendinger jeg mener er brukt som dekkord/kodeord av Epstein/norske deltakere og andre i nettverket hans. Noen koder kan være vanskelige å knekke, andre er lettere:

"Kortidsansatte vikarer"

Dette var trolig unge kvinner/jenter som ble misbrukt av Epstein eller andre i hans krets. Jenter ble systematisk og med utspekulerte metoder trukket inn i Epsteins nettverk. Ved siden av å "yte seksuelle tjenester", fikk de kanskje også gjøre litt arbeid i hus eller på kontor. Flere av "vikarene" var under seksuell lavalder og ble utsatt for pedofili og menneskehandel. Ikke alle overlevde.

"Hjemmehjelp/hushjelp"

Ordet hjemmehjelp ble brukt bl.a på regninger som Terje Rød Larsen sendte til sin venn Epstein. Økokrim i Norge etterforsker nå om Epstein dekket regningene. Om det Epstein skulle betale for, virkelig var hjemmehjelp i ordets rette forstand, gjenstår å se. Rød Larsen kan ha brukt ordet hjemmehjelp som et kodeord. Det kan ha betydd noe ganske annet eller både vanlig hjemmehjelp/hushjelp og mye annet i tillegg.

"Diplomatisk arbeid":

Fotoknipsing, skriving av notater som ikke skulle leses, osv.

En av jentene som ble misbrukt, fortalte at hun skulle få drive med "diplomatisk arbeid". Hun sier: "I virkeligheten så var mitt "diplomatiske arbeid" et skalkeskjul. I stedet for den profesjonelle koordineringen jeg ble lovet, så ble jeg satt til å ta bilder på arrangementer eller til å transkribere notater jeg aldri tror ble publisert."

Terje Rød Larsen samarbeidet med Epstein for å få henne inn i USA.

"Fredsarbeid"

Terje Rød larsen, en tidligere AP-statsråd, ble leder for IPI, International Peace Institute og skulle drive "fredsarbeid". IPI hadde lokaler ved FN-bygningen i New York. Rød Larsen skaffet seg et nettverk som overlappet og som hadde mye til felles med nettverket til Epstein. Epstein og Rød Larsen samarbeidet og kjente hverandre godt. 5800 tekstmeldinger skal ha blitt utvekslet mellom dem. Rød Larsen/IPI hjalp Epstein bl.a. med å skaffe innreisetillatelse til jenter eller unge kvinner som Epstein fikk inn fra Øst-Europa.

"Fredsarbeidet" til Rød Larsen artet seg ikke bare som et arbeid for å skape fred, men for en stor del som hyggelig samvær med uformelle samtaler og smisking for folk fra de aller øverste kretser i vår verden. Mye penger fra norske skattebetalere ble brukt på å tilfredsstille disse oftest svært rike menneskenes personlige behov: dyre viner og drinker i baren, opphold på dyre hoteller, dyre flyreiser, "vennetjenester", "gaver" osv.

På sammenkomster innenfor nettverket, kunne folk fra det øvre sjikt møte og konversere med hverandre, med andre kjendiser og betydningsfullheter. Kjendiser og toppfigurer trakk til seg andre kjendiser og toppfigurer. Man kunne sole seg i glansen av hverandre.

Samtalene i dette miljøet kunne dreie seg om helt dagligdagse ting som kaviar, whisky og sekretærer, men man kunne også ta for seg store verdensproblemer, og som seg hør og bør, kunne man også lufte tanker om å forbedre verdensordenen:

Bill Gates, en av verdens aller rikeste, skal ha diskutert hvordan man kunne bli kvitt verdens fattigdom, men ga opp og begynte i stedet å diskutere hvordan man kunne bli kvitt de fattige. Vår egen Børge Brende, tidligere utenriksminister for Høyre, kom med tanker om hvordan WEF (World Economic Forum), som ha var leder for, kunne overta FNs rolle i verden.

Norge har bidratt med mer enn 100 millioner kroner til International Peace Institute (IPI). De norske utbetalingene økte kraftig i årene da Jonas Gahr Støre var utenriksminister og fikk en ny topp da Børge Brende ble utenriksminister. Pengene kom fra skatte- og avgiftsbetalerne i Norge.

"Nobelfyren"

Thorbjørn Jagland ble kalt "nobelfyren" av Jeffrey Epstein. Jagland var generalsekretær i Europarådet og leder av Den norske Nobelkomité. Dermed var han en "toppfigur" som Epstein kunne interessere seg for. Mest interessant var Jagland fordi han hadde stor innflytelse på hvem som skulle få Nobels fredspris.

Epstein visste at Bill Gates, en av verdens rikeste, og flere med ham, gjerne ville ha fredsprisen. Jagland ble trukket inn i Epsteins nettverk, trolig med hjelp fra Rød Larsen, og fungerte bl.a. som Epsteins trekkplaster for Bill Gates og andre som gjerne ville tre inn i rollen som fredsfyrster på verdensbasis.


"Dekning av pleieutgifter"

I Rød Larsens/IPIs regnskaper finner man noe som er kalt "dekning av pleieutgifter". Hva slags utgifter det er som skjuler seg bak disse ordene, vet vi ikke. Økokrim prøver å finne ut av det. Rød-Larsens advokat John Christian Elden sier at «dekning av pleieutgifter» er noe av det Økokrim etterforsker.

Vi får se hva økokrim kommer fram til. Foreløpig får vi regne Rød Larsens uttrykk "dekning av pleieutgifter" som uknekket kodetale.

"Palestina/palestinerne"

"Palestina"/"palestinerne" viste seg i mange sammenhenger å være ingen andre enn Yassir Arafat. Etter at han døde, har andre ledere i PLO overtatt hans rolle. "Norge og andre land" har gitt svært store summer av sine skattebetaleres penger til "Palestina/palestinerne". Rød Larsen har vært sterkt medvirkende. Han fikk hjelp fra Epstein.

Da Yassir Døde, viste det seg at han hadde enorme beløp på sin private bankkonto. Mye av hjelpen som ble gitt til "Palestina" ble i praksis gitt til PLO, dvs. Yassir Arafat og kom aldri lenger enn til han. Palestinerne, folket / menneskene, som egentlig skulle hatt hjelpen, ble avspist med smuler og holdt nede i elendighet. Yassir kunne så stå frem for all verden og erklære at palestinerne fortsatt var sterkt hjelpetrengende. Pengebehovet/grådigheten var umettelig.

Norske politikere og rollespillere har spilt roller som representanter for en "humanitær stormakt" og hatt roller som ledere for Giverlandsgruppen for Palestina. Hvor mye penger som i årenes løp er gitt (direkte til Yassir og andre topper i Palestina), vet jeg ikke, men det dreier seg om meget store beløp

Yassirs kone hadde forresten også sansen for penger. Hun deltok på møter som hadde potensiale for å gi henne og Yassir betydelige inntekter. På et møte i Tunis forlangte hun "en liten del" (5%) av kontraktssummen til sin "veldedige stiftelse" av det norske selskapet Kværner dersom de fikk kontrakt på bygging av et gasskraftverk. Kontraktssummen var stor, og den "lille delen" beløp seg til 10 - 15 millioner USD (over 100 milioner NOK). Representanten for Kværner har senere sagt: "Jeg ble rystet.. spesielt da jeg forsto at denne åpenlyse korrupsjonen var kjent og understøttet av Rød-Larsens og UD-diplomatenes tilrettelegging".

"Humanitær stormakt"

Norske politikere og "humanister" fokuserer stadig på at det utenfor Norge bor mange mennesker som trenger hjelp. Norge har trolig brukt mer enn 1000 milliarder kroner (etter våre dagers pengeverdi) på utviklingshjelp og bistand til andre land siden 1960. På den internasjonale scene prøver våre politikere stadig å fremstå som spandable og som representanter for en stormakt; for en "humanitær stormakt". 

Rød Larsen, hans kone Mona Juel og andre norske representanter spilte en viktig rolle ved inngåelse av "Oslo-avtalen" i 1993. Den ble undertegnet av Yassir Arafat for PLO og Yitzhak Rabin for Israel i nærvær av Bill Clinton foran Det Hvite Hus i Washington.

Etter dette ble ledende norske politikere grepet av begeistring og raushet og ble enda mer besatte etter å la Norge fremstå som en "humanitær stormakt", ikke minst i Giverlandsgruppen for Palestina. De fikk hjelp fra Rød Larsen og Jeffrey Epstein. Teaterstykket (teaterstykket) "Oslo" ble sponset av Epstein og spilt på selveste Broadway i New York. Epstein betalte også for en spesialvisning for FN-diplomater. Teaterstykket og oppsettingen på Broadway kom i stand etter kontakt mellom Rød Larsen og dramatikeren J. T. Rogers. Det ble senere også filmatisert. Rød Larsen og Mona Juel fikk god PR og økt anseelse, og Norge fikk styrket sin status som "humanitær stormakt". Ja, det trodde man iallfall.

Oslo-avtalen ble forresten aldri satt ut i livet, men det er skrevet mange bøker om at den utløste en bølge av korrupsjon i Palestina, og om at avtalen og korrupsjonen i all hovedsak bare tjente noen forholdsvis få makthavere. Demokratiutviklingen i Palestina ble holdt effektivt tilbake.

Mange norske politikere, tjenestemenn og profitører liker at Norge spiller rollen som en "humanitær stormakt" - på verdensbasis. Rollen spilles ved at politikere og andre representanter for Norge står fram i diverse fora med taler, erklæringer og vyer om fred, fordragelighet, framgang og lykke for alle verdens folkeslag. Kontrakter og avtaler kan bli inngått. Det er på ordplanet. På handlingsplanet gjelder det å fordele veldig store pengebeløp.

Opplegget er dette: Staten/regjeringen i Norge henter inn penger fra oss skatte- og avgiftsbetalere. Pengene blir sendt til andre land. Her, i utlandet, blir pengene mottatt og disponert av samfunnstoppene: presidenten, statsministeren, finansministeren, ledere for mektige organisasjoner osv.

Overføringene blir ofte kombinert med erklæringer om at pengene skal gå til gode formål som bygging av sykehus el.l., men svært ofte blir pengene værende i kretsene til de som først mottar dem. Deres makt over de samfunn og de millioner av mennesker som de rår over, øker. Dermed kan folk i de øvre samfunnslag fortsette med å holde millioner av mennesker effektivt nede i elendighet fattigdom.

Norsk bistand og u-hjelp har i praksis utviklet seg til å bli en hjelp fra soss til soss. 

Den norske sosieteten med Jonas Gahr Støre i spissen skattlegger og samler inn penger, ikke minst fra folk som arbeider hardt for å få endene til å møtes. Så kanaliserer sosieteten mye av pengene, via diverse organisasjoner, til seg selv, gjerne med snakk om gode formål og ansvarlig økonomisk styring. Deretter blir betraktelige summer sendt ut av landet - til sosietet og tyranner i utlandet. På den måten kan man sikre at den arbeidende norske underklassen ikke får for mye midler mellom hendene; samtidig som man kan bygge seg et internasjonal nettverk og en venneforening av tyranner, korrupte svindlere og kyniske overklassemennesker. Det blir et globalt samarbeidende nettverk av overklasse og sosietet i mange land. De bruker u-hjelpsmidlene til å pynte seg selv, og slik at majoriteten av befolkningen i landene blir holdt nede.

Kan et land med politikere som har gjort "utviklingshjelp" til redskap for rå undertrykkelse av svært mange, virkelig kalle seg for en "humaintær stormakt"? Hva er det som er så humanitært eller menneskevennlig med å favorisere de rike og grådige på bekostning av de fattige og tolmodige?

VG melder at Tanzania, et land i Afrika, er et av landene som har fått mest fra Norge. Fra 1962 til 2022 har Tanzania (dvs. regjeringen/overklassen i landet) mottatt 20,1 milliarder kroner. I 2023 og 2024 var bevilgningene på til sammen én milliard.

Ved det som ble kalt et valg i 2025, ble mange fra den politiske opposisjonen forfulgt og drept. Undertrykkelsen var og er bastant. Støre og hans kamerater kan likevel skryte av den godhet de utviser ved slik utdeling av milliarder. Å sole seg i glansen av egen raushet og gavmildhet når man gir vekk midler man med avgifter og skattlegging har tvunget til seg fra andre, er en aktivitet som ikke faller alminnelige mennesker i smak. Våre tvilsomme samfunnstopper i AP og andre partier kan likevel ikke dy seg fra å holde på med slikt i år etter år.

De vil helst ikke høre snakk om noe så pinlig som konsekvensene av den politikken de fører. 

 

"Ideell virksomhet"

I flg. Dagens Næringsliv skal Rød Larsen/IPI ha fått omtrent 650.000 USD (ca. 6 millioner NOK) i donasjoner fra Epstein-stiftelser. Pengene skulle gå til "ideell virksomhet". Dette er et vidt begrep som gjør det vanskelig å få klarhet i hva pengene skulle brukes til. Hva de i praksis ble brukt til, er også vanskelig å vite.

Med vide, diffuse begreper og kodetale kan man gjøre det vanskelig for utenforstående å få innsyn i hva man holder på med.