AP het offisielt «Det norske Arbeiderparti» fra 1891 til landsmøtet i 2011. Da vedtok de å fjerne «Det norske». Nå har navnet blitt til «Arbeiderpartiet».
De følte nok et visst ubehag ved å ha tanken på Norge og «Det norske» så tett innpå seg som i partinavnet. Noe av hensikten med navnebyttet var selvfølgelig også å gjøre seg lekrere for de mange velgerne som ikke regner seg for å være norske.
En politisk gruppering til venstre for AP hadde først et parti som de kalte SF (Sosialistisk Folkeparti). Men etter hvert som salongradikalere, åndssnobber og rødvinskjennere overtok lederrollene blant disse raddissene, kom folkeforakten deres tydeligere og tydeligere fram. Et hamskifte måtte til. De ville ikke lenger være bekjent av å hete folkeparti og kvittet seg med navnet. Nå heter de Sosialistisk Venstreparti og opererer selvfølgelig helst under den litt mer diffuse og kodepregede betegnelsen SV.
Et par av "venstresidens" politisk korrekte «forskere» fant forresten for en tid siden ut at vi nordmenn egentlig ikke er et eget folk som fortjener et eget navn. Dette ble slått opp i avisene. Vi vanlige nordmenn «er ikke noe». Vi er ikke noe å snakke om; ikke noe å tenke på.
Overklassefigurene og kodetalerne i AP (Arbeiderpartiet) liker naturligvis ikke å fremstå under partiets rette og fulle navn. De er ikke arbeidere og identifiserer seg ikke med dem. I stedet for å gi seg til kjenne under navnet «Arbeiderpartiet» liker de heller å opptre under den litt mer "nøytrale", diffuse og kodepregede benevnelsen AP.
Tilføyelse fra mars 2020:
Senterpartiet har steget kraftig på meningemålingene i det siste. De går ikke av vegen for å bruke ordet "folk" og sier at populisme og nasjonalisme ikke nødvendigvis er av det onde. SPs framgang kan ha fått SV og andre partier til å legge om retorikken for en stund.
Forleden hørte jeg til min store forundring at til og med Audun Lysbakken i SV har begynt å snakke om "folket" - antagelig i et forsøk på å fremstå som mer folkelig eller folkevennlig. Men vær sikker: Det er bare retorikk. Alt tyder på at i praksis er AP, SV og de fleste andre partier minst like forkeforaktende som før.