mandag 18. april 2016

«Venstresidens» gamle erke-ideal: «Den allmektige, Østens fyrste»

Denne «fyrsten» eller «herskeren» er noe som kan ligne en slags arketyp i mange menneskers sinn. Han er både rik og mektig og er til tider et dårlig skjult erke-ideal for mange politikere og maktstrebere. Beundringen for fyrsten, eller «den store mann», henger sammen med den såkalte «venstresidens» stundom dårlig skjulte avsky for «de små hverdagsmennesker», som de anser for å være stemmekveg, og som er foraktede ofre for «venstersidens» retorikk med bullshit, bløff og villedende kodetale.

Folkeslagene i Midtøsten og i deler av resten av Asia har i tusener av år hatt en kultur som ga rom for utrolig brutalitet, despoti og vilkårlig maktutøvelse fra herskernes side. Herskerne i øst ble ansett som guder, halvguder eller guds stedfortredere på jord og kunne gjøre stort sett hva de ville.

«Toneangivende kretser» på «venstresiden» i har alltid funnet sine helter og forbilder i øst. Lenin og Stalin i Russland, Mao i Kina, Pol Pot i Kambodsja, osv. Felles for disse figurene er:
1.
Lange, manipulerende og oppildnende taler med fagre vyer, løgn, trusler, kodesnakk, floskler og svada.
2.
En uhyrlig, diktatorisk statsmakt som de fikk samlet seg i egne hender. Statsmakten brukte de i stor utstrekning til å kue sine egne landsmenn med omskoleringer, utrenskninger, henrettelser og massedrap - av mange, mange millioner mennesker. Historien kjenner ikke til noe som kan måle seg med de grusomheter som har fulgt i kjølvannet av svadaen fra de mest lovpriste kodetalerne på «venstresiden».
3.
Etter at de hadde fått sine landsmenn til å underkaste seg, har despotene ved festlige anledninger latt seg hylle, ikke bare av henførte og fanatiske tilhengere, men også av underkuede mennesker som hadde sett sine nærmeste dø for statens hånd. De kunne miste restene av sin lille frihet, levebrødet og livet om de ikke deltok i «fellesskapet» med klappsalver og jubelrop for de tyranniske lederne som ga ordren om overgrepene og drapene på deres nærmeste.

Man bør merke seg at «venstresidens» blodige helter fikk sine landsmenn til å underkaste seg, i millionvis. Det er nettopp underkastelse mennesker med tyranniske trekk vil ha.

Deres drøm om «proletariatets diktatur» har satt sine spor. Det stående hovedbudskapet fra «venstresiden» i Norge og andre land er og har vært dette: Vi vil ha statsmakten! All makt over alle i samfunnet! Dette betyr: «Vi vil at dere alle skal underkaste dere - for oss». Når seansen med underkastelse er over, vil man stå igjen med en leder, en formann - eller med en slags allmektig Østens fyrste. Denne fyrsten vil så alle «i fellesskap» kunne dyrke og lyde, i ett og alt, i stort og smått.

Underkastelse er et resultat av et seirende diktatur.  Tanken på diktaturets seier og på underkastelse vekker begeistring og lengselsfulle drømmer hos mange gamle 68-ere og andre på den såkalte «venstresiden».

De er meget fascinert av tanker og impulser fra øst også i våre dager.



Neste: Hvorfor er de så villige til å gi vekk norsk selvråderett?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar