mandag 18. april 2016

«Venstresidens» gamle erke-ideal: «Den allmektige, Østens fyrste»

Denne «fyrsten» er noe som kan ligne en slags arketyp i mange menneskers sinn. Han er eventyrlig rik og hersker over land, folk og sine medmennesker med uinnskrenket makt og rå brutalitet.  Mange politikere og maktstrebere har ham, bevisst eller halvbevisst, som et ofte dårlig skjult erke-ideal. Beundringen for fyrsten, eller «den store, allmektige mann», henger stundom sammen med en dårlig skjulte avsky for «de små hverdagsmennesker», som "venstresiden" har klart å villede og bedra med bullshit, bløff og kodetale.

Denne "fyrsten" har fra gammelt av vært mest merkbar langt borte i øst. 
Folkeslagene i Midtøsten og i deler av resten av Asia har i tusener av år hatt en kultur som ga rom for utrolig brutalitet, despoti og vilkårlig maktutøvelse fra herskernes side. Herskerne i øst ble ansett som guder, halvguder eller guds stedfortredere på jord og kunne gjøre stort sett hva de ville. Slike brutale herskere kan kanskje ha vært opphavet til politikeres beundring og ærefrykt for "Den allmektige Østens fyrste".

«Toneangivende kretser» på «venstresiden» har funnet sine helter og forbilder i øst: Lenin og Stalin i Russland, Mao i Kina, Pol Pot i Kambodsja, osv. Alle disse hadde mye til felles med arketypen, den allmektige fyrste i øst.

Felles for de 4 nevnte figurene er:
1.
Lange, manipulerende og oppildnende taler med fagre vyer, løgn, trusler, kodesnakk, floskler og svada.
2.
En uhyrlig, diktatorisk statsmakt som de fikk samlet seg i egne hender. Statsmakten brukte de i stor utstrekning til å kue sine egne landsmenn med omskoleringer, utrenskninger, henrettelser og massedrap - av mange, mange millioner mennesker. Historien kjenner neppe til noe som kan måle seg med de grusomheter som har fulgt i kjølvannet av svadaen fra de mest lovpriste kodetalerne på «venstresiden».
3.
Etter at de hadde fått sine landsmenn til å underkaste seg, har despotene ved festlige anledninger latt seg hylle, ikke bare av henførte og fanatiske tilhengere, men også av underkuede mennesker som hadde sett sine nærmeste dø for statens hånd. De kunne miste restene av sin lille frihet, levebrødet og livet om de ikke deltok i «fellesskapet» med klappsalver og jubelrop for de tyranniske lederne som ga ordren om overgrepene og drapene på deres nærmeste.

Man bør merke seg at «venstresidens» blodige helter fikk sine landsmenn til å underkaste seg, i millionvis. Det er nettopp underkastelse mennesker med tyranniske trekk vil ha. Underkuelsen er fullbragt, og tyrannens kontroll er fast etablert, når underkastelsen har funnet sted.