AP-koden "dugnad"

På alminnelig godt norsk bruker vi ordet dugnad om en frivillig og gratis arbeidsinnsats til hjelp for naboer eller andre medmennesker. Den som ikke møter opp til arbeidsinnsatsen, men som heller vil betale for seg med egne eller andres penger, er ikke med på dugnaden.

Å samle inn penger har heller ikke vært ansett som regelrett dugnadsarbeid. Dama eller mannen som gikk rundt i forsamlingen med kollektbørsa, ble ikke regnet for noen typisk dugnadsarbeider. De som puttet penger i børsa, ble heller ikke regnet for dugnadsarbeidere, selv om de nok var givere.

Snakking («dialog»), enten man nå snakker med seg selv eller med andre, er heller ikke dugnad.

For tiden ser det ut til at Jonas Gahr Støre med flere vil ha oss til å tro at når politikere på «høyt nivå» kommer sammen i «dialogmøter» og snakker, så er det dugnad til hjelp for befolkningen. Men det er det ikke.

I august 2015 brukte Jonas Gahr Støre (AP) ordet dugnad på en svært manipulerende måte. Han foreslo en «dugnad» som skulle være alt annet enn gratis. Den var beregnet til å skulle koste ca. 20 milliarder kroner. Noen skulle ha pengene. Andre skulle betale.