«Jeg garanterer», det hører vi ofte fra
politikere som kommer med fagre løfter foran kommune- og stortingsvalg.
For AP og SV betyr ordet garanti knapt noe i
det hele tatt.
Garantier har vi hatt mange av: ungdomsgarantier,
eldregarantier, pensjonsgarantier, verdighetsgarantier, garantier mot økt skatt
osv.
Når et valg er over, pleier politikerne å løpe
fra både løfter og garantier uten at det får nevneverdig ubehagelige følger for
dem.
For oss som ikke er politikere, er det å
garantere, noe mer enn en lek med ord. Hvis jeg garanterer for naboen, som har
lovet å tilbakebetale et lån, forplikter jeg meg til å nedbetale lånet om han
ikke gjør det selv. Politikerne som garanterer for partienes løfter, utsetter verken
seg selv eller partiene sine for noen slike forpliktelser.
I de politiske kretser sier de nemlig som
regel ingenting om hva som skal skje hvis deres garanterte løfter ikke blir
holdt. Og når det ikke er sagt at det skal skje noe, så skjer det heller ikke
noe.
Politikerfrasen «jeg garanterer» er svada, helt
tom tale, og det vet både politikerne og journalistene, men de omgir seg så
gjerne med slikt tom snakk. For «jeg garanterer» er kodetale, og det har sin grimme
virkning. Det kan høres flott og betryggende ut, og det kan forlede uerfarne
velgere til å tro at politikerne påtar seg store forpliktelser, og at de virkelig
og ubetinget mener det de sier.
I kommunevalgkampen i 2015 kom APs
byrådslederkandidat i Oslo, Raymond Johansen, med en garanti om eiendomsskatt.
Det vitner om stor forakt for velgerne og om liten respekt for redelig tale når
en politiker i 2015 fortsatt kan gripe til den gamle, utslitte og tomme floskelen,
«jeg garanterer».
P.S.
I Oslo skal bydelsutvalg nå hete bydelsstyre. Byråd skal
bli til byregjering og byrådslederen (Raymond Johansen) skal få tittelen
byregjeringsleder; kortformen blir nok regjeringsleder eller regjeringssjef.
Personer med sans for kodetale er ofte ivrige etter å sette nye navn på
tingene.
Ny «garanti» fra Aps Raymond Johansen:
Det gjenstår å se om Raymonds «garanti»
resulterer i at han selv skal dekke overskridelsene på Lambda av egen lomme
eller om dette er nok et tarvelig eksempel på misbruk av garanti-begrepet. Det
aner meg at man her legger opp til et bedrageri som går ut på at, ikke Raymond,
men skattebetalerne skal dekke de overskridelsene som de fleste skjønner vil
påløpe om Lambda blir bygd.