torsdag 7. april 2016

Holdninger, men ikke meninger?

Kodeordet «holdninger» ble et moteord blant politikere, særlig på «venstresiden», for flere tiår siden. Holdningsendringer må til. Det får vi fortsatt ofte høre både fra dem og fra deres  venner i media.

Når de i AP og SV snakker om våre gale holdninger, er det som regel ikke holdninger i egentlig forstand de sikter til. Det er ikke lutende rygger og nedsunkne brystkasser de er bekymret over.

Ordet "holdninger" bruker de oftest som et kodeord, og da betyr dette kodeordet meninger eller et sett av meninger. Gjerne et sett av meninger som meningsbæreren er temmelig overbevist om.

Det er vel fortsatt en nokså rotfast oppfatning blant mange av oss som bor i Norge, at vi fritt kan mene noe, og at vi kan mene hva vi vil. Denne oppfatningen tør AP og SV neppe utfordre helt åpenlyst foreløpig. Angrepene mot meningene og mot meningsfriheten vår, skjer derfor ofte mer eller mindre godt skjult og med kodetale. 

De kan jo ikke si rett ut at de gjennom sine massemedier går til massive angrep på meningene og meningsfriheten vår. Derfor skal det hete seg at det er gale «holdninger» som blir angrepet og «rettet opp».

De politisk korrekte maktdyrkerne på «venstresiden» kan anse holdninger og meninger som gale og bekjempe dem med en flom av ytringer gjennom skole, presse og kringkasting. Eller de kan gå et skritt videre og erklære «de gale holdningene» våre som sykelige. Dette vil blant annet gi dem muligheter til å spille rollen som velmenende sjeledoktorer og som uendelig hjertegode velgjørere. Slikt rollespill er typisk for hyklerske godhetstyranner fra den såkalte venstresiden.

De later som om de vil helbrede oss alle fra våre indre skavanker, svakheter og lidelser. Samtidig prøver de å kneble oss og å ta fra oss meningene våre, meningsberettigelsen vår og ytringsfriheten vår. 

Et gigantisk hykleri får utfolde seg.

Ervin Kohn sier at «vi må gripe inn når vi ser at noen har vondt i holdningene sine». (Jfr. Knut Almås i Aftenposten 2.2.2016). Å ha vondt er et første tegn på sykdom, og hvordan ser Kohn at noen har vondt i «holdningene» sine? 

Jeg tror mange vil betakke seg for slike inngrep som Kohn legger opp til. Disse inngrepene (angrepene på friheten vår) blir rett nok markedsført av personer som prøver å omgi seg med en parfyme av grenseløs nestekjærlighet og uendelig godhet. Falskheten og skuespillet gjør likevel ikke inngrepene og angrepene mot ytrings- og meningsfriheten vår til noe annet enn meget usamkelige og stygge overgrep.