Kodeordet «holdninger» ble et moteord blant
politikere, særlig på «venstresiden», for flere tiår siden. Holdningsendringer
må til. Det får vi fortsatt ofte høre både fra dem og fra deres venner i media.
Når de i AP og SV snakker om våre gale
holdninger, er det som regel ikke holdninger i egentlig forstand de sikter til. Det er ikke lutende rygger og nedsunkne brystkasser de er bekymret over.
Ordet "holdninger" bruker de oftest som et kodeord, og da betyr dette kodeordet meninger eller et sett av meninger. Gjerne et sett av meninger som meningsbæreren er temmelig overbevist om.
Det er vel fortsatt en nokså rotfast oppfatning
blant mange av oss som bor i Norge, at vi fritt kan mene noe, og at vi kan
mene hva vi vil. Denne oppfatningen tør AP og SV neppe utfordre helt åpenlyst
foreløpig. Angrepene mot meningene og mot meningsfriheten vår, skjer derfor ofte mer
eller mindre godt skjult og med kodetale.
De kan jo ikke si rett ut at de
gjennom sine massemedier går til massive angrep på meningene og meningsfriheten
vår. Derfor skal det hete seg at det er gale «holdninger» som blir angrepet og «rettet
opp».
De politisk korrekte maktdyrkerne på
«venstresiden» kan anse holdninger og meninger som gale og bekjempe dem med en
flom av ytringer gjennom skole, presse og kringkasting. Eller de kan gå et
skritt videre og erklære «de gale holdningene» våre som sykelige. Dette vil blant annet gi
dem muligheter til å spille rollen som velmenende sjeledoktorer og som uendelig hjertegode velgjørere. Slikt rollespill er typisk for hyklerske godhetstyranner fra den såkalte venstresiden.
De later som om de vil helbrede oss alle fra våre indre skavanker, svakheter og lidelser. Samtidig prøver de å kneble oss og å ta fra oss meningene våre,
meningsberettigelsen vår og ytringsfriheten vår.
Et gigantisk hykleri får utfolde seg.
Ervin Kohn sier at «vi må gripe inn når vi
ser at noen har vondt i holdningene sine». (Jfr. Knut Almås i Aftenposten
2.2.2016). Å ha vondt er et første tegn på sykdom, og hvordan ser Kohn at noen
har vondt i «holdningene» sine?
Jeg tror mange vil betakke seg for slike
inngrep som Kohn legger opp til. Disse inngrepene (angrepene på friheten vår) blir
rett nok markedsført av personer som prøver å omgi seg med en parfyme av grenseløs nestekjærlighet
og uendelig godhet. Falskheten og skuespillet gjør likevel ikke inngrepene og
angrepene mot ytrings- og meningsfriheten vår til noe annet enn meget usamkelige og stygge overgrep.