 |
| "Idretten" har stukket av og tatt pengene med seg. © See terms |
Når man
snakker ekte og ordentlig norsk og sier «idrett», så mener man jo aktiviteter,
slikt som løping, hopping, sykling osv. Idrett er bra. Hvem tør si noe stygt om
idretten?
I de
politisk korrekte og bedragerske kretser bruker de likevel ofte ordet om noe
helt annet; nemlig om personer, om en «elite», som har verv i
idrettsorganisasjonene og som får disponere over enorme pengesummer. Når
politikerne og media forteller at det offentlige gir penger til «idretten», så
betyr det at det offentlige i praksis gir penger til / stiller penger til disposisjon
for, disse personene.
Ved å bruke kodeordet «idretten» kan politikerne og idrettspampene dysse ned eller skjule
at det i virkeligheten er visse utvalgte personer som får adgang
til å rutte med disse millionene eller milliardene fra det offentlige.
Her er
noen eksempler på kodetaleres bruk av ordet «idretten»:
1.
«Idretten
har vært tydelig på at alkohol på arrangementene, det ønsker vi ikke,» (sa
formannen i NIF på TV den 17.12.2018).
2.
«Idretten
avsetter større og større arealer med alkoholservering til VIPs når nye anlegg
skal bygges».
3.
«De siste
årene har idretten brukt flere hundre millioner kroner på OL-søknader som det
ikke har blitt noe av.»
4.
«Hva sier
idretten til et nytt OL på Lillehammer?» (Spørsmålet ble stilt til Tom Tvedt på
NRK, dagsrevyen den 12. 2. 19. Han svarte uten å blunke. Tom Tvedt tok det helt selvfølgelig at han ble kalt «idretten»).
«Idretten» har vært et
svært effektivt kodeord som har bragt milliarder av kroner i hendene på en
«elite» av tillitsvalgte og ansatte i idrettsorganisasjonene. Den som har fulgt
med, vet at de har beriket seg og sine, misbrukt og sløst vekk enorme summer.
Pengebruken har vært lite egnet til å tilgodese andre enn pamper og
toppidrettsutøvere. Politikerne har visst om det, men har svært lenge funnet
det ok at pamper og «elite» får bedra oss alle og more seg med samfunnets midler.
Helt nede på grunnplanet
i idrettsorganisasjonene steiker og selger de fortsatt vafler å skaffe
inntekter - slik at lille Kari og lille Ole skal få ha det litt gøy med
handball, fotball eller andre aktiviteter som virkelig er idrett. Den nye
idrettspresidenten, Berit Kjøll, sa imidlertid at «ikke en vaffelkrone ble
brukt» da toppene i håndballforbundet i all hemmelighet betalte ca. kr
100.000,- til et PR-byrå for å få henne valgt.
At "eliten" i håndballforbundet ville ha henne til president, er ikke til å unders over. Med sin uttalelse om "vaffelkroner" fikk hun iallfall gitt et lite vink om at småbeløp og "vaffelkroner" er ikke noe for Berit Kjøll.
At "eliten" i håndballforbundet ville ha henne til president, er ikke til å unders over. Med sin uttalelse om "vaffelkroner" fikk hun iallfall gitt et lite vink om at småbeløp og "vaffelkroner" er ikke noe for Berit Kjøll.
Det er
forresten nære forbindelser mellom toppene i idrettsorganisasjonene og toppene
i politikken. Aps partisekretær, Kjersti Stenseng, er f.eks. samboer med Tom
Tvedt som var president i Norges idrettsforbund.
Politikerne bedrar oss
fremdeles ved å fortsette med å gi penger til noe / noen de kaller «idretten». Men de lyver. Det de kaller «idretten» er ikke idrett, men noe helt annet.
 |
| Idrettsmilliardene; hvor tar de vegen? |