 |
| En nordmann, skapnordmann, og politisk elite |
Mye av det som De Korrekte og vår falske «venstreside»
kaller for «høyresiden», eller til og med «høyre-ekstremister», har svært lite
med den sanne høyresiden å gjøre.
Motorsykkelgjenger, forvirrede og hjemløse ungdommer
som tatoverer seg med noe som likner hakekors, forgjeldede mennesker i gule
vester (fra arbeiderklassen i Frankrike), «fotballpøbler», ja, til og med såkalte "nasjonalister" osv. Alle disse
og flere til kan av de politisk korrekte bli kalt for "høyresiden" og for "høyre-ekstremister".
Men det finnes ingen skikkelige høyrefolk, verken biskoper eller
godseiere, i de unges motorsykkelgjenger, og det finns neppe søkkrike milliardærer eller føydalherrer
blant "de gule vestene".
Disse, som vår falske og politisk
korrekte «venstreside» (Støre m.fl.) kaller for «høyre-ekstremister», er hovedsakelig
folk fra den egentlige og ekte «venstresiden». De er våre dagers utgave av dem
som satt til venstre for ordstyreren i det provisoriske franske parlamentet: De
utstøtte, de ubemidlede, de forgjeldede, de forhånte, de forrådte og fortvilte.
«Venstrepartiene», AP, SV m. fl. burde
ha vært de første til å gjøre noe positivt for vanskeligstilte mennesker, men i
stedet for å interessere seg for dem, har «venstresiden» foretrukket et samrøre med «de store» (den egentlige høyresiden) – f.eks. i hageselskaper og
på arrangementer som Arendalsuka, i Davos osv..
«Venstresiden»
skjeller ut de som de har forrådt. Fra «venstresiden» må de utstøtte stadig
tåle å høre forhånende snakk om at de er «høyre-ekstremister»,
«høyre-radikalere» o.s.v.
Det er ikke rart at de utstøtte blir
forbitret. De har blitt sveket og bedradd av noen som lenge har gitt seg ut for
å ville hjelpe også folk som ikke kommer fra det øvre sjikt i samfunnet.
Å ta til orde for å forsvare de
utstøtte mot løgn og hets, blir også stemplet som «høyre-ekstremisme».
Ytringsfriheten er under angrep – fra «venstresiden» - med rikmannssønnen og mangemillionæren Jonas
Gahr Støre i spissen.