onsdag 22. januar 2020

Retorikkdebatten, en sabotasje av realpolitisk debatt



Fra Støre og andre kodetalere får vi stadig høre slikt som: «Jeg ville ikke sagt det slik». «Jeg ville ikke brukt de ordene», osv. Ved stadig å gjøre enhver diskusjon om til en “retorikkdebatt”, kan “venstresiden” sørge for at virkelige og viktige samfunnsproblemer, som skeivfordeling og innvandring, ikke får komme opp til reell diskusjon.

En seriøs debatt blir sabotert og blokkert med bevisste misforståelser av ord og argumenter, gauling og iherdige forsøk på å forby visse ord og uttrykk. Dette har de “politisk korrekte” på “venstresiden” holdt på med i ca. 50 år; helt siden 68-ernes dager.

Sabotasjen har vært stort sett vellykket – for dem. Noen ord har de klart å forby ved lov. Andre, som for eksempel gullstol, hettemåke og snikislamisering, vekker ville protester – og det fra «retorikere» som alltid ved passende anledninger lovpriser ytringsfrihet. Ord som folkestyre blir forsøkt tiet ihjel. Ordet nordmann bruker de helst ikke om ekte nordmenn, men om utlendinger – som for eksempel om en viss Maria Amelie som i 2010 ble kåret til «Årets Nordmann» av redaksjonen i Ny Tid eller Dagbladet. (Redaksjonene i disse bladene tedde seg for anldningen omtrent som oppskjørtede fjortisser fra 1970-åfra.)

«Maria Amelie» var forresten bare et kodenavn, et dekknavn. Egentlig het hun Madina Salamova. Media fortalte at hun hadde jukset seg til en studieplass på universitetet og at hun hadde oppholdt seg ulovlig i Norge i åtte år. Altså nok en bedrager som ga seg ut for å være noe hun ikke var. Dagbladet, AP, Jonas Gahr Støre og resten av etablissementet var fra seg av begeistring. Endelig nok en juksemaker av edel klasse og "godt" kaliber! De kom lovbryteren til unnsetning ved å vedta en ny forskrift som premierte den slette oppførselen hennes med et lovlig opphold i Norge.

De politisk korrektes opplegg med å forby ord og ytringer de ikke liker, innskrenker både ytringsfriheten og ordforrådet vårt. Fordummelse av befolkningen ved hjelp av vansiring, ødeleggelse eller “drap” av ord, tanker og ideer, står høyt i kurs. Men i festtaler og ved andre passende anledninger lovpriser de ytringsfriheten. I teorien ja til ytringsfrihet, i praksis nei. Det er virkelig hykleri.