En
overproduksjon av kodeord, nyord, floskler og omdefineringer kan bli et problem
også for «eliten». Rett nok kan de klare å få demonstrert sin forakt og avstand
til folk flest og til folkemålet ved å legge seg til med en egen «sjargong»,
ved ikke å «kalle en spade for en spade»; men politikerne og en krets rundt
dem, kan være i ferd med å lage store vansker for seg selv. (Eller de kan være i ferd med å smi ris til sin egen bak, som vi av og til sier her på bjerget).
Politikerne og resten av den "korrekte eliten" kan
risikere at mange av dem til slutt fremstår som de rene vrøvlere med et språk («kodenorsk»)
som “undersåttene” stort sett vil regne som oppstyltet tøv og uforståelig
abrakadabra. APs Jonas Gahr Støre m.fl. er
etter min mening i faresonen.
Maktspråket
til politikerne fjerner seg iallfall mer og mer fra alminnelig, ujålet norsk.
Økende språklig avstand gir mindre samforståelse mellom politikerne/»eliten» og
folk flest. Det vil skape masse frustrasjoner og problemer. På de politisk
korrektes språk heter det forresten ikke
problemer, men «utfordringer». For et par tiår siden utvidet kodemakerne begrepet utfordring til også å omfatte begrepet problemer. Makthaverne slipper
nå å nevne problemer - som de har en god del av. På deres språk, kodenorsk, snakker de bare om
«utfordringer».
Abrakadabra! Alle problemer er som tryllet vekk!