«Venstresiden» i dagens Norge består som før
nevnt av to sjikt: I det øvre finner vi dem som forvalter makten i partiene og
deres tilhengere i de velsituerte og «toneangivende» kretser. I det nedre
sjiktet har vi sliterne, de oversette og bedradde. En minkende andel av disse
klamrer seg fortsatt til et svinnende håp om at de som kaller seg
«venstresiden» («eliten» og de velsituerte) vil komme de bedradde til hjelp.
Men det skjer ikke.
I det øvre, «toneangivende»
og ledende sjiktet, finner vi for tiden noen av Norges aller rikeste menn, løgnaktige
mediefolk, bankdirektører, folk fra Norges høyt subsidierte «kulturelite», «fiskere»
som ikke fisker fisk, men som har «kvoter», indoktrinerte "samfunnsvitere" og godt betalte «venstreorienterte» snakkere a la Lars Gule og Hylland Eriksen.
I tillegg finner vi selvsagt også mange, mange andre godtfolk som har samlet
seg i en flokk og i et «fellesskap» med de velstående og privilegerte. Til
sammen utgjør de en temmelig plagsom «elite» som har samlet seg rundt Stortinget og
statskassen.
De hadde funnet seg vel til rette på høyresiden av ordstyreren i det franske, midlertidige parlamentet. Der satt deres likemenn, de rike, som opprinnelig og med rette ble kalt for «høyresiden».
De hadde funnet seg vel til rette på høyresiden av ordstyreren i det franske, midlertidige parlamentet. Der satt deres likemenn, de rike, som opprinnelig og med rette ble kalt for «høyresiden».