"Kjærligheten"

Kristin Halvorsen (SV), Kunnskapsminister i Stoltenberg II-regjeringen 2009-2013

   

Helsesøstrene i skolen må kunne levere ut kondomer til elevene slik at de kan få oppleve kjærligheten. Det sa Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) på NRK, Dagsrevyen.

Min kommentar:

Det er nok atter en gang knulling og liknende seksuell omgang sjefen for vårt skoleverk her sikter til. Hva skal elevene ellers med kondomer?

«Kjærlighet» er, som de fleste vet, et gammelt og nesten utslitt dekkord eller et kodeord, for knulling / samleie eller annen seksuell omgang .

I media og i de "toneangivende kretser" ikke minst på "den liberale venstresiden" blir begrepet kjærlighet oftere og oftere brukt i betydningen knulling og seksuell omgang. Den gjentatte ordbruken deres er med på å fremme en oppfatning om at kjærlighet egentlig er seksuell omgang, og neppe noe særlig annet.

Den innsnevrede og sexfikserte bruken av ordet fortrenger andre og mer vare og opprinnelige betydninger av begrepet kjærlighet. Det er de førende tankesmeer og ideologer på «venstresiden» fullstendig klar over.

Sexpresset mot kjærlighetsbegrepet har vært der lenge, og presset har gjort sin virkning. Nordmenn flest bruker likevel fortsatt ordet kjærlighet uten at de nødvendigvis sikter til noe seksuelt. Vi kan f.eks. snakke om fedrelandskjærlighet, søskenkjærlighet, morskjærlighet, kjærlighet til land og folk osv. 

Slike typer av kjærlighet vil ideologene på venstresiden og mange globalister ha minst mulig snakk om. De ser gjerne at slikt som f.eks. fedrelandskjærligheten, går i glemmeboka for godt. Det samme gjelder kjærligheten til mor, far, søster og bror. De er i stor grad familiefiendtlige.

«Venstresiden», som til stadighet reklamerer for «fellesskapet», saboterer familien; det mest naturlige fellesskapet i verden.  En del av sabotasjen går forresten ut på å gjøre det dyrt og vanskelig for de unge å skaffe seg et hjem hvor de kan hyse en familie.

Når tanker og begreper om kjærlighet og hengivenhet til land og folk, til fedreland, til slekt og familie, til far og mor, søster og bror er fortrengt og visket vekk, vil «venstresidens» manipulatorer og kodetalere prøve å fylle de tømte sjeler med noe annet: De har lenge arbeidet for å gi oss en ny identitet, en ny tilhørighet, et «nytt vi». 

Den nye identiteten skal medføre noe som kan ligne en kjærlighet - vendt oppover - til dem. (Tenk deg: En kjærlighet til kodetalere og bedragere)! Vårt «nye vi» skal dessuten preges av underkastelse og hengivenhet - til abstrakter og AP-koder - som f.eks. «våre verdier», «raushet», «ydmykhet» osv.

Mer om «Vårt nye vi» her.

Nei til begrepene mamma, pappa, mor og far? Se:
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/dagsavisen-sletter-mor-1.444855

APs partilogo, Den Røde Rose

Arbeiderpartiets logo / Aps emblem er flertydig

© See terms

Aps partiemblem er en nokså fortegnet rose; satt sammen av intet mindre enn 7 halvmåner! 

Den Røde Rose er fra gammelt av et symbol på kjærligheten

Begrepet kjærlighet har lenge vært under analyse og bearbeidelse i «tankesmier» og «tenketanker» på den såkalte venstresiden.

Arbeiderpartiet (navnet røper en usmakelig falskhet); Arbeiderpartiet prøver iherdig å få oss til å identifisere partiet med Kjærlighet. AP har derfor, for ikke så mange år siden, valgt kjærlighetssymbolet, Den Røde Rose, som sitt partiemblem. Dette har skjedd etter nøye overveielser og rådføring med fagfolk i PR-bransjen.

Ved konstant å la seg assosiere med et kjærlighetssymbol håper AP etter hvert å opparbeide seg en slags «eiendomsrett» til begrepet kjærlighet. Da får de også det som de i manipuleringsfaget kaller "definisjonsmakt" over kjærlighetsbegrepet. Våre barn eller barnebarn kan kanskje en gang, etter å holdt ut lang indoktrinering i skoler og fra media, komme til å spørre seg hva kjærlighet egentlig er for noe. Da skal det altså være naturlig for dem å gå til AP eller venstresidens talsmenn for å få svaret.

AP regner nok også med at det å ha symbolet på kjærligheten som et fanemerke, vil lette det daglige arbeidet for dem. Med kjærlighetssymbolet, den røde rose høyt hevet som en fane, og under henvisning til gode hensikter, vil AP kunne komme til å imøtegå enhver kritikk mot sin politikk. Nye skatter og avgifter, nye unødvendige og inngripende forbud og påbud, grov ødsling med samfunnets penger, uendelige og rådyre «demokratiske prosesser», handlingslammelse og mangel på styringsevne; alt dette vil de kunne markedsføre med et hav av røde roser og under en dåm av grenseløs kjærlighet og uendelig godhet.

Hva slags «kjærlighet» den røde AP-rosa symboliserer, kan det imidlertid være delte meninger om. Alle typer kjærlighet er ikke like populære i AP. Tanker på enkelte useksualiserte former for kjærlighet prøver de å bli kvitt ved rett og slett å tie dem i hjel.

Retorikerne og de selvutnevnte «verdensborgerne» på venstresiden har lenge - og av flere grunner - prøvd å bringe vanry og et glemselens slør over ord som fedreland og fedrelandskjærlighet. 

Et folk som føler kjærlighet og hengivenhet til sitt land, er ikke alltid så lette å manipulere. De er ikke alltid likegyldige til hva landet deres og midlene deres blir brukt til. Et folks fedrelandskjærlighet kan derfor virke som en demper på politikere som elsker å stå i internasjonale fora og glimre med løfter om å gi sine landsmenns land og midler vekk til utenlandske makter eller til helt abstrakte formål.

Nå var det jo heller ikke fedrelandskjærlighet, men sex Kristin Halvorsen ga grønt lys for og gjorde seg til forvalter av da hun var kunnskapsminister i en AP-styrt regjering. Hun opptrådte på NRK Dagsrevyen og kunngjorde en regel om at offentlig ansatte helsesøstre måtte levere ut kondomer til skole-elevene slik at de «får oppleve kjærligheten».

For en skole-elev, som i kjærlighetens navn nettopp har hentet seg kondomer hos helsesøster, vil begreper som fedrelandskjærlighet, søskenkjærlighet og morskjærlighet kunne virke komiske, ufyselige og absurde.

Etter den nye skole-oppfatningen av ordene skulle søskenkjærlighet bety et knull eller seksuell omgang mellom søsken. Det er jo noe alle vet er en forbrytelse. Vi kaller det blodskam på godt norsk, mens det i de mer kode- og skjuleglade kretser oftest blir betegnet som «incest».

Ordet morskjærlighet har våre styrere også bragt i vanry. Også dette ordet blir lett ensbetydende med blodskam og kriminell seksuell aktivitet. De fleste vet at en «mother fucker» ikke er mye å se opp til.

Søskenkjærlighet, morskjærlighet, og også farskjærlighet, har med politikernes ordbruk rett og slett blitt gjort om til begreper som gir assosiasjoner om en avskyelig forbrytelse: blodskam. I politikernes og styrerflokkens retorikk ligger det derfor et diskret, men virkningsfullt press i retning av at alminnelig, sunn kjærlighet og hengivenhet til mor og far, søster og bror; det er noe du bør få ut av hodet og ut av følelseslivet fortest mulig og èn gang for alle.

Når psyken vår er tømt for kjærlighet til våre nære, åpner vegen seg for kjærlighet og hengivenhet til det store, statsstyrte «fellesskapet» som den såkalte venstresiden lenge har reklamert så sterkt for. Dette er etter alt å dømme et «fellesskap» eller et samfunn slik de liker å tenke seg det: Den private sfære med familier og annet som kunne eksistere uten myndighetenes hjelp, er trykket ned og tappet for det meste. Offentlig sektor er blåst tilsvarende opp. Staten er tilnærmet allmektig på alle livets området, og den skal styres av dem: våre svikefulle politikere og kodetalere fra den såkalte«venstresiden».

Sexpresset mot kjærlighetsbegrepet har vært der lenge, og det har gjort sin virkning. Familiene tappes for tanker om hengivenhet og enhver form for kjærlighet familiemedlemmene imellom. Et resultat av dette, og av andre politiske tiltak, er at familier går i oppløsning. Vi får et økende antall skilsmisser, nøkkelbarn, fosterbarn og ulykkelige mennesker med depresjoner og selvmordstanker.

Ødeleggelsen av begrepet kjærlighet og elimineringen av de mange gode tanker som dette ordet kunne gi, svekker samhold, hengivenhet og respekt mennesker imellom.

Som de fleste andre med sans for allmakt og enevelde, håper «venstresiden» på at vi alle i deres statsstyrte «fellesskap» vil rette vår hengivenhet og restene av vår kjærlighet - oppover - mot dem og lederne deres. Til erstatning for far og mor kan vi da, som i mange andre totalitære samfunn, få en egenrådig, brutal og tilnærmet allmektig regjeringssjef - godt smykket og forkledd som en mild og godslig landsfader eller landsmoder.

  

En egenrådig, udemokratisk og folkeforaktende «landsmoder»?

    

   

Til tross for at vi hadde sagt nei til EF og EU i to folkeavstemninger, meldte Gro Harlem Brundtland oss inn i EØS.

Misbruk av ordet kjærlighet må vi fortsatt regne med; særlig når «venstresiden» og media henvender seg til de unge. Tidlig krøkes, må den som god krok skal bli. I totalitære samfunn blir elevene lært opp til, ikke å ære og elske sine mødre og fedre, men til å angi dem.

Se også om navnebytter som viser norgesforakt:

FN/WHO med global konkurranse i kodemakeri

FN vil at verden skal skifte ut ordet monkeypox (apekopper) med et annet ord

© See terms

Globalistene i FN/WHO (Verdens helseorganisasjon) har gjort bruken av ordet Monkeypox, dvs. apekopper, til en sak. De mener ordet er stigmatiserende og at det kan få uheldige virkninger - for visse sosiale grupper, for turismen til utviklingsland, for dyrevelferd og annet. 

FN, som viser tegn til å gjerne ville bestemme hva alle i hele verden skal si, har "retningslinjer for benevnelse av nye sykdommer". Men når det gjelder apekopper har de altså latt seg friste til å sette nytt navn også på en gammel sykdom. Hensynet til "de skeive", til "seksuelle minoriteter" og til "kjærligheten" ser ut til å veie tungt.

Sommeren 2022 arrangerte WHO en verdensomspennende konkurranse om nytt navn på denne sykdommen. «Hele verden», leg og lærd, eller iallfall alle som på denne kloden hadde tilgang til Internett, kunne delta. Det var bare å gå til WHOs nettside, hente opp et formular, skrive forslag til nytt navn og så trykke send eller submit.

Det WHO/FN var ute etter, var et annet ord, et godt kodeord eller nyord, for monkeypox. Ordet skulle skjule at sykdommen stammer fra aper, noe som kunne lede tankene i retning av sodomi. (De ville forresten selvsagt ikke brukt ordet kodeord om det nye ordet. De hadde nok heller gått med på å kalle det et nyord, eller helst en ny benevnelse; det høres jo mer tilforlatelig ut).

De som jobber i WHO/FN er, som alle vet, i klart mindretall i forhold til resten av alle de milliardene av mennesker som bor på denne planeten. Likevel forventer lederne for dette ørlille mindretallet at hele verdens folkevrimmel i ord og tanke, iallfall i denne saken, skal rette seg etter dem; FN-pampene. De røper med det en lite demokratisk grunnholdning.

Det var en liten, men ikke uskyldig, hjernevask FN la opp til med sin konkurranse. Tanken på at noen hadde fått sykdommen fra aper, f.eks. ved seksuell omgang mellom ert menneske og en ape, skulle fjernes eller vaskes vekk fra hjernene våre ved hjelp av et nytt ord som skulle kamuflere sykdommens opphav.

Så vidt jeg vet, var FNs navnekonkurranse om apekopper den første verdensomspennende konkurransen i kodemakeri. Men det blir neppe den siste. Globalistene vil ikke bare råde og regjere over alle land i hele verden; de vil, som denne saken viser, styre din tanke og din tunge. De vil ha innflytelse over dine og mine tanker, og de vil bestemme hva vi, milliarder av mennesker idenne verden, skal si til hverandre. (Se også f.eks. innlegget om obligatorisk hykleri).

Kodeordet (nyordet) som ble kåret til vinner av FN, ble forresten: Mpox.

Dette ordet har det til felles med de fleste andre kodeord at det er lite forståelig, lite informativt, fordummende og egnet til å holde folk «utenfor».

Det skal bli interessant å se hvor raskt Norge er til å "implementere" dette nyordet/kodeordet, naturligvis først i "fagspråket" og så i "folkemålet". Jo flere av globalistenes nyord vi tar i vår munn, og jo mer vi jatter og chatter med de politisk korrekte, jo dummere blir vi.

Det skal også bli interessant å se hvilket ord vi på norsk skal bruke i stedet for apekopper.

Ap-kopper blir det vel neppe.

Tilføyelse pr. 17.8.26:

Det ser ut til sykdommen på politisk korrekt norsk nå skal hete M-kopper. Se kunngjøring fra Folkehelseinstituttet/FHI