I følge grunnloven har vi ytringsfrihet i Norge. Enkelte lover setter likevel grenser for hva som kan sies og skrives. Mest aktuell er trolig den såkalte hatparagrafen i straffeloven, § 185.
Om straffelovens § 185 mener jeg dette:
Å komme med utskjelling og grove krenkelser er forbudt; men ikke hvis du skjeller ut vanlige nordmenn
Alle som vil, også nordmenn, kan imidlertid "hjelpe" de privilegerte med å skjelle ut de uprivilegerte og diskriminerte. (Vi har en rekke statsstøttede "godhetsorganisasjoner" som lar skjellord som nazist og rasist hagle over folk flest. Nordmenn fra samfunnets øvre sjikt er ofte ivrige etter å håne sine medborgere på denne måten. Det er politisk korrekt).
Om man i Norge fortsatt skulle ønske å ha et noenlunde harmonisk, fritt og fredelig samfunn, burde hatparagrafen være lik for alle. Den burde verne alle eller ingen. Men det gjør den ikke.
"Vanlige folk" har ikke vern
I OT. prp. nr. 8 (2007-2008) som gikk forut for § 185, sier Justisdepartementet: "Formålet med dette straffealternativet bør være å gi utsatte minoriteter et særskilt vern. Et vern for alle blir lett et vern for ingen."
Det skulle altså være på det rene at § 185 ikke er ment å skulle verne alle, og at justisdepartementet har forlatt prinsippet om likhet for loven. Vi, helt vanlige nordmenn, blir kriminalisert og diskriminert av våre "tillitsvalgte" på Stortinget.
Visse minoriteter er vernet og privilegert
Loven gir et vern og et privilegium til mennesker som hører til en minoritet pga sin:
(f.eks. mørkhudede, asylsøkere, innvandrere og andre utlendinger)
b. religion eller livssyn,
(f.eks. muslimer, hinduer og sjamanister)
c. seksuelle orientering,
(f.eks. pedofile og homofile)
d. kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk,
e. nedsatte funksjonsevne.
(Eksemplene under a - c står ikke i loven, men er skrevet inn av meg).
Når det gjelder pkt a. kan jeg si at også vanlige norske borgere selvfølgelig har en nasjonal eller etnisk opprinnelse, (vi er norske), men vanlige nordmenn er ikke en minoritet i Norge og har derfor ikke noe vern etter § 185. (Jfr. den ovenfor nevnte uttalelsen fra Høyesterettsdommer Steinsvik).
Ulikhet for loven; hva fører det til? Samfunnet blir splittet, delt opp i grupper som lett blir satt opp mot hverandre. I "samfunnsdebatten" får noen aktører privilegier og store statlige tilskott. De kan spotte, true og håne, mens andre blir sabotert og truet til taushet. Når det gjelder økonomien ellers, ser vi at noen får kvoter, løyver, bevilgninger, tilskott, penger osv. Andre får høre løgner som "Nå er det vanlige folks tur".
Ikke alle slags hatytringer blir rammet
Det er ytringer som retter seg mot minoriteter, pga deres hudfarge, nasjonalitet, religion osv., som er straffbare (se a - e i § 185). Om f.eks. en jøde stjeler og bedrar, kan han måtte tåle at han med hån og hatske ytringer blir "stemplet" og skjelt ut for å være en tjuv og en svindler. Men han trenger likevel ikke finne seg i å bli forhånet for å være en jøde.
Nordmenn flest, som kanskje ikke har gjort noe galt, må derimot alltid finne seg i det som § 185 kaller hatefulle ytringer; fordi de er nordmenn - og uten vern.
Verken avsenderen eller mottakeren av den straffbare ytringen trenger å oppfatte den som hatefull. Den kan ha vært en spøk. Ytringen kan likevel være forbudt etter § 185. Det viktigste er ikke hvordan avsenderen eller partene oppfatter den, men hvordan «den alminnelige tilhører vil oppfatte utsagnet ut fra den sammenheng det er fremsatt». (Se HR-2022-1707-A avsnitt 22)
Problemer i lokalmiljøene og på grunnplanet
I en barnehage, i et klasserom eller i visse gater i norske byer kan vanlige nordmenn være i mindretall mens f.eks. muslimer er i flertall. Der vil muslimene, fordi de er en minoritet i Norge, være beskyttet av § 185. De vil kunne komme med hatefulle ytringer.
Nordmenn som svarer på trussler, hån og hets "med samme mynt", kan få inntil 3 år i fengsel dersom de er over den kriminelle lavalderen.
Mange norske barn og ungdommer har blitt truet og trakassert i skoler og på gater som er dominert av §185-privilegerte ungdommer og deres medløpere. Det er ingen enkel sak å være et nedhysjet, norsk barn i en stor flokk av fremmekulturelle som kan true deg og øse hatefulle og foraktfulle ytringer ut over deg straks du viser deg på gata, i klassen eller i skolegården.
Adgangen som de vernede minoritetene har til å true og til å komme med trusler og hatefulle ytringer, har ikke alltid øket populariteten deres blant vanlige nordmenn i nabolagene, og den har neppe fremmet integreringen. I strøk hvor de privilegerte og ustraffbare minoritetene og deres støttespillere får mobbe og dominere, har norske barn, ungdommer og familier funnet forholdene så sjenerende og vanskelige at de har flyttet. Rotløsheten og bitterheten sprer seg. Ghettoer med nye mobber og svenske tilstander danner seg.
Ulikhet for loven; er det en veg til fred, fordragelighet, lykke og velstand? Neppe!
Alle som vil, kan "hjelpe" de privilegerte med å skjelle ut de uprivilegerte og diskriminerte.
Toleranse må til
Den nedrakkingen av nordmenn og det norske som § 185 åpner opp for, kan forresten sees på som en del av "de politisk korrektes" store prosjekt, Vårt nye Vi. Med nedrakking og hundsing skal folkesjelen og norgesidentiteten vår brytes ned. Deretter skal vår nye identitet, Vårt nye Vi, bli podet inn i oss.
Politikerne og myndighetene er langt på veg handlingslammet
Politikerne på Stortinget har med sine lovvedtak malt seg inn i et hjørne. De er bundet av loven som de selv har vedtatt. Dermed har de tapt noe av sin adgang til å ytre seg fritt i tilfelle de, mot formodning, vil prøve å få mer kontroll over visse "vernede minoriteter" som vokser temmelig raskt.
Aggresjonen blir kanalisert i en viss retning
Ingen kan offentlig, eller i andres nærvær, gi utløp for aggresjon i form at "hatefulle ytringer" rettet mot noen med vern og privilegier etter § 185.