"Voldtekt" uten vold - utvidelse av begrepet voldtekt

© See terms

Amnesty Intarnational Norge og aktivister som står lovgiverne nær, arbeider for tiden for å gi begrepet voldtekt en ny og utvidet betydning. Noe som før ikke var straffbart, skal nå bli en straffbar voldtekt.

I politisk korrekte kretser har ordet voldtekt lenge vært brukt om visse handliner uten spor av vold. Det er mange år siden de utvidet begrepet «voldtekt» til også å omfatte såkalte «sovevoldtekter». 

"Nettvoldtekter" har man av og til kunnet lese om på NRK tekst-TV. Uskyldige ofre kan bli "voldtatt" over nettet av forbrytere som sitter i nabolaget eller på den andre siden av kloden! 

"Stirrevoldtekter" skal også være en form for voldtekt. Man voldtar noen med blikket.

«Seksuelt ladet stirring» er en uting og en av de vanligste formene for seksuell trakassering, ifølge I følge Djupedalsutvalget som var oppnevnt av regjeringen. (Øystein Djupedal var fra SV). Utvalget slo fast at "seksuelt ladet stirring" er en krenkelse som bør få følger. 

Aktivister i hovedstaden har begynt å følge opp. Ungdomsgjenger i Oslo har tatt «politioppgaver» i egne hender og begynt å gi straff i form av «bøter» til «stirrere»; dvs. til alle som ikke vil slå blikket ned, "voldtektsmenn" eller ikke. 

Utvidelsen av voldtektsbegrepet er "gefundenes Fressen" for alle som vil ta seg ut med å true sine medborgere med hyppige politianmeldelser og straff for noe som  mennesker hittil aldri har regnet for straffbart. 

Amnesty International Norge er en av de ivrigste forkjemperne for utvidet straff, straff og mere straff. Dette til tross for at amnesty er et ord som betyr straff-frihet. De skjuler altså en rå og gemen agenda under et fint om misvisende navn! Slikt er typisk for organisasjoner og "fellesskap" med sans for hykleri og kodetale - som de bruker for å ramme endre.

De Korrekte, med "venstresiden" i spissen, er for tiden svært opptatt av kvasivoldtekter: "voldtekter" uten vold. Så lenge de holder praten gående om "nettvoldtektene" og andre kvasivoldtekter, slipper de å vende oppmerksomheten mot det som virkelig er voldtekter. De simpelthen elsker å tumle med ord, ytringer, definisjoner, retorikk og begreper for på den måten å kunne la virkeligheten gå sin skjeve gang.

For tiden ser det ut til at nye typer av ikke-voldelig adferd, eller ren passivitet, kan bli føyd inn under straffelovens begrep voldtekt. Flere pressgrupper går inn for det. Det blir lagt opp til at avtale må inngås før lovlig samleie kan finne sted. Om det går etter planen, vil du kunne bli dømt for voldtekt hvis dere ikke fører noen «dialog», ordveksling eller samtale før hvert samleie. Pressgrupper vil ha storsamfunnet til å kreve at begge i senga må si høyt og tydelig ja før hvert samleie kommer igang.

Hun traff han i baren. Hun ble med på rommet, la seg på senga, gjorde ingen motstand, var helt passiv, sa ingenting. Etterpå begynte hun å føle seg dum og krenket, gikk til politiet, fikk han dømt for voldtekt, 5 år i fengsel.

Neste gang han så henne satt hun midt inne i en flokk av fnisende damer. "Der kommer voldtektsforbryteren", sa hun. Det utnavnet måtte han leve med resten av livet.

Her kan vi reise flere spørsmål; f.eks:

1. Bør det han (eller eventuelt det hun) gjorde være straffbart?

2. Bør det kalles for voldtekt?

3. Bør det straffes med mange år i fengsel?

Svaret på de to siste spørsmålene bør være et klart nei, for det ble ikke utøvet noen vold.

Flere skal straffes hardt for "voldtekt" uten vold

Voldtekt uten vold? Enkelte organisasjoner og pressgrupper går for tiden inn for en kraftig utvidelse av begrepet voldtekt. De vil ha en utvidet versjon av begrepet inn i straffeloven. En utvidelse vil føre til at mange flere enn før blir å regne som voldtektsforbrytere, også juridisk sett. På den måten kan små og store sadister, i og utenfor godhetsorganisasjoner, få fornøyelsen av å få straffet flere enn før - og de kan få straffet mange som ikke er voldtektsforbrytere etter vanlig fornuftig tale og tankegang.

© See terms

 

I profesjonelle pressgrupper skjuler de ofte sitt sanne jeg bak prektige formål og fine navn. 

Jeg kan nevne «de toneangivende kretser» i den høyt subsidierte organisasjonen Amnesty International Norge. Amnesty betyr straff-frihet, og man skulle tro at de ville arbeide for mindre straff. Men hva hører vi fra Amnesty? Ustoppelige rop om straff, straff og mer straff - i år etter år! Og vi hører ordet voldtekt brukt om handlinger som ikke er voldtekt. Ordet blir ofte brukt om handlinger som langt fra er voldelige.

Amnesty International Norge, og andre som omgir seg med falsk godhet, har i årevis arbeidet iherdig for å få utvidet et så stygt og alvorlig begrep som voldtekt. En utvidelse av begrepet i straffeloven går til syvende og sist ut på at man, før lovlig samleie kan finne sted, må følge de temmelig uforståelige avtale- og seksualprosedyrene som Amnesty og andre vil pålegge oss alle. Ellers kan man bli straffet - med fengsel!

Mange vil trolig ikke klare å etterkomme de temmelig spissfindige og nokså ubegripelige ritualene som aktivistene vil ha gjort obligatoriske. En forglemmelse, misforståelse eller forsnakkelse kan gi som resultat at man i sengen havner på den gale siden av loven. Det vil føre til at Amnesty og andre pent pyntede og statsstøttede plageånder kan få ta seg ut med å trakassere, forfølge og få straffedømt enda flere medborgere enn før. 

Amnesty, med sine typiske godhetstyranner i spissen, har flere ganger vært i media for å forklare de merkelige ritualene som de har foreslått. Det blir mer og mer ullent og tøvete for hver gang.

Dersom Amnesty og andre godhetsorganisasjoner slipper til med mer abrakadabra, nytale og kodetale i lovtekster, kan man neppe vente at folk vil forstå hva som skal til for å slippe unna en snikende straffetrussel i for eksempel ektesenga. Hvis vi skal gå videre på den kursen som aktivistene har staket ut, vil helt vanlig mellommenneskelig aktivitet som springer ut av seksuallyst og kjærlighet, kunne bli sett på som en mulig straffbar voldtekt.

Vi bør kunne håpe på en viss toleranse og fritak for straffebelagt plikt til kontraktsinngåelser i senga. 

Man bør ikke tilføre politiet en ekstra arbeidsbelastning med slikt som minner om  dyneløfting, og man bør ikke sette dem til å etterforske alle slags merkeligheter som Amnesty og andre kodetalere kan finne på kalle voldtekt. Det vil gå ut over politiets arbeid med å oppklare de virkelige voldtektene, og at det er de virkelige voldteketen som bør oppklares, kan det neppe være tvil om. Amnesty og andre med dem burde tenke seg om.