Regjeringen Nordli (AP) avga en "Betenkning om menneskerettigheter" i 1977. Etter den tid har mye skjedd, og det har blitt en del forvirring omkring begreper som menneskerettigheter og universelle menneskerettigheter. FNs «The Universal Declaration of Human Rights» ble f.eks. av regjering og storting kalt FNs erklæring om universelle menneskerettigheter.
Det har lenge vært både populært og karriærefremmende å snakk høyt og vakkert om menneskerttighetene / de universelle menneskerttighetene, ikke minst blant politikere, og det kan se ut til at norske politikere er ivrigere enn mange andre etter å hevde at menneskerettighetene er universelle.
De fleste forkjempere for "menneskerettighetene" er i praksis globalister. FNs menneskerettigheter gjør store inngrep i statenes suverenitet og setter til side bestemmelser gitt av de folkevalgte i nasjonalstatene. "Menneskerettighetene" er gefundenes Fressen for globalistene.
I propagandaen for FNs menneskerettigheter kan vi få høre slikt som dette:
«Menneskerettighetene er universelle. De er et sett av normer og finnes i universet. De gjelder overalt, for alt og alle og har gyldighet fra evighet og til evighet".
Men det er rett nok nesten bare i tiden etter den annen verdenskrig at vi her på jorden for alvor har begynt å oppdage dem. Og nå har gode mennesker begynt å implementere disse rettighetene i alle lands lovverk... Alle stater, alle land og alle mennesker skal måtte rette seg etter dem.
Flere islamske stater har imidlertid reservert seg mot menneskerettighetene. Disse statene har sin sharia og hevder at de ikke har mandat til å lyde andre regler enn de som er gitt av Allah. I en kollisjon mellom FNs menneskerettigheter og islam, må derfor menneskerettighetene vike. Resultatet blir at islam står over menneskerettighetene - iallfall i muslimske land. FN har godtatt det. I islamske land vil nok mange likevel fortsatt mene at Allah, islam og sharia står over alt og alle uansett hva FN sier.
Vel, sannheten er at FNs menneskerettigheter ikke er universelle. De er, som så mye annet, funnet på, konstruert, laget og formulert av feilbarlige mennesker og bløffmakere.
Menneskerettighetsforkjempere har i rett nok forskjellige internasjonale fora vedtatt og erklært at menneskerettighetene er universelle, uforanderlige og udelelige. Men disse rettighetene er bare «vedtatte sannheter». Ennå har ingen sett eller hørt noe direkte fra disse abstrakte normene som ivrige sjarlataner vil ha oss til å tro har sitt opphav et eller annet sted, eller overalt, i universet.
Derimot finnes det jo så absolutt såkalte menneskerettigheter skrevet på papir – i tjukke lag med dokumenter. Et av de viktigste dokumentene er FNs menneskerettserklæring av 1948. Den er laget, ikke av universet, men i New York av en forsamling utsendte mennesker fra mange land. Etter lange diskusjoner og tautrekking ble de enige om noen formuleringer som de til slutt vedtok.
Det var ikke mange som sa så mye om disse menneskerettighetene i de første etterkrigsårene. Først i 1977, da regjeringen Nordli (AP) la en melding med en «Betenkning om menneskerettigheter» fram for Stortinget, begynte disse «rettighetene» å få en viss oppmerksomhet her i landet.
Nå vil altså globalistene ha det til at det de kaller menneskerettighetene gjelder for alle mennesker og alle nasjoner. De vil ha oss til å tro at vi ikke kan gjøre noe annet enn å rette oss etter regler som de selv har tenkt ut og laget. Globalistene bløffer og vil styre hele verden med sin bløff, men vi trenger ikke å tro verken på dem eller andre bløffmakere.
Hvis vi likevel lar oss bløffe, blir de svært fornøyde. Det er rangering det gjelder: "Jeg bløffer og lurer deg; altså er jeg smartere enn deg og du er dummere enn meg." Smålige bløffmakere kan få svært sterke "kick" av slikt, og de kan føle seg umåtelig viktige og suksessfulle etter å ha lurt og bedradd en hel verden.
Det har lenge vært både populært og karriærefremmende å snakk høyt og vakkert om menneskerttighetene / de universelle menneskerttighetene, ikke minst blant politikere, og det kan se ut til at norske politikere er ivrigere enn mange andre etter å hevde at menneskerettighetene er universelle.
De fleste forkjempere for "menneskerettighetene" er i praksis globalister. FNs menneskerettigheter gjør store inngrep i statenes suverenitet og setter til side bestemmelser gitt av de folkevalgte i nasjonalstatene. "Menneskerettighetene" er gefundenes Fressen for globalistene.
I propagandaen for FNs menneskerettigheter kan vi få høre slikt som dette:
«Menneskerettighetene er universelle. De er et sett av normer og finnes i universet. De gjelder overalt, for alt og alle og har gyldighet fra evighet og til evighet".
Men det er rett nok nesten bare i tiden etter den annen verdenskrig at vi her på jorden for alvor har begynt å oppdage dem. Og nå har gode mennesker begynt å implementere disse rettighetene i alle lands lovverk... Alle stater, alle land og alle mennesker skal måtte rette seg etter dem.
Flere islamske stater har imidlertid reservert seg mot menneskerettighetene. Disse statene har sin sharia og hevder at de ikke har mandat til å lyde andre regler enn de som er gitt av Allah. I en kollisjon mellom FNs menneskerettigheter og islam, må derfor menneskerettighetene vike. Resultatet blir at islam står over menneskerettighetene - iallfall i muslimske land. FN har godtatt det. I islamske land vil nok mange likevel fortsatt mene at Allah, islam og sharia står over alt og alle uansett hva FN sier.
Vel, sannheten er at FNs menneskerettigheter ikke er universelle. De er, som så mye annet, funnet på, konstruert, laget og formulert av feilbarlige mennesker og bløffmakere.
Menneskerettighetsforkjempere har i rett nok forskjellige internasjonale fora vedtatt og erklært at menneskerettighetene er universelle, uforanderlige og udelelige. Men disse rettighetene er bare «vedtatte sannheter». Ennå har ingen sett eller hørt noe direkte fra disse abstrakte normene som ivrige sjarlataner vil ha oss til å tro har sitt opphav et eller annet sted, eller overalt, i universet.
Derimot finnes det jo så absolutt såkalte menneskerettigheter skrevet på papir – i tjukke lag med dokumenter. Et av de viktigste dokumentene er FNs menneskerettserklæring av 1948. Den er laget, ikke av universet, men i New York av en forsamling utsendte mennesker fra mange land. Etter lange diskusjoner og tautrekking ble de enige om noen formuleringer som de til slutt vedtok.
Det var ikke mange som sa så mye om disse menneskerettighetene i de første etterkrigsårene. Først i 1977, da regjeringen Nordli (AP) la en melding med en «Betenkning om menneskerettigheter» fram for Stortinget, begynte disse «rettighetene» å få en viss oppmerksomhet her i landet.
Nå vil altså globalistene ha det til at det de kaller menneskerettighetene gjelder for alle mennesker og alle nasjoner. De vil ha oss til å tro at vi ikke kan gjøre noe annet enn å rette oss etter regler som de selv har tenkt ut og laget. Globalistene bløffer og vil styre hele verden med sin bløff, men vi trenger ikke å tro verken på dem eller andre bløffmakere.
Hvis vi likevel lar oss bløffe, blir de svært fornøyde. Det er rangering det gjelder: "Jeg bløffer og lurer deg; altså er jeg smartere enn deg og du er dummere enn meg." Smålige bløffmakere kan få svært sterke "kick" av slikt, og de kan føle seg umåtelig viktige og suksessfulle etter å ha lurt og bedradd en hel verden.
