søndag 16. april 2023

Stortingsvalget som var et "miljøvalg"

Etter at stortingsvalget i 2021 var vunnet, sto vinneren, AP-formann Jonas Gahr Støre, gjentatte ganger fram på TV og erklærte at valget hadde vært et "miljøvalg". Han er svært opptatt av klimamålene sine, og ville innbille oss at vi hadde valgt "miljøet" foran hus og heim og alt annet, men det hadde vi ikke.

Slagordet "nå er det vanlige folks tur" ble glemt etter et par dager.

Støre og hans flokk ville ha oss til å tro at  velgere flest hadde regnet globalistenes klima- og miljøsaker som de viktigste ved valget og at den store oppslutningen om AP og SP var et utvetydig og rjungende ja til "kampen mot global oppvarming".

Men stortingsvalget i 2021 var ikke først og fremst et "miljøvalg" slik Støre vil ha det til. Rett nok bar stortingsvalgkampen 2021 sterkt preg av å være en "miljøvalgkamp". Politikere, lobbyister, pressgrupper og det meste av vårt øvrige etablissement ville under valgkampen av all makt rette oppmerksomheten vår mot "miljø- og klimasaken", (og bort fra all urettferdighet).

Innimellom vanlige valgkampsaker kjørte presse, radio og TV stadige "faktainnslag" om hetebølger, branner, oversvømmelser, dødlige heteslag, slagregn og haggel, enorme skogbranner, vulkanutbrudd, om at kloden koker osv. De prøvde å gjøre "global oppvarming og et klima ute av kontroll" til en hovedsak. Vi skulle skremmes til å slutte opp om klimasaken. Fra globalistene i FN ble det meldt at kloden var syk og i ferd med å bli "et klimahelvete".

"Eliten" og globalistene fokuserte til stadighet på "klimasaken", bl.a. fordi skremselspropagandaen deres skulle fjerne valgernes tanker og oppmerksomhet fra det virkelig store problemet: Den økende ulikheten i samfunnet. Noen ganske få har (bl.a. ved hjelp av klimasaken) blitt usmakelig rike, men flere og flere har blitt fattige. Framtidsutsiktene deres er et liv i trøstesløshet og elendighet. Det er skremmende mange selvmord i Norge.

Nordmenn flest liker ikke å se sine brødre, søstre og medborgere blir skubbet inn i fattigdom og elendighet av politikere som stadig prioriterer "miljøet" og merkelige prosjekter foran alminnelige folks ve og vel. AP og SP hadde antagelig innsett det og gikk til valg sammen under slagordet: Nå er det vanlige folks tur.

Det viste seg å være et bra slagord. Det ble et bra valg både for AP og SP. De andre partiene som med troverdighet gikk inn for å minske ulikhetene, som SV og rødt, gjorde det også bra. Agnet, "vanlege folks tur", så ut til å virke bra og til fordel også for SV selv om partiet har likt å kalle seg et "miljøparti".

De mest typiske og ensporede miljøpartiene, som MDG og Venstre, gjorde det dårlig. MDG havnet under sperregrensen, men deres frontfigur Une Bastholm påsto likevel så tappert, så tappert, at stortingsvalget hadde vært et "miljøvalg" (et valg for miljøet og mot befolkningen).

Men det hadde det altså ikke. Til tross for all propaganda og tåketale hadde velgerne stemt de typiske miljøpartiene og miljøsaken nord og ned.

Og hva så? 

Like etter valget begynte Støre å messe om klima- og miljø igjen. Han hadde skaffet seg en ihuga klimafantast og globalist til miljøminister.

Etter en uke eller to så det ut til at både AP og SP helt hadde glømt "nå er det vanlige folks tur". Kort tid etter regjeringsdannelsen gikk AP og SP inn i landbruksforhandlinger med bøndenes organisasjoner. Det endte med et tilskott på ny rekord: 10,9 milliarder - ikke til "vanlige folk" - men til bøndene, landeierne. Det er stort sett bøndene, grunneierne, som eier dette landet. De eier skog og fjell, innmark og utmark, åker og eng, vann og tomteland og mye, mye mer. 

Mange småbønder og gardbrukere har det rett nok vanskelig og sliter på småbrukene og fjellgardene sine. Jeg er ikke ute etter å gjøre livet surt for dem. De bør få bedre vilkår. Men at storbønder og store landeiere som Løvenskjold ved Oslo og andre milliardærer hvert år skal få hundretusener og millioner i gaver og tilskott fra statskassen, det er en ekkel og stygg ordning som Norge bør komme bort fra.

Og hva så? Hva hendte etter at Støre og andre i AP igjen hadde vist seg som upålitelige klimatullinger og storfolkets lakeier? Hva hendte etter at de sammen med det gamle bondepartiet, SP, hadde "glemt" at "nå er det vanlige folks tur"?

AP og SP har gått rett til bunns på meningsmålingene. I skrivende stund, den 20.12.22, ligger SP, med sine 3,8%, under sperregransa. AP har satt ny bunnrekord. Aldri før har oppslutningen om AP vært så lav som nå (14,6 % den 20.12.22). 

Og hvordan gikk det med oss vanlige folk; hvordan gikk det med oss som sto for tur? Jo, vi innser at vi har blitt sveket nok en gang, og nå sitter vi her, bitre og fortvilte med våre ubetalte strømregninger, matregninger, bensinregninger osv. 

Inkasso har blitt en vekstnæring - i Norge, "verdens rikeste land".


 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.