"Hatparagrafen" verner visse "minoriteter", men ikke vanlige nordmenn

Ytringsfrihet og likhet for loven; er det fortsatt noe som våre politikere prøver å sikre oss? Eller går de i våre dager heller inn for "å gjøre en forskjell"? Jeg tror helst det siste.

I følge grunnloven har vi ytringsfrihet i Norge. Enkelte lover setter likevel grenser for hva som kan sies og skrives. Mest aktuell er trolig den såkalte hatparagrafen i straffeloven, § 185. 

Om straffelovens § 185 mener jeg dette:

Å komme med utskjelling og grove krenkelser er forbudt; men ikke hvis du skjeller ut vanlige nordmenn

Straffelovens § 185 om hatefulle ytringer gjør inngrep i ytringsfriheten for en stor del av Norges befolkning. De blir diskriminert. Andre får et særskilt vern og blir privilegert. De privilegerte kan skjelle ut de uprivilegerte uten å risikere straff etter hatparagrafen. 

§ 185 gir visse minoriteter det privilegium at de kan krenke og skjelle ut oss vanlige nordmenn. Vi er de uprivilegerte og de som blir diskriminert. For vi har ikke lov til å håne og true de vernede minoritetene på samme måte som de kan håne og true oss. Det gjelder  alle oss nordmenn; fra de eldste pensjonistene til helt ned i barnehagen.

Alle som vil, også nordmenn, kan imidlertid "hjelpe" de privilegerte med å skjelle ut de uprivilegerte og diskriminerte. (Vi har en rekke statsstøttede "godhetsorganisasjoner" som lar skjellord som nazist og rasist hagle over folk flest. Nordmenn fra samfunnets øvre sjikt er ofte ivrige etter å håne sine medborgere på denne måten. Det er politisk korrekt).

Om man i Norge fortsatt skulle ønske å ha et noenlunde harmonisk, fritt og fredelig samfunn, burde hatparagrafen være lik for alle. Den burde verne alle eller ingen. Men det gjør den ikke.

"Vanlige folk" har ikke vern

Hatparagrafen sier ikke rett ut at den ikke beskytter vanlige nordmenn, men den nevner uttrykkelig hvem som blir beskyttet. Det er visse minoriteter, og vanlige nordmenn er ikke blant dem. 

Paragrafen er vagt formulert. Den ligger der som en ulmende trussel mot oss vanlige nordmenn og tåkelegger det grimme faktum at utlendinger og avvikere har fått et privilegium som går ut på at de kan true og skjelle oss ut. Vi skal bare måtte finne oss i det og har ikke rett til å svare "med samme mynt". 

Hatparagrafen har et preg av kodetale. Da Stortinget vedtok bestemmelsen, var det ingenting som tydet på at de ville alarmere eller informere allmennheten om at paragrafen ville diskriminere dem. Det skulle holdes skjult. 

Som så ofte før hadde vår "elite", da de vedtok hatparagrafen, tatt på seg rollen som kodetalere. De visste at det stort sett bare var en indre krets som ville forstå paragrafens ødeleggende og tåkete formuleringer om diskriminering av de mange og privilegering av de få. 

Hvordan tolker man så, i den indre krets, den vage formuleringen som Stortinget har gitt oss i § 185? Høyesterettsdommer Steinsvik sier i en høyesterettsdom (HR-2020-2133-A (avsnitt 23)): "Straffebudet er avgrenset til å beskytte enkeltpersoner eller grupper som lovgiver har ansett for å ha et særskilt behov for vern."

I OT. prp. nr. 8 (2007-2008) som gikk forut for § 185, sier Justisdepartementet: "Formålet med dette straffealternativet bør være å gi utsatte minoriteter et særskilt vern. Et vern for alle blir lett et vern for ingen."

Det skulle altså være på det rene at § 185 ikke er ment å skulle verne alle, og at justisdepartementet har forlatt prinsippet om likhet for loven. Vi, helt vanlige nordmenn, blir kriminalisert og diskriminert av våre "tillitsvalgte" på Stortinget. 

Størstedelen av befolkningen i Norge må tåle utskjelling og hatefulle ytringer fra de gruppene som § 185 privilegerer, og de må tåle utskjelling og hat fra disse gruppenes "medhjelpere". Det kan være ytringer med forhånelse, trusler og ringeakt; ytringer som skal fremme hat og forfølgelse osv.

Med § 185 har "vanlige folk" i Norge blitt gjort til en pariakaste som alle kan gå løs på.

Visse minoriteter er vernet og privilegert

Loven gir et vern og et privilegium til mennesker som hører til en minoritet pga sin:

a. hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
   (f.eks. mørkhudede, asylsøkere, innvandrere og andre utlendinger)
b. religion eller livssyn,
   (f.eks. muslimer, hinduer og sjamanister)
c. seksuelle orientering,
   (f.eks. pedofile og homofile)
d. kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk,
e. nedsatte funksjonsevne.

(Eksemplene under a - c står ikke i loven, men er skrevet inn av meg).

Når det gjelder pkt a. kan jeg si at også vanlige norske borgere selvfølgelig har en nasjonal eller etnisk opprinnelse, (vi er norske), men vanlige nordmenn er ikke en minoritet i Norge og har derfor ikke noe vern etter § 185. (Jfr. den ovenfor nevnte uttalelsen fra  Høyesterettsdommer Steinsvik). 

Ulikhet for loven; hva fører det til? Samfunnet blir splittet, delt opp i grupper som lett blir satt opp mot hverandre. I "samfunnsdebatten" får noen aktører privilegier og store statlige tilskott. De kan spotte, true og håne, mens andre blir sabotert og truet til taushet. Når det gjelder økonomien ellers, ser vi at noen får kvoter, løyver, bevilgninger, tilskott, penger osv. Andre får høre løgner som "Nå er det vanlige folks tur".  

Frontene skjerpes.

 

Ikke alle slags hatytringer blir rammet

Hatparagrafen gir neppe noe vern mot alt som vi på dagligdags norsk kan kalle hatefulle ytringer. 

For at et utsagn skal være straffbart, må der være grovt. Det må vare "kvalifisert krenkende" har høyesterett sagt. I 2020 fant de at følgende utsagn var "kvalifisert krenkende": «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk.» Utsagnet ble satt fram i et kommentarfelt på en lukket Facebook-gruppe med ca. 20 000 medlemmer.

Det er ytringer som retter seg mot minoriteter, pga deres hudfarge, nasjonalitet, religion osv., som er straffbare (se a - e i § 185). Om f.eks. en jøde stjeler og bedrar, kan han måtte tåle at han med hån og hatske ytringer blir "stemplet" og skjelt ut for å være en tjuv og en svindler. Men han trenger likevel ikke finne seg i å bli forhånet for å være en jøde.

Nordmenn flest, som kanskje ikke har gjort noe galt, må derimot alltid finne seg i det som § 185 kaller hatefulle ytringer; fordi de er nordmenn - og uten vern.

Verken avsenderen eller mottakeren av den straffbare ytringen trenger å oppfatte den som hatefull. Den kan ha vært en spøk. Ytringen kan likevel være forbudt etter § 185. Det viktigste er ikke hvordan avsenderen eller partene oppfatter den, men hvordan «den alminnelige tilhører vil oppfatte utsagnet ut fra den sammenheng det er fremsatt». (Se HR-2022-1707-A avsnitt 22)

Problemer i lokalmiljøene og på grunnplanet

§ 185 gjelder i Norge, og det er de som er minoriteter i Norge som blir "vernet" og privilegert. På verdensbasis fins det f.eks. ca. to milliarder muslimer, men de skal likevel regnes som en minoritet i Norge.

I en barnehage, i et klasserom eller i visse gater i norske byer kan vanlige nordmenn være i mindretall mens f.eks. muslimer er i flertall. Der vil muslimene, fordi de er en minoritet i Norge, være beskyttet av § 185. De vil kunne komme med hatefulle ytringer. 

I klasserommet og på gatene vil de kunne true, håne, hetse og hisse til hat og forfølgelse - av norske barn og borgere - uten å overtre den såkalte hatparagrafen. (Straffeloven har en egen bestemmelse om visse trussler, men § 185 forbyr ikke trussler som blir rettet mot alminnelige nordmenn, store eller små, gamle eller unge).

Nordmenn som svarer på trussler, hån og hets "med samme mynt", kan få inntil 3 år i fengsel dersom de er over den kriminelle lavalderen. 

Mange norske barn og ungdommer har blitt truet og trakassert i skoler og på gater som er dominert av §185-privilegerte ungdommer og deres medløpere. Det er ingen enkel sak å være et nedhysjet, norsk barn i en stor flokk av fremmekulturelle som kan true deg og øse hatefulle og foraktfulle ytringer ut over deg straks du viser deg på gata, i klassen eller i skolegården.

Adgangen som de vernede minoritetene har til å true og til å komme med trusler og hatefulle ytringer, har ikke alltid øket populariteten deres blant vanlige nordmenn i nabolagene, og den har neppe fremmet integreringen. I strøk hvor de privilegerte og ustraffbare minoritetene og deres støttespillere får mobbe og dominere, har norske barn, ungdommer og familier funnet forholdene så sjenerende og vanskelige at de har flyttet. Rotløsheten og bitterheten sprer seg. Ghettoer med nye mobber og svenske tilstander danner seg.

Ulikhet for loven; er det en veg til fred, fordragelighet, lykke og velstand? Neppe!

Alle som vil, kan "hjelpe" de privilegerte med å skjelle ut de uprivilegerte og diskriminerte.  

Nordmenn får mobbe nordmenn.

Vi vanlige nordmenn, kvinner og menn, jenter og gutter, er en uvernet majoritet og kan hetses og mobbes verbalt av alle; også av våre egne landsmenn. § 185 er ikke til hinder for det. 

I alle befolkninger vil du alltid finne noen som vil refse, sjikaner og hetse de andre. (Arbeiderpartiet har blitt en sjikaneklubb, var det en som sa på radio for noen år siden.) Når man slutter seg til en mobb, (et "fellesskap"), minsker som regel frykten for å bli mobbet selv. Da er man ikke lenger et lite og sårbart individ, men en del av noe større; en del av en mobbende masse.

Mobbing og sjikane av folk flest har lenge vært politisk korrekt.

Man trenger oftest et påskudd for å mobbe. De mobbetrengte har latt høre fra seg gjennom presse og kringkasting. Vi vanlige nordmenn har blitt portrettert som hatere, som moralsk og sosialt mindreverdige, som nazister, rasister, homofobe osv.

Se det! Etter å ha dradd sine landsmenn ned i gjørma og gjort oss til syndebukker, står de mobbetrengte og politisk korrekte fortsatt fram og vil vise sin "godhet" ved å skjelle ut og hundse alle oss som verken har beskyttelse eller privilegier etter § 185.

Intet nytt under solen! I enhver befolkning vil du alltid finne noen som prøver å ta seg ut med å gå løs på syndebukker.

En del "politisk korrekte" nordmenn, politikere og "politikere in spe" har sluttet seg til såkalte "hjelpeorganisasjoner" eller "godhetsorganisasjoner". Gjennom disse organisasjonene kan mer effektivt sabotere samfunnet og hetse og sjikanere nordmenn flest. Små og store aktivister og folk fra "godhetsorganisasjoner" som NOAS, AUF, KrF, AP, SV, MDG, Amnesty International osv. deltar ivrig med  nedrakking og fordømmelser, på TV og i aviser. 

(NOAS er forresten en forkortelse og et kodeord for Norsk Organisasjon for Flyktninger og Asylsøkere. Det er en norsk "godhetsorganisasjon" som begrenser sin "godhet" til bare å gjelde mennesker fra andre land enn Norge).

De hundser og hakker på oss for liksom å "hjelpe" minoriteter som er nevnt i § 185 a-e.

Det var forresten "godhetsorganisasjoner", norske og internasjonale (inkludert politiske "godhetspartier" og FN),  som i sin tid fikk Stortinget til å vedta noe så dumt og ødeleggende som § 185.

De korrekte i ideelle og profesjonelle "godhetsorganisasjoner" sier naturligvis at deres organisasjoner driver sin virksomhet for å hjelpe minoriteter.  Det sier de først og fremst for å beholde sin godhetsmaske. Den bringer dem mye penger og store tilskudd fra staten hvert eneste år. "Godhet" med utskjelling av vanlige  skattebetalere er en big, statsstøttet business.

Trusler og hets kan iallfall bli rettet mot dem som måtte våge å peke på at hatparagrafen utsetter nordmenn flest for diskriminering og for dyp og ødeleggende urett.

Jeg tror forresten ikke at "de korrektes" utskjelling av vanlige nordmenn er til fordel for minoritetene i det lange løp.

Toleranse må til

Bør hatparagrafen innskjerpes - med straffetrusler rettet mot alle og enhver? Nei! Det som trengs er mer toleranse, og det er ikke bare oss vanlige folk som må vise toleranse.

Også våre nye landsmen, politisk "korrekte" nordmenn og våre "godhetsorganisasjoner" (Stortinget inkludert) må vise oss vanlige nordmenn og våre barn større forståelse og toleranse; toleranse for vår tilstedeværelse og for våre meninger og ytringer. Når vi ytrer oss og kommer med små pip om rettferdighet og likhet for loven, må de ikke bare sette seg på sin høye hest (f. eks. § 185), for så å vise sin overlegenhet ved å håne oss eller ved å skjelle oss ut.

Vi må alle kunne leve våre liv og si vår mening i et trygt samfunn med likhet for loven; uten å bli diskriminert og uten å bli truet med straff når vi ytrer oss.

Den nedrakkingen av nordmenn og det norske som § 185 åpner opp for, kan forresten sees på som en del av "de politisk korrektes" store prosjekt, Vårt nye Vi. Med nedrakking og hundsing skal folkesjelen og norgesidentiteten vår brytes ned. Deretter skal vår nye identitet, Vårt nye Vi, bli podet inn i oss. 

Politikerne og myndighetene er langt på veg handlingslammet

§ 185 gjelder også for politikerne og myndighetene våre. De er ikke hevet over loven, men må rette seg etter den. Hatparagrafen, som de har vedtatt (på oppdrag fra FN), har delvis kneblet også dem. De må vokte seg vel for å si noe, eller foreslå noe, som kan ramme utlendinger eller andre som har vern og privilegier etter hatparagrafen. 

Politikerne på Stortinget har med sine lovvedtak malt seg inn i et hjørne. De er bundet av loven som de selv har vedtatt. Dermed har de tapt noe av sin adgang til å ytre seg fritt i tilfelle de, mot formodning, vil prøve å få mer kontroll over visse "vernede minoriteter" som vokser temmelig raskt. 

Å sitte fanget i sin egen felle kan skape aggresjon.

Aggresjonen blir kanalisert i en viss retning

Det er økende aggresjon i samfunnet, og det ser ut til å være politisk korrekt at man i de "toneangivende" og privilegerte kretser skal la aggresjonen gå ut over oss vanlige nordmenn. Vi er fritt vilt, uten vern etter § 185.

Ja, hatefulle ytringer gir utløp for aggresjon. Slik aggresjon blir styrt av i en viss retning av "hatparagrafen". Den har etablert følgende "ordning" i Norge:

Ingen kan offentlig, eller i andres nærvær, gi utløp for aggresjon i form at "hatefulle ytringer" rettet mot noen med vern og privilegier etter § 185.

Alle kan, offentlig og i andres nærvær, uten hinder av hatparagrafen, gi utløp for sin aggresjon med hatefulle ytringer rettet mot vanlige norske kvinner og menn, jenter og gutter.