AP-formann, Jonas Gahr Støre, slår til med tåketale og løgn på
selveste julaften. Han er ute i et viktig ærend. Det er barna og de unges
identitet han er ute etter. Den vil han bearbeide etter egen og Aps smak og
behag. Han tar løgnen i bruk. Denne gangen er det i første omgang Norge han
lyger om:
Her får vi vite at Norge, vårt land, var og er et vi. Det var
og er det jo ikke. Støres usannheter og svada er utgangspunkt for manipulering
og lureri. Massemedia reagerer nesten aldri på slikt sprøyt, men gjengir det
helt ukritisk. Vi andre har jo også i
alle år vært vant til slik svada fra kjente politikere får stå helt uimotsagt,
dessverre.
Mange av oss vil likevel ha en følelse av at det er noe galt og hjernebedøvende ved utsagnet til Støre. Utsagnet er jo egentlig et merkelig
vrøvl. Vi er nok vant til at politikere misbruker ordet Norge. (F. eks, når de sier: Norge fører fredssamtaler med Taliban). Men vi vet jo alle at Norge egentlig er et land med fjell og fjorder, daler, bygder
og byer osv. Norge er noe virkelig noe, og noe konkret noe.
Nå vil jo Støre, sin vane tro, som de fleste politikere i AP
og SV, ofte distansere seg fra det konkrete og virkelige. De liker best å
operere med uklare, abstrakte eller vill-ledende begreper som gir dem anledning
til å vrøvle og manipulere på et mer «høyverdig» plan. Norge har derfor ifølge Støre blitt til et vi, og det er blitt til et særdeles diffust vi.
Støres artikkel i Aftenposten er som tatt ut av en lærebok i
manipulering. Punkt 1 for en manipulerende politiker er å servere løgner og
halvsannheter på et beleilig tidspunkt, gjerne etter en passe dose skryt, til et
publikum som ikke skal regne med at de skal bli bedradd. Julaften er et
beleilig tidspunkt. Da har de fleste «latt garden falle» og er fredsæle,
godslige og medgjørlige.
Støres innlegg var å finne på Si:D-siden som er Aftenpostens
side for barn og ungdom. Det er først og
fremst barna og de unge han henvender seg til. Barna, de unge, troskyldige og
uerfarne har alltid vært lettere å manipulere enn voksne med lang erfaring fra
livets skole.
AP-formann Støre har selvsagt sine baktanker med sine
forunderlige formuleringer, og blant tillitsvalgte og tilhengere i AP og SV vil
nok formannens kodetale - eller retorikk som de kaller det - vekke både
beundring, respekt og fryd. For de skjønner koden; de skjønner godt at Støre
ikke mener at vårt land er blitt til et vi, og de skjønner at han med sin
dobbeltkommunikasjon har til hensikt å forføre både de unge og andre som måtte
lytte til hva han har å si.
Budskapet som Støre på fordekt vis prøver å lirke inn i barna,
de unge og andre er dette: Som en følge av masseinnvandringen har alle vi som
bor i Norge fått en større og bedre identitet, et «større vi». Barna tror det
kanskje.
På det underforståtte og halvbevisste plan får Støre med sin
påstand om et forstørret vi, også kommunisert at den identiteten vi hadde før,
eller allerede har, var og er forholdsvis liten og stusslig. Ikke mye å ta vare
på. Barna tror kanskje det også.
Det er den såkalte «venstresidens» gamle prosjekt «vårt nye vi»
dette dreier seg om. Prosjektet er et forsøk på å omkalfatre identiteten og
sjelslivet til flere millioner av oss nordmenn.
«Vårt norske vi», vår grunnfestede og uforfalskede norske identitet, som
vi har i vårt innerste indre, skal vekk. Den skal erstattes med «vårt nye vi»,
en ny identitet som Hylland Eriksen, Per Fugelli og flere andre ideologer på
«venstresiden» har klekket ut for oss.
Jeg har skrevet en del om «vårt nye vi» tidligere. Det
viktigste trekket ved den nye identiteten er at hengivenheten til og
samfølelsen med far, mor, søster, bror, land, folk og norsk kultur skal elimineres
eller svekkes kraftig. I stedet skal vi øves opp til en identitet som sikrer
hengivenhet til abstrakter og AP-koder. Se mer om dette her. Den identiteten AP byr på, er
ikke mye å samle på, etter min mening. De fleste av våre nye landsmenn vil
sikkert også ha visse motforestillinger mot å la tåkete abstrakter og
uforståelig svada bli kjernen i deres innerste indre.
Det har også vist seg at vår gode gamle norske identitet var
mer seiglivet enn mange hadde trodd. «Venstresidens» prosjekt for ombrekking av
befolkningens sjelsliv, kan stå i fare for å stoppe opp. For å redde
situasjonen griper raddissene fra «venstre» som vanlig, til skjuleri. Vår sunne
norske identitet skal bekjempes, korrumperes og omkalfatres i det skjulte;
helst uten at vi blir det bevisst.
«Toneangivende kretser» i AP og SV har derfor i det siste
begynt å dekke til sine nokså åpenlyse angrep på vår norske identitet ved å bruke
et nytt navn på prosjektet sitt.
Det gamle navnet, «vårt nye vi», røpte altfor tydelig en
motsetning til «vårt gamle og gode vi». Det ble for tydelig at «vårt nye vi»
skulle overta plassen til vår gamle identitet, og at den skulle skrotes og
fjernes. Det prangende, og til dels alarmerende navnet, «vårt nye vi», kunne
føre til at folk begynte å ane at deres innerste indre var under angrep, og da ville
de bli vanskeligere å manipulere. Den
som skjønner hva som foregår, er ikke alltid så lett å lure.
«Venstresiden» har derfor endret sin retorikk. Med sitt nye
snakk om «et utvidet vi» el.l. vil de skjule at deres identitetspolitikk er
tukling med og et forsøk på nedkjemping av vår rotfaste norske identitet.
Navnet, «et større vi», «vårt utvidede vi» el.l. skal få oss til å tro at vi kan
få beholde vår norske ID som før. Vi skal bare få en rekke nye identiteter i
tillegg; liksom. Sammenføringen av gamle og nye identiteter - til «vårt store,
utvidede vi» som vi alle skal bekjenne oss til, skal likevel ikke kunne sies å føre
til noe «nytt vi» eller til noen endring av den trygge norske identiteten som vi
allerede har. Tro det den som vil! Jeg tror det ikke.
Jeg sier forreste ikke at det er noe galt med identiteter
som ikke er norske. Identiteten til de fleste svensker, dansker, polakker eller
folk fra andre land kan være ok. Men la svenskene få være svensker med god
samvittighet, la danskene være dansker, la polakkene være polakker og la oss
nordmenn få være nordmenn. Denne evige, fasistisk pregede og løgnbaserte tuklingen
med folks selvoppfatning, bør vi bli fritatt for.
Forakten for det typisk norske, og for alminnelige nordmenn og for vår norske ID
er dessverre likevel så inngrodd i AP og SV at vi kan se helt bort fra at de
noen gang vil respektere oss vanlige nordmenn og det vi står for. Represalier,
beskyldninger og fordømmelser fra den politisk korrekte «eliten» på
«venstresiden» vil vi fortsatt jevnlig bli utsatt for. Om de ikke får tukle,
manipulere og behandle oss vanlige undersåtter som annenklasses og umælende objekter,
vil det gå ut over deres
egen identitet og selvfølelse. (Se nedre del av innlegget "Ikke nødvendig med ny ID for alle?")
Ferske eksempler på den såkalte «venstresidens» vrede fikk
vi ved juletider. Kulturminister Linda Hofstad Helleland, som bruker Facebook,
var frekk nok til å legge ut et bilde av seg selv - i bunad og foran et juletre
- på lille julaften. «Vær stolt av det norske», skrev hun. Hun kom også med
upassende ord som brunost, kvikklunsj, våre gode norske juletradisjoner,
kristen tro, det typisk norske og grøt. Dette virket som en rød klut på de utrolig
intolerante «liberalerne» og «globallistene» på «venstresiden». Hun ble sablet
ned av de «rett-troende» på sosiale media og i pressen.
Vår store tåkefyrste og formann, Jonas Gahr Støre, er
forresten ikke den eneste som er ute etter de lille og troskyldige barnas sjel
ved juletider. På en barneskole i Stavanger fikk ikke barna lov til å si norske
ord som julelykt og julenisse.
Men de fikk lov å nynne:
Hm, hm!
Sakset fra Aftenposten