mandag 18. april 2016

Grunnloven får status som kodetale

(Se også artikkel av professor Eivind Smith i Dagbladet 21.2.2015, side 58).

Noen av stortingsrepresentantene våre vil ha Stortinget til å gi grunnlovsbestemmelser som bare de selv fullt ut skal forstå.

Stortingets konstitusjons- og kontrollkomite, under ledelse av Martin Kolberg (AP), har et grunnlovsforslag til behandling. Blir det vedtatt, vil det gi Stortinget vide, vage og for «utenforstående» nokså ubegripelige fullmakter.

Professor Smith kaller forslaget en generell klausul om unntak fra Grunnlovens bestemmelser. Han sier det er en kontroversiell nydannelse i vår konstitusjon.

Ifølge det nye forslaget skal Stortinget kunne gripe inn i og tilsidesette eller innskrenke rettigheter etter grunnloven (f.eks. ytringsfriheten) når det «er nødvendig for å ivareta tungtveiende allmenne interesser». Grensene for Stortingets nye rett til å tilsidesette grunnlovsbestemmelser blir dermed svært vagt formulert.

Det blir vanskelig å si med sikkerhet hvor grensene for Stortingets makt skal gå. Men når nøden er størst, er som kjent hjelpen nærmest: Et forslag går ut på at stortingsflertallet selv skal få dra opp grensene for Stortingets makt etter den nye bestemmelsen.

Verken høyesterettdommere eller noen av oss andre skal helt ut kunne fastslå eller forstå hva den nye grunnlovsbestemmelsen skal bety. Det skal bare være Stortinget selv (stortingsflertallet) som med gyldighet skal kunne fortolke den nye bestemmelsen. Den blir en kodebestemmelse med adgang til full forståelse bare for en engere krets. De kan «holde andre utenfor» så lenge de vil, og de kan fortolke sin kodebestemmelse hvordan de vil og når de vil.

I medhold av bestemmelsen vil dessuten en hel rekke viktige paragrafer i vår gjeldende grunnlov hurtig og enkelt kunne bli gjort om til mer eller mindre diffuse paragrafer med uforståelig kodetale.

Forslaget går for en del ut på at dagens grunnlovfestede prosedyre for endringer i grunnloven kan settes til side og erstattes med et opplegg for mye hurtigere endringer. Stortingsflertallet vil kunne endre betydningen av mange grunnlovsparagrafer uten å revidere eller endre ordlyden i en eneste en av dem.

Det er nemlig foreslått at Stortinget skal få adgang til å begrense grunnlovsvernede rettigheter, ikke nødvendigvis bare med grunnlovsendringer, men fort og greit med enkle lovvedtak. Disse lovvedtakene, som vi kan kalle grunnlovsfortolkende lovvedtak, skal da bli retningsgivende og avgjørende for hvordan domstolene etterpå skal fortolke grunnloven. 

Stortinget, dvs. stortingsflertallet, får adgang til å fastsette hvordan domstolene skal fortolke viktige bestemmelser i grunnloven. Også den grunnlovfestede retten til å ytre seg fritt, vil de, som nevnt, kunne endre og begrense - ganske enkelt ved et lovvedtak med et simpelt flertall i Stortinget.

Dette er «underkommunisert» ifølge Professor Eivind Smith i Dagbladet 21.2.2015, side 58. Det har han selvsagt rett i.

De «toneangivende kretser» sine målrettede angrep på grunnlov, frihet og selvstendighet, er fremdeles «hysj, hysj». Hemmelighold og skjuleri, naboen til okkultismen, har lenge vært dyrket i de indre kretser på «venstresiden». 

Professor Smith sier også at det blir «mulig å grunnlovsfeste omfattende rettigheter på en slik måte at de ikke uten videre betyr det de gir inntrykk av å bestemme».

Det er fare for at stortingsflertallet, med en slik unntakklausul og tilnærmet blankofullmakt i hånd, etter hvert vil komme til å anse seg som temmelig allmektig. Et hurtig skrantende demokrati vil bli resultatet. I stedet for demokrati (folkestyre) vil vi få et styre som mer og mer ligner på styringen til «venstresidens» urgamle erke-ideal: «Den allmektige Østens Fyrste». Han er, blir og har alltid vært, både lovgiver og lovfortolker.


Det vil neppe komme noe godt ut av det nye grunnlovsforslaget.

Inge 21.2.15


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar