lørdag 19. mars 2016

Pinsevenner og tungetale

På grensen til det okkulte:

Tungetalen hos Pinsevennene kan også nevnes om eksempler på den evnen de meningsløse ord og uttrykk har til å vekke begeistring og ekstatisk samfølelse innenfor en viss krets.

Pinsevennene dyrker Den Hellige Ånd. De mener at de kommer i kontakt med denne ånden ved hjelp av tungetale.

På møter i pinsemenigheter kan medlemmer reise seg opp og ta ordet. De begynner gjerne med noen setninger på forståelig norsk, for så å gli over i en flom av abrakadabra, makaloa og annet uforståelig babbel. Dette blir kalt tungetale. Taleren eller talerne (det kan være flere samtidig) blir gjerne oppmuntret av tilhørerne med tilrop som «halleluja», «kitinji», «Ja! Ja!» og «I sannhet, ja!».

Medspillere i menigheten reiser seg også gjerne opp og «oversetter» tungetalen til alminnelig norsk slik at babbelet kan bli forståelig også for dem som ennå ikke har fått ånden over seg.

Etter slike seanser vil deltakerne ofte føle seg mindre fremmede overfor hverandre.  De har vært sammen om en nokså spesiell opplevelse og har på en måte utlevert seg og blottstilt seg for hverandre. All vanlig logikk og fornuft har de for en stund latt fare.


Seanser med babbel og tungetale kan ha en sterkt suggererende og inkluderende effekt. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar