onsdag 16. mars 2016

Grupper med forskjellig koder og forskjellig «sjargong», noen eksempler

I de fleste kretser hvor man har hemmeligheter og ikke liker at opplysninger eller avsløringer «lekker ut», vil man gjerne unngå altfor klare ord. Det kan være hensiktsmessig å hindre at «utenforstående» får full forståelse av det som blir sagt. Ikke lenge etter sin debut som frontfigur for Arbeiderpartiet fikk sogar Jonas Gahr Støre kritikk fra LO-hold fordi han uttrykte seg for klart. (Det er noen år siden). 

Istedenfor klar tale kan man ty til tåketale, generelle vendinger, et utpreget diskret ordvalg, til underforståtte betydninger og til mer eller mindre godt kodede budskap.

Gutteklubben Grei har sine koder. Det samme har gutteklubben Slem. Gutta i motorsykkelklubben har sin egen «sjargong» og kan av og til fryde seg over at ikke alle helt forstår hva de snakker om.

De narkomane og narkotikalangerne i Oslo har sine vel innarbeidede kodeord: snø, pudder og strek for kokain; syre, firkant og frimerker for LSD og hest, hero og V6 for heroin. (Dette ifølge en stor reportasje om narkobransjens kodeord i VG 2.12.2014. Reportasjen bygger på opplysninger fra politiet). Driver man med lyssky virksomhet, kan det være helt nødvendig å bruke kodeord.

I mange fag- og forskningsmiljøer har man en «sjargong» eller et «fagspråk» med en overdreven bruk av forkortelser og fremmedord. De fungerer på mange måter som kodeord og er med på å holde de «ukyndige» utenfor i diskusjoner som kan dreie seg om vanskelige eller helt trivielle spørsmål.

I politiske miljøer er vill-ledende og forførende bruk av kodeord og kodetale nærmest en æressak og meget utbredt. Det kommer vi tilbake til etter hvert.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar